Annonse
Foto: Olsen på Bryn
Synspunkt

Olsen på Bryn

Helge Skogseth Berg er partner i Lynx Advokatfirma DA. Her svarer han byråd Victoria Maria Evensen.

 

SYNSPUNKT. Byråd Victoria Maria Evensens bruk av pressen som arena for saksbehandling av skjenkesaker er sjelden kost.

I stedet for den nøkternhet som ellers særpreger forsvarlig forvaltning, vitner bruken av adjektiver i kronikker og pressemeldinger om en byråkrat som har noe å forsvare.

Hva saken egentlig handler om kan oppsummeres ganske kort.

Inndragningen av sjenkebevillingen hos Olsen på Bryn er begrunnet i at personallister ikke er ført slik næringsetaten mener de skal føres.

Personallister er imidlertid bare et alternativ for å dokumentere hvem som er på arbeid til enhver tid. Det andre lovlige alternativet er arbeidsplaner etter arbeidsmiljøloven.  

Av ukjente grunner undersøkte ikke næringsetaten Olsens arbeidsplaner. Som ledd i klagen ble det høsten 2019 sendt inn lovlige arbeidsplaner, som ble elektronisk lagret med datostempel i rett tid.

De detaljer ved personallistene som kommunen bygger sitt vedtak på er uten rettslig betydning der det foreligger arbeidsplaner som følger regelverket for personallister. 

Byråden har følgelig ikke dekning for en påstand om at kontrollene viser at det foreligger feil som kan medføre inndragning. Kontrollørene har helt enkelt ikke undersøkt dette og vedtaket er fattet uten at spørsmålet er vurdert.

For den siste kontrollen som veide tyngst i vedtaket har kontrollørene slurvet såpass mye at selv byråden ser vekk fra kontrollen.

Det fremgår ikke hva som egentlig er feil og rapporten er verken datert eller signert. Det er muligens en skjebnens ironi at næringsetatens kontrollører selv glemmer å føre på navn og dato i en rapport som skal dokumentere at Olsen på Bryn skal miste skjenkebevillingen  for - ved enkelte tilfeller – å ha glemt det samme. 

Byråden opprettholder likevel inndragningen men nå basert på færre og eldre kontroller.

Å ta fra en mann og et titalls ansatte levebrødet uten å undersøke ordentlig om det er gjort noe galt er ikke en fremgangsmåte det offentlige bør være særlig stolte av.

Å holde igjen en klage i 8 måneder før den videresendes til fylkesmannen som er rett klageinstans, er heller ikke god saksbehandling.

Det at byråden heller ikke nå tar ansvaret for at kontrollene ikke gir svar på om driften har vært lovlig eller ikke, er verre.

At byråden på toppen av dette går offentlig ut og hevder at det foreligger grove brudd over en fireårsperiode er i beste fall uskjønnsomt, når saken ennå ikke er undersøkt på forsvarlig måte.

Byråden skriver offentlig at føring av personallister er et enkelt system som de aller fleste greier å håndtere. Heller ikke dette har byråden spesielt god dekning for å hevde.

Reglene er såpass kompliserte og vanskelige å forstå at de er foreslått opphevet.

Arbeidstilsynets erfaring er at «mange» misforstår ordningen, i det de tror at personallister uten videre kan erstatte arbeidsplaner.

Skatteetaten på sin side skriver at arbeidsgivere som benytter manuelle arbeidsplaner som alternativ til personallister «ofte» ikke oppfyller kravene til føring av personalliste.

Som følge av at reglene er kompliserte har departementet foreslått å endre forskriften om personallister slik at det skal blir klarere hva som skal gjøres.

Et dobbelt skjemavelde som «ofte» blir feil for «mange», i en slik grad at departementet ser at løsningen ikke kan videreføres kan vanskelig hevdes å være et «enkelt system» som de aller fleste greier å håndtere.

Byråden hevder også at det nærmest skal være Olsen på Bryn sitt ansvar å be kontrollørene undersøke det kontrollørene har som jobb å undersøke.

Dette er sterk kost. Flere av kontrollene har vært samordnede der både næringsetaten og arbeidstilsynet har deltatt. 

Arbeidstilsynet skal ha kontrollert arbeidsplanene og har så vidt vites ikke hatt noe å utsette på dem.

At Olsen på Bryn skal kunne gjette seg frem til at arbeidsplaner må vises frem til to kontrollører og ikke bare en – på den samme kontroll – er rett og slett vanskelig å forstå. 

I tillegg har næringsetaten uansett en selvstendig plikt til å sørge for å opplyse saken, og bygge vedtakene sine på de reelle forhold.

At byråden også nå velger å opprettholde et syn om at hun ikke plikter å undersøke arbeidsplanene, er neppe et godt eksempel på forsvarlig forvaltning.

Byråden hevder som et mantra at brudd på reglene om personallister er alvorlige.

De bruddene vi er snakker om inkluderer næringsetatens uhjemlede syn om at klokken 16 må skrives som kl. 1600.

De inkluderer også «feil» som at en ansatt har skrevet navnet sitt med stygg håndskrift.

Selv om det ikke er påvist noe svart arbeid viser hun i sin egen pressemelding om Olsen på Bryn til at manglende føring av personallister åpner opp for svart arbeid og arbeidslivskriminalitet.

Skatteetaten, som faktisk har et ansvar for å motvirke svart arbeid, har imidlertid et mer nyansert syn.

I Skatteetatens eget tidsskrift Analysenytt 2/2017 konkluderes det med at kontrollene av personallister ikke gir grunnlag for å si at personallistekontrollene motvirker svart arbeid.

Det konkluderes med at det eneste kontrollene bidrar til, er at bedriftene blir flinkere til å føre personallister.

Det er, for å si det enkelt,  på tide at noen voksne tar grep.

Annonse
Annonse