Stortingsvalget 2017

Det kan bli fire dramatiske år på Stortinget, mener Aslak Bonde.

Et mer­ turbulent Storting

Det kan bli fire dramatiske år på Stortinget. Blir det såkalt borgerlig flertall er det stor sannsynlighet for at Krf vil kaste en blå/blå regjering i løpet av neste år. Og SV kommer ikke til å bli like føyelige nå, som de var i den rødgrønne regjeringen.

Publisert Sist oppdatert

Aslak Bonde er frittstående politisk analytiker, og skriver fast for Dagens Perspektiv. Les flere av hans innlegg her.

ANALYSE

Det blir målfoto. Tidenes mest intense og langvarige valgkampinnspurt har ført til at Arbeiderpartiet er kommet lenger bak i feltet, at SV har kommet seg litt fremover og at Senterpartiet fortsatt ser ut til å lede. Dersom man deler inn partiene i lag, har dagens fire styringspartier antagelig hentet inn litt av forspranget til opposisjonspartiene.

Likevel er det ikke riktig å si at Erna Solbergs sannsynlighet for å forbli statsminister er vesentlig øket. Ettersom alt står og faller på hvilke småpartier som faller over og under sperregrensen, er det rett og slett ikke mulig å si noe mer sikkert i dag enn for fem uker siden om statsministerspørsmålet. Rødt, MdG, Venstre og Krf ligger alle så nær fireprosents-grensen, at det ikke er mulig å si noe som helst kvalifisert om sannsynligheter. Ikke bare må man ta hensyn til feilmarginene i meningsmålingene, det kan også bli en del taktisk stemmegivning på mandag, og det kan slå vilkårlig ut.

Kanskje blir det ikke så mye å si mandag kveld heller. Dersom MdG havner på vippen, kan vi fastslå at dagens regjering ikke får fortsette, men vi kan ikke være hundre prosent sikre på at Miljøpartiet vil gi makten til Aps leder. Partiet har gjort et poeng av at det er blokkuavhengig, og det innebærer at det må forsøke å få Erna Solberg og Jonas Gahr Støre til å konkurrere om å lage en best mulig klimapolitisk plattform.

Statsministeren og hennes utfordrer har begge sagt at de ikke vil være med på en slik konkurranse. De har i valgkampen utelukket et bredt formalisert samarbeid med MdG, men det er ikke sikkert det vil bli så lett for dem å være like steile etter valget. Da vil nemlig MdG forsøke å alliere seg med de andre miljø- og klimapartiene for å få dem til å sette press på Ap og Høyre. SV og Venstre kommer i klemme fordi de verken vil svikte miljøet eller ødelegge for sine foretrukne statsministerkandidater.

Hvordan dragkampen om klima blir, avhenger både av de tre partienes styrke og av hvordan stortingsgruppene deres blir satt sammen. Konflikten trekkes frem her for å illustrere et mer generelt poeng: At det kommer til å bli mange nye konfliktlinjer på det nye Stortinget og at klimaet for å gjøre kompromisser antagelig blir dårligere.

I de siste ukene har den antatt økende turbulensen på Stortinget stort sett vært knyttet til Rødt og MdG. Mange har lurt på hvordan Ap skal forholde seg til disse to partiene, dersom de kommer på vippen. Det blir helt sikkert vanskelig, men det er mulig å se for seg ulike avgrensede avtaler. Det kan bli vanskeligere for Jonas Gahr Støre å få til et regjeringssamarbeid med Audun Lysbakken og hans folk.

SV nå kommer nemlig til å være et helt annet enn det Støre lærte å kjenne i den rødgrønne regjeringstiden. Kristin Halvorsen hadde i praksis ingen farlige konkurrentpartier på utsiden av seg. Hver gang hun og den øvrige partiledelsen inngikk vanskelige kompromisser med Ap, var det noen på partiets venstreside som murret. Men de kunne ikke vise til at noen velgere gikk til Rødt eller MdG i protest mot høyreavvikene. Dermed hadde de lite å stille opp med i de interne dragkampene.

Denne gangen kommer Rødt og MdG høyst sannsynlig til å være representert på Stortinget og de vil ikke la en eneste anledning gå fra seg til å fortelle SVs velgere at ledelsen på nytt er i ferd med å kompromisse bort partisjela. SV kommer til å bli harde som flint i forhandlingene med Ap og Sp.

Turbulensene som oppstår på Støres side av den politiske skillelinjen kan imidlertid bli små mot de som kommer, dersom dagens fire maktpartier sikrer seg nytt flertall. Spesielt hvis Kristelig Folkeparti kommer på vippen.

Frem til nå er det blitt lite omtalt at Krfs landsstyre faktisk har pålagt partiet å jobbe for en annen regjering enn den vi har i dag. Det har ikke blitt spesielt mye oppmerksomhet om det faktum at Venstre og Krf driver valgkamp for en regjering som aldri kommer til å se dagens lys.

Ved starten av valgkampen kunne regjeringens to samarbeidspartier med en viss rett hevde at det var mulig å tvinge Erna Solberg til å ta dem inn i regjering og kaste ut Frp. Dersom de to småpartiene til sammen var blitt større enn Frp, kunne de argumentere med at det nå var deres tur til å være med å styre. Dersom Solberg i en slik situasjon ville ha insistert på å beholde Siv Jensen i regjering, ville de ha sagt at hun bevisst valgte dem bort og dermed tvang dem til å sette inn Jonas Gahr Støre. En slik troverdig trussel ville antagelig ha ført til at vi fikk en ren Høyre-regjering.

Nå skal det skje et under den siste helgen for å sikre at Venstre/Krf blir like store som Frp. Det mest sannsynlige nå er at Siv Jensen styrker sin og partiets posisjon i regjeringen. Det er også utelukket at Frp gjør et så dårlig valg at det selv trekker seg ut.

Venstre og Krf kommer allerede tirsdag eller onsdag til å innse at deres foretrukne regjeringsalternativ ikke blir noe av. Venstre kan velge mange ulike alternativer i en slik situasjon, men Kristelig Folkeparti er låst av sitt eget landsstyre og landsmøte. Knut Arild Hareide kan ikke regjere med Frp og han har gitt et løfte til velgerne om at han vil ha en annen regjering.

I klartekst betyr det at han er nødt til å forberede seg og partiet på at Krf etter hvert blir med på å felle Høyre/Frp-regjeringen. Grunnlaget for en slik beslutning må beredes fra første stund. Det blir enda viktigere enn i valgkampen å få frem hvordan Frp besudler Solbergs regjering.

Det blir mye krangling, mange tøffe dragkampen og høy sannsynlighet for regjeringskrise innen et år.

Powered by Labrador CMS