Annonse
Applaus: Fire politiske mimrekvarter med Kjell Magne Bondevik, Kristin Halvorsen, Carl I. Hagen og Odd Einar Dørum.  Foto: kpr

Arendal by night: Politisk «husker du», DJ Bårdi og anstendig politikk

Vanligvis er vi som jobber i media skarpe i pennen, harde på tastaturet og enkelte ganger nådeløst kritiske til politikerne våre. Det skal vi være.

Men summa-summarum er norske politikere en gjeng med ganske så bra folk. Det kan det være greit å minnes om innimellom.

Og de jobber når de er i Arendal. De møter folket. Vel, i alle fall mediefolk og organisasjonsfolk.

Som journalist på jobb i Arendal løper man gjerne rundt på ulike arrangement, og skriver hjem om noen av dem.

Politikerne løper fortere, tror jeg. Det er som om man mistenker Sveinung Rotevatn, Jette Christensen, Bent Høie og Jonas Gahr Støre for ha dobbeltgjengere. De – og mange flere – er over alt. Et par timer før partilederdebatten observerte jeg at Støre ble stoppet og intervjuet mens han var på joggetur.

Dessuten er de ganske flinke. Vel ikke alltid, da. Men de gjør sitt beste. Som regel. Og den beste debatten undertegnede var på denne uka, var det såkalte helsepolitiske toppmøtet.

Settingen var at fire profilerte helsepolitikere– helseminister Bent Høie, Arbeiderpartiets Torgeir Michalsen, Sps Kjersti Toppe og Olaug Bollestad fra KrF – møtte byråkrater, organisasjonsfolk, forskere og helsearbeidere til debatt om prioritering. Grepet med å dele debatten inn i tre bolker, der et knippe på fire fagfolk eller eksperter ble skiftet ut for hver bolk, mens politikerne ble stående, gjorde at debatten ble brettet ut og stadig fikk inn nye perspektiver.

Resultatet ble en svært god debatt. Fagfolkene gjorde politikerne gode. Men det må sies at de fire politikerne i over halvannen time turnerte spørsmål som er svært alvorlige og nærmest umulige å ta stilling til. Prioritering i helsevesenet handler til sjuende og sist om hvem man skal prøve å la få leve og hvem man skal gi slipp på.

Og selv om det er massevis å ta tak i i norsk helsevesen, noe som også ble behørig påpekt i debatten, så ble jeg litt stolt etter den debatten. Dette var folkevalgte som mente alvor og som ville noe.

Disse politikere fortjener kred for anstendig og godt arbeid – ikke terningkast for kvikke kommentar.

Kvikke kommentarer var det uansett nok av under seansen «Partilederdebatten før partilederdebatten«. Her hadde klima-PR-byrået Footprint samlet fire profilerte ex-partiledere til mimredebatt. Venstres evige sliter Odd Einar Dørum, den abdiserte Frp-kongen Carl I. Hagen, Kristelig Folkepartis siste statsminister, Kjell Magne Bondevik og SVs evigunge dronning Kristin Halvorsen. Og som seg hør og bør, hadde man hanket inn NRKs Magnus Takvam til å kommentere.

Det manglet noen. Arrangørene hadde prøvd å finne en gammel leder fra Arbeiderpartiet, men alle som er i live var opptatt med å redde verden på en eller annen måte. Det samme var Høyres Jan Petersen.

Her satt både replikker og latter løst. Mye morsom «husker du»-mimring ble delt med et entusiastisk publikum. Men de gamle heltene snakket også mye om det ensomme ansvaret man har når man er lederen på toppen av en stor organisasjon.

Selvsagt ble det mimring om gamle debatter og politiske slag. Om36,9 og Sentrumsregjeringen. Om Carl I Hagens tv-tekke og om Dørums kamp mot Sponheim. Om Kristin Halvorsens hersketeknikker og om forberedelser til store debatter.

Og selvsagt om den deilige følelsen av å «vinne ordskiftet». Som de fleste erkjente gjerne skjedde når en av motstanderne gjorde det dårlig.

«DJ Bårdi»: SVs Bård Vegar Solhjells alter ego spiller opp.

De ville ikke gi råd til sine etterfølgere. De vet at det kan bli oppslag og støy dersom den eldre garde mener for mye om de som styre skutene nå.

Vel, Carl I. Hagen klarte ikke dy seg. Han mener Frp og Siv Jensen burde ta grep i siste budsjett før neste stortingsvalg for å sette småpartiene – som han fortsatt konsekvent kaller KrF og Venstre – på plass:

– Lag budsjett etter eget hode og egen politikk, var rådet fra Hagen. Ikke tenk på hva småpartiene vil kunne bli med på eller ikke.

– Si til KrF og Venstre at dere kan flytte på 1 milliard i dette budsjettet akkurat slik dere ønsker. Men ikke ett øre mer! Så skal vi se om de våger å kaste regjeringen et år før valget, sa Frp-ringreven.

Ingen av opposisjonspartiene vil være lystne på å danne regjering da, ifølge Hagen. Og hvis de faktisk gjør det, og kaster regjeringen, vil Fremskrittspartiet stå mye sterkere i valgkampen. På denne måten kan Frp profilere egen politikk og si tydelig fra til småpartiene, mener Hagen.

Så får vi se om noen fortsatt lytter til ham da. Magnus Takvam syntes i alle fall det var en forfriskende tanke».

Arendal før partilederdebatten er som å være i en storby før VM-finalen i fotball. Alle restauranter, puber, bakerier og kaffesjapper sender «debatt på storskjerm». Og alle organisasjoner, partier, foreninger og lag har «debatt-vorspiel og –nachspiel».

Jeg var også på bar og så debatt-finalen på storskjerm. Og da Audun Lysbakken utbasunerte at den tidligere rødgrønne finansministeren hadde skapt minst en million arbeidsplasser og dratt en halv verden ut av fattigdom «da vi satt i regjering», så kunne vi høre et dypt og hjertelig «Yes! Den satt» fra en stol rett foran tv-skjermen. Det er ingen som kan si at Kristin Halvorsen ikke har humor.

Kanskje valgte den tidligere finansministeren og SV-lederen akkurat den baren for å se debatten, på grunn av DJ-en som sto for musikken i etterkant?

Ingen ringere enn SVs nesteleder og tidligere regjeringskollega Bård Vegar Solhjell spilte opp til dans og moro.

Vel, ingen kalte ham Solhjell her. Torsdag kveld gikk han under navnet «DJ Bårdi». 

De kan litt av hvert, norske politikere. 

Arendalsuka by night: Alle er på bar å ser debatt på storskjerm. 
Annonse
Annonse