Risikerer ­dårligere ergonomi på aktivitets­basert kontor

Den svenske forskeren Viktoria Wahlström fulgte ansatte i Örnsköldsviks kommune da de gikk over fra tradisjonelle kontorer til aktivitetsbaserte kontorer.

Hun påpeker til arbeidsmiljøavisen Arbetsliv at de ansatte i større grad enn før nå selv måtte ivareta ergonomien på arbeidsplassen.

Stolen verst

Hver gang man bytter plass, må man stille inn skjerm, stol og bord. I kommunen Wahlström fulgte, viste det seg at det var stolene som var til størst besvær. De var kronglete å stille inn, og det tok tid. Dermed var det heller ikke alle som gadd å bruke tid på stille inn stolen.

Medarbeiderne oppgir til forskeren at de opplever at sittekomfort og arbeidsstilling er blitt forverret i det aktivitetsbaserte kontoret.

En annen ergonomisk «felle» er ifølge forskeren arbeid i sofarom og andre steder der det er meningen at man kan slå seg ned med en bærbar laptop i kortere tid.

Ifølge Wahlström er det en fare for at folk blir sittende der lenger enn planlagt. Enten fordi det ikke finnes andre steder å sitte eller fordi arbeidsstillingen ikke blir bedre et annet sted.

Klare ansvarslinjer

Forskeren er opptatt av at arbeidsgivere må passe på at medarbeidere som trenger en arbeidsplass som er fysisk tilpasset til dem personlig får gode forutsetninger å jobbe under også i det nye arbeidsmiljøet. Eksempelvis kan det være noen som trenger en spesialstol.

Når alle deler samme arbeidsmiljø og arbeidsflater blir forutsetningene for arbeidsmiljøarbeidet annerledes enn før, påpeker forskseren overfor Arbetsliv. Hun viser til at det derfor må være tydelig hvem det er som som har mandat og myndighet til å tilpasse arbeidsplasser og bestille hjelpemidler.