iran

Det er klondykestemning i Iran, men norsk næringsliv er forbeholdne, fastslår Hans Christian Brodtkorb, Norge-sjef i advokatfirmaet DLA Piper, som har seminar for norske bedrifter i Oslo torsdag. På bildet Irans president Hassan Rouhani i et hjertelig møte med Tysklands utenriksminister Frank-Walter Steinmeier i Teheran i begynnelsen av februar.

Stor internasjonal interesse for Iran, men norske bedrifter nøler

Det nyåpnede Iran opplever nå stor interesse fra utenlandske investorer. – Nordmennene henger etter, mener Norge-sjef Hans Christian Brodtkorb i advokatfirmaet DLA Piper, som driver bedriftsrådgivning i over 30 land.

Publisert Sist oppdatert
Atomavtalen og sanksjonslettelsene mot Iran har åpnet et nytt marked med over 80 millioner mennesker. Samtidig har reformkreftene, som ønsker ytterligere økonomisk liberalisering og handel med utlandet, vind i seilene etter brakseieren i valget på ny nasjonalforsamling nylig.

Seniorforsker Sverre Lodgaard ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI) mener at utviklingen åpner opp for mange muligheter, men at det også er fallgruver å ta hensyn til.

Torsdag holder advokatfirmaet DLA Piper Norway et seminar om muligheter og risiko for norsk næringsliv i Iran.

Klondykestemning

– Det er klondykestemning i Iran, men mens italienere, franskmenn og tyskere strømmer til landet, er nordmenn mer forbeholdne, fastslår Brodtkorb.

Han viser til at EUs handel med Iran er anslått til 276 milliarder kroner de neste to årene som følge av at sanksjonene er hevet.

– Norske selskaper står ikke fremst i køen for å komme inn i det iranske markedet, men Iran bør være svært interessant for oss. Iran har en stor olje- og gassektor, og er også store innen marine næringer. Infrastruktur, veianlegg og energi er andre områder vi kunne hevde oss godt på, fastslår han.

Innovasjon Norge opplyser at de ikke har hatt mye pågang fra norske selskaper etter at sanksjonene ble opphevet tidligere i år.

Statoil stengte sitt kontor i Iran i 2013 som følge av sanksjonsregimet og har ingen aktivitet i landet i dag, forteller Knut Rostad, informasjonssjef for Statoils intensjonale drift- og leteaktiviteter.

– Vi kommenterer ikke strategiske vurderinger av nye markeder, sier Rostad.

Brodtkorb sier beregninger viser at Iran vil trenge 8. 600 milliarder kroner i investeringer i infrastruktur de neste ti årene hvis landet skal komme opp på et internasjonalt nivå.

Økonomiske reformer

NUPI-forsker Lodgaard sier at valgresultatet sist helg gir utsikter til økonomiske reformer, som han mener i stor grad dreier seg om å dytte Revolusjonsgarden ut av den økonomiske sektoren.

– Da sanksjonene mot Iran begynte å gjelde i 2006 og internasjonale selskaper måtte trekke seg ut, rykket Revolusjonsgarden inn som økonomisk aktør. Det førte til mye korrupsjon, forteller Lodgaard.

– Nå ønsker president Hassan Rouhani å få Revolusjonsgarden tilbake til det de opprinnelig var satt til, nemlig å beskytte revolusjonen. Han forsøker dessuten å få gjennom ny lovgiving for å fremme internasjonale investeringer.

Lodgaard mener alt tyder på at Iran er oppsatt på å følge opp atomavtalen slik at de får økt det internasjonale engasjementet i sin økonomi.

– Men avtalen har også sine motstandere – både internt i Iran og utenfor, som i USA og Israel. Det er usikkert hva som vil skje med en ny president i USA, men selv om USA skulle trekke seg fra avtalen, kan både Iran og EU velge å holde fast ved den, sier Lodgaard.

Lodgaards råd til norske bedrifter som ønsker å gå inn i Iran, er å holde seg unna politiske aktører, særlig bør man sky Revolusjonsgarden, mener han.

– Ingen må glemme at norske regler gjelder ved handel med Iran, sier Brodkorb.

Powered by Labrador CMS