Omkamp om offentlig pensjon

Etter sju års stillstand seiler ny offentlig tjenestepensjon opp som et av de potensielt store temaene under vårens tarifforhandlinger.

Mens ansatte i privat sektor for lengst har blitt omfattet av nye pensjonsordninger, ble pensjonsreformen bare delvis gjennomført i offentlig sektor etter at forhandlingene brøt sammen i 2009.

I år har imidlertid de store arbeidstakerorganisasjonene tro på at tiden er moden for å restarte forhandlingene.

– Det er stor sannsynlighet for at pensjonstemaet kommer opp under vårens oppgjør, men om vi blir ferdige i år er en annen sak, sier Mette Nord, leder i Fagforbundet og LO Kommune til NTB.

Vil innkalle

Sekretær i LO Stat, Dag Westhrin, Unio-leder Ragnhild Lied og leder i YS-kommune Erik Kollerud deler synet på at partene er nærmere nye forhandlinger enn på mange år.

– Hvor langt man vil klare å komme er uklart, men jeg tror det er elementer i en ny pensjonsordning som kan avklares i årets oppgjør, sier Kollerud.

– Vi venter på signalene fra arbeidsministeren, men har tro på at det blir oppstart i år, sier Westhrin.

Arbeids- og sosialdepartementet oppgir i en SMS til NTB at arbeidsminister Anniken Hauglie (H) snarlig vil innkalle partene til et møte for å avklare en tidsplan for den videre prosessen.

Påslagsordning

Rett før jul i fjor fikk statsråden en rapport med utredninger av nye mulige pensjonsordninger utført av en arbeidsgruppe i departementet.

Ifølge rapporten bør en ny pensjon i offentlig sektor utformes som en såkalt påslagsordning, en type hybridordning med kjønnsnøytrale regler for opptjening og utregning av årlig pensjon.

Det anbefales videre at alle år i jobb skal gi opptjening, og at dagens AFP-ordning som tidligpensjon må avvikles til fordel for en ny og fleksibel AFP-ordning der pensjon og inntekt kan kombineres uten avkorting.

Bedre prosess

Arbeidstakerorganisasjonene kaller rapporten et utgangspunkt for videre forhandlinger, men mener den har klare svakheter.

– Kjønns- og likestillingsperspektivene er for dårlig utredet. Det må også komme en bedre løsning for dem som må gå av ved 62 år enn det som er skissert, sier Dag Westhrin.

Unio-leder Ragnhild Lied sier en ny tjenestepensjon både må ivareta de som ikke klarer å stå i jobb fullt ut, og de som har tatt lang utdanning og dermed har en kortere yrkeskarriere. Denne gruppen, som er stor i offentlig sektor, vil tape på en ordning der alle år teller, ifølge Lied.

De unge taper

At det har tatt hele sju år å komme i gang igjen med forhandlinger, handler om flere forhold, mener Erik Kollerud.

– Det at man var såpass nær en løsning som man var i 2009 og likevel ikke evnet å komme i mål, gjør nok at man har trengt tid for å klare å mobilisere igjen. Det har tatt tid å få dette til å modne og til å komme fram til en felles forankring, sier han.

At dagens offentlig tjenestepensjon for hvert år som går blir en dårligere ordning for de yngste arbeidstakerne på grunn av levealdersjusteringene, har også økt presset på organisasjonene for å komme tilbake til forhandlingsbordet.

– Dagens pensjon er god for de godt voksne, men ikke for de yngre. Vi er nødt til å sikre de at også de yngre får en god pensjon fremover, sier Mette Nord.