Dropper debatt etter hets

Det viser foreløpige tall fra en ny rapport om hatefulle ytringer på nett, som Likestillings- og diskrimineringsombudet la frem under sin årlige konferanse tirsdag. Rapporten er den første av sitt slag i Norge, og ombudet har blant annet undersøkt og analysert omfanget og ulike former for hatefulle ytringer i debattene på Facebook. Av rapporten kommer det blant annet frem at 54 prosent av tusen spurte Facebook-brukere, kvier seg for å delta i debattene på Facebook på grunn av den negative tonen og ytringene som florerer på nettforumet. 61 prosent av de som avstår fra debatten på grunn av tonen og ytringene er kvinner. Assisterende generalsekretær i organisasjonen Skeiv Verden, Nina Bahar, har selv blitt utsatt for grov hets over Facebook. Hun er glad for at LDO har kartlagt omfanget:

– Selv om hat og hets på ingen måte er et nytt fenomen, preger sosiale medier det offentlige debattklimaet. Det er behov for langt mer forskning om hvordan det påvirker det offentlige ordskiftet og hvem som har ansvar for å hindre at det utgjør et demokratisk problem. Jeg er glad for at LDO har gjennomført en omfangsrapport som forhåpentligvis bidrar til å belyse problematikken, sier Bahar.

Selv har hun mottatt både hets og trusler etter å ha deltatt i offentlige debatter:

– Det er som regel diskusjoner om rasisme som trigger flest kommentarer rettet mot meg som person. Stort sett går kommentarer på meg som innvandrer, som skeiv og som kvinne. Jeg pleier ikke å lese kommentarfelt, jeg ser ikke noe behov for å dykke i kloakken. Men jeg opplever noen ganger at kommentarfeltet beveger seg inn til innboksen min, og det syns jeg er ubehagelig. Jeg erfarer omfanget av kommentarer rettet mot meg som person som verre enn de få truslene som jeg kan anmelde til politiet, sier Bahar.

Bahar mener folk som fremsetter truende og krenkende kommentarer på nett anser seg selv som bidragsytere i debatten, men i virkeligheten er med på å skape et debattklima preget av negativ sosial kontroll:

– Det er som regel menn som skriver til meg og jeg får følelsen av at de har internalisert en berettigelse som gjør det helt naturlig for dem å kontakte meg og forvente at jeg skal stå i det. Dette er ikke ulikt hva jeg både som kvinne og som skeiv kan oppleve i den virkelige verden, men i den virtuelle verden har jeg flere avsendere og omfanget er ofte større og mer konsentrert i perioden etter at jeg har vært synlig i offentligheten, sier Bahar.

Hun understreker at trusler og hatefulle ytringer ikke bare må betraktes som kommentarer fra individer:

– De er med på å danne et mønster av sosial kontroll. Et mønster som truer mange kvinner og minoriteter til taushet i det offentlige rom, sier Bahar.

Hun mener vi må se debattklimaet på nett som en konsekvens av det sosiale, kulturelle og politiske klimaet ellers i samfunnet:

– Det som er unikt for vår tid, er at offentligheten på mange måter har blitt allemannseie. Man kan selv være redaktører og utgivere av egne ytringer. Alle har dessuten en digital postboks, som enhver person kan skrive til når som helst på døgnet. Og selv om vi må ta disse individene på alvor, er vi nødt til også å flytte fokus til det sosiale, kulturelle og politiske klimaet forøvrig, sier Bahar.

Flest menn

Av undersøkelsen kommer det også frem at en klar overvekt av de som uttrykker seg hatefullt på nett er menn – 75 prosent mot 24 prosent kvinner. Undersøkelsen viser også at hele 82 prosent av de hatefulle ytringene som er religiøst ladet, er rettet mot muslimer:

– Undersøkelsen viser at enkelte grupper er utsatt for hatytringer. Dette gjelder spesielt etniske minoriteter og muslimer, sier likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm.

Hun syns funnene fra rapporten er oppsiktsvekkende:

– Dette er tall som viser at omfanget og karakteren av hatefulle ytringer har betydning for deltakelse i den offentlige debatten. Når det gjelder kvinner, kan vi anta at de utsettes nok for andre former for hets enn menn. Andre undersøkelser viser at kvinner opplever en mer sexistisk eller kjønnsbasert sjikane, som trusler om voldtekt. Det betyr imidlertid ikke at det er flere kvinner som utsettes for hets enn menn, sier Bjurstrøm.

I tillegg til å se på omfanget av hatytringer i sosiale medier, har LDO i undersøkelsen tatt for seg allerede redigerte kommentarfelt hos de landsdekkende kanalene NRK og TV2, der de groveste kommentarene allerede er fjernet. Her kommer det frem at rundt 10 prosent av de kommentarene som ligger ute, er hatefulle ytringer:

– Vi valgte å gjøre undersøkelsen i allerede redigerte medier fordi vi var opptatt av å finne ut av hva som faktisk møter folk på nettet, og vurdere skadeligheten av det som blir liggende, sier Bjurstrøm, og understreker at rapporten, når den foreligger i sin helhet, kommer til å inneholde flere funn på feltet.

Rapporten vil ferdigstilles i løpet av første halvår 2018.