Fremtiden ER her

Det som i sin tid begynte med dampmaskiner, og fortsatte med masseproduksjon basert på elektrisitet og deretter en gradvis introduksjon av roboter og automatisering på 1970-tallet, er nå blitt «smart og digitalisert industri». Også her i landet.

Norsk Industris høstkonferanse i 2016: «Agora: Industri Futurum», ble vår største møteplass noensinne. Den viste med all ønskelig tydelighet at industriens kvinner og menn vil videre.

Industrien i endring

Hva forårsaker endringene i industriell produksjon? Først og fremst handler det om at barrierebrytende teknologi tas i bruk i stor skala. Vi snakker om en høyteknologisk industriproduksjon som gir stor merverdi, både for verdensledende industriprodusenter og for forbrukerne.

En ting er produksjon av digitale tjenester, noe helt annet og langt mer avansert er digital produksjon av fysiske varer.

Det kompetansenivået som behøves, er i seg selv en driver for fagmiljøene knyttet til forskning og universiteter.

Kontinuerlig omstilling

Den pågående digitaliseringen av industrien kan sees på som en naturlig oppfølging av den innovasjon og omstillingsevne som industrien – ikke minst i Norge – alltid har vært opptatt av.

Det sier seg selv at et lite land som Norge alltid må være «best i klassen» for å vinne kontrakter og sikre fremtidig beskjeftigelse. Det er ikke godt nok å bli nummer to i en global anbudskonkurranse.

Det vet man hos Kleven, som nylig sikret seg kontrakten på å bygge to topp moderne nye Hurtigruteskip.

De konkurrerte om oppdraget med 11 andre tilbydere fra flere land.

Kleven har flyttet hjem sin sveiseproduksjon fra Polen. Denne trenden ser vi også hos andre industrivirksomheter.

Hjem til Norge

Stadig flere norske bedrifter flytter hele eller deler av produksjonen sin hjem fra lavkostland. Berry Alloc i Lyngdal og Sapa Magnor er to av bedriftene som har gjort akkurat dette.

Da bedriftene forlot Norge, ofte i stort tempo, var mye av forklaringen det høye norske lønnsnivået.

Den teknologiske utvikling er imidlertid i ferd med å gjøre dette problemet mer marginalt for mange. I løpet av få år, har dessuten kostnadene ved å produsere i Kina blitt tredoblet. Dette forklarer mye av den retur til Norge som vi ser blant industribedrifter, senest presentert i VG i et stort oppslag 4. januar 2017, i sin helhet viet bedrifter som flytter hjem igjen.

Av 12 bedrifter som flyttet fra Agder for få år siden, er tre nå hjemme igjen, mens ytterligere fem har planer om det samme. Automatisert produksjon, produktutvikling, nærhet til produksjon, enklere administrasjon og logistikk blir også trukket frem som faktorer for å flytte tilbake til Norge. Pluss – selvsagt – topp nivå på norske operatører.

Hvorfor innovasjon?

Norges langsiktige produktivitetsutvikling avhenger av at norske virksomheter er med på å flytte den globale teknologifronten fremover gjennom innovasjon av nye produkter, tjenester, produksjonsprosesser, organiseringsmåter og/eller ledelsesformer.

Norsk økonomi har lagt bak seg en gullalder. Nå er det tøffere økonomiske tider.

Inntektsveksten stopper opp. Utgiftene til helse, pensjon og migrasjon øker. Norsk vekstevne avhenger av arbeidsinnsats og produktivitetsutvikling.

Da er det åpenbart at vi ikke kan leve med svakere vekst i produktiviteten enn sammenlignbare land. Vi har utfordringer å håndtere. Veien fremover krever omstilling. I så vel privat som offentlig sektor. Eksportindustrien omstiller seg daglig, nå må resten av Norge også gjøre det samme!

Stein Lier-Hansen

Administrerende direktør i Norsk Industri.