Annonse
Mobberne blir, ofrene forlater dem. Troen på at verdiene og idealismen som i sin tid skapte organisasjonen er nok til å sikre dem også i framtiden, kan dessverre stå i fare for å ta varig skade, skriver organisasjonsrådgiver Wollebæk. Foto: Antonio Guillem | Dreamstime.com
Synspunkt

Mobbing av ledere: Hva er det egentlig som forgår?

Knut Wollebæk er organisasjonsrådgiver, forfatter og foredragsholder.

SYNSPUNKT: Det kan dreie seg om forhold og handlinger som går langt utover den gjengse definisjonen. Foruten mangelfulle kunnskaper og forestillinger om god organisasjonspraksis kan det f.eks. dreie seg om strukturelle forhold, destruktivt organisasjonspolitisk spill, mangel på folkeskikk, skjeve forventninger, misforstått demokrati, anarkiske tendenser og rett og slett kranglevorne og maktsyke mennesker, som hvis de befinner seg i en posisjon de misliker, eller har gnagsår fra tidligere erfaringer i livet, kan finne på å plukke seg ut et offer i ledelsen.

Det kan være hvem som helst, også en som er dyktig og anerkjent, som ender med å bli svertet og skadet både på subtile og brutale måter over lang tid. Det blir mobbing, men atferden og dens konsekvenser må nok forstås i en videre organisatorisk sammenheng enn det mobbedefinisjonen omfatter.

Her er et nokså typisk eksempel basert på erfaringer fra frivillig sektor. Den ris ikke sjelden av stygge tilfeller, også mobbing av ledere. Mobbere her er ofte langt fra å være bevisst av hva de egentlig driver med og hvilken skade de kan volde både sin organisasjon og menneskene i den.

Slik er det ofte med mennesker som driver med psykologiske spill. Og mange organisasjoner mangler styrke til å få rettet på forholdene. De kan derfor lide av langvarig organisasjonssykdom, der resultatet gjerne blir tap av gode ressurspersoner.

Landsmøtet endte i anarki – altså at alle forsøkte å være rasjonelle, men kun på egne premisser

Mobberne blir, ofrene forlater dem. Troen på at verdiene og idealismen som i sin tid skapte organisasjonen er nok til å sikre dem også i framtiden, kan dessverre stå i fare for å ta varig skade.

Tilbake til eksemplet: Styremøtet forberedte årets landsmøte. Regnskapet var greit, revisors beretning likeså, organisasjonens årsmelding ble gjennomgått og godtatt for utsending, valgkomiteen hadde gjort jobben sin, osv.

Men organisasjonen hadde problemer som på sikt kunne skape vanskeligheter. Det kunne enten føre til fusjonsforhandlinger med en annen organisasjon eller betydelige innskrenkninger i virksomheten. Situasjonen var kjent i organisasjonen og videre redegjort for i årsmeldingen. Styret drøftet nå ulike tilnærminger og la alternative planer.

Fra et medlem, lenge kjent som svært foretaksom, var det kommet et forslag til vedtektsendring for å demme opp for en del av problemene. Styret drøftet forslaget og kom til at dette ikke var å foretrekke framfor det alternativ styret ville fremme, men besluttet at det skulle legges fram på landsmøtet til diskusjon og avstemning sammen med styrets alternativ, dersom medlemmet ikke valgte å trekke sitt forslag på forhånd.

Styret besluttet imidlertid ikke at noen av forslagene skulle sendes ut sammen med innkallingen til landsmøtet.  Begge alternativene var enkle å sette seg inn i, men kunne bli gjenstand for konflikt, og man ville ikke stimulere forutgående fraksjonsdannelser og eskalerende konflikter blant delegatene og ute i medlemsmassen. Man ventet dessuten at det kunne komme andre forslag til behandling innen den frist som ble gitt for dette ved innkallingen. Timingen ville i så fall kunne virke uheldig hvis noe var sendt ut med innkallingen og annet kort tid før landsmøtet eller først delt ut der.

Etter styremøtet snakket styrelederen med det foretaksomme medlemmet, regnet da med at han ville trekke sitt forslag tilbake, og reiste så en tur til Syden for å lade sine batterier. Resten av styret samlet sine papirer og så fram til en rolig helg med sine familier. Generalsekretæren var fornøyd og gikk til sitt kontor for å sende ut innkallingen til landsmøtet med tilhørende dokumenter.  De to nevnte forslagene ble trykket opp for utdeling på landsmøtet, men ikke vedlagt innkallingen.

Noen dager senere eksploderte det. Det foretaksomme medlemmet ville slett ikke trekke sitt forslag, og det var slett ikke nok at det ville bli fremlagt, drøftet og stemt over på landsmøtet samtidig med andre alternativer. Han sendte styret og generalsekretæren en rasende e-post fordi hans forslag ikke var sendt ut med innkallingen. Generalsekretæren besvarte e-posten, begrunnet dette og viste til samtalen medlemmet hadde hatt med sittende styreleder. Dette førte så til en hissig ordstrøm hvor generalsekretæren, for n’te gang i årenes løp, ble beskyldt for å være udemokratisk, blærete, belærende og manipulativ. Han tok dette med ro, helt til han fikk en melding fra en mulig påtroppende styreleder. Denne hadde selv vært med i styremøtet, men kom nå med tilsvarende beskyldninger. Han hadde altså i etterkant av styremøtet snudd 180 grader, og gav nå kranglefanten full støtte. 

Det hele endte med at generalsekretæren ble utpekt som syndebukk og kranglefanten sendte selv ut sitt forslag til landsmøtets delegater. Den videre prosessen fram mot landsmøtet besto i «fortrolige» telefonsamtaler og møter med delegatene bak generalsekretærens og de øvrige styremedlemmers rygg, for å underbygge kranglefantens synspunkter.

Landsmøtet endte i anarki – altså at alle forsøkte å være rasjonelle, men kun på egne premisser. Helt til kranglefantens og den mulige påtroppende styrelederens forslag ble vedtatt for å få fred, og sistnevnte ble valgt.

Og snipp, snapp snute: Generalsekretæren var nå så grundig lei at han gikk på dagen. Organisasjonen satt igjen med en ny, manipulert og urutinert styreleder og en tilfreds mobber – som med englevinger fortalte alle hvor synd han syntes det var at den gode generalsekretæren gjennom mange år valgte å forlate organisasjonen.

Organisasjonen gikk deretter en vanskelig tid i møte, så seg nødt til å ansette en ny og kostbar generalsekretær i midlertidig stilling og har per i dag ingen god løsning på sine problemer.

Enhver likhet med virkelige organisasjoner står for undertegnedes regning.

Synspunkt

Skriv til DP Synspunkt


Del dine meninger med ledere og andre ressurspersoner i arbeids- og samfunnsliv? Skriv til DP SYNSPUNKT.

Les alle synspunkt her.


Annonse

Synspunkt

Skriv til DP Synspunkt


Del dine meninger med ledere og andre ressurspersoner i arbeids- og samfunnsliv? Skriv til DP SYNSPUNKT.

Les alle synspunkt her.


Annonse