Gjennom utdanning og forskjellige former for praksis der politifolk skal løse oppgaver enkeltvis og sammen, gjerne også i samhandling med omverden, lærer de seg både oppfatninger, synspunkter, verdier og handlingsmønster.

SYNSPUNKT

Gjennom utdanning og forskjellige former for praksis der politifolk skal løse oppgaver enkeltvis og sammen, gjerne også i samhandling med omverden, lærer de seg både oppfatninger, synspunkter, verdier og handlingsmønster.

Rune Glomseth: Politikultur – vi handler som vi gjør fordi vi er prisgitt den kulturen vi er en del av

Sosiologen Bourdieus rammeverk gir et dyptgående perspektiv på å forstå politikultur og politiets atferd: Et sett uskrevne regler for det sosiale spillet og en kollektiv programmering av sinnet til den gruppen vi tilhører styrer oss.

Publisert Sist oppdatert

Rune Glomseth er førsteamanuensis emeritus i organisasjon og ledelse ved Politihøgskolen.

Hva mener du?

Lyst å sende oss et innlegg? Send til: synspunkt@dagensperspektiv.no 

SYNSPUNKT. Pierre Bourdieu (1930-2002) var en fransk sosiolog som regnes for å være en av de mest innflytelsesrike europeiske samfunnsforskerne etter andre verdenskrig. Han er særlig kjent for sine analyser av hva kultur, skole og utdanning betyr for opprettholdelsen av klasseforskjeller.

Gjennom begrepene økonomisk, sosial, kulturell, symbolsk kapital får vi innsikt i hvordan politifolk er integrert i ulike nettverk, har tilgang til ressurser og hvilken kunnskap de besitter. De ulike formene for kapital fungerer som et samlebegrep for en forståelse av makt.

Habitus og doxa bidrar til å forstå hvordan politifolk tenker, handler og tolker sin rolle i samfunnet. Habitus skildrer hvordan oppvekst og utdanning og yrkeslivstadfestes i menneskets kropp og sinn. Innstillinger, orienteringer og væremåter er derfor et stykke på vei kroppsliggjort. Dermed utvikles et sett av disposisjoner som danner grunnlaget for handlinger og livsvalg mer generelt. Doxa beskriver de sidene ved kultur og samfunn som folk flest tar for gitt.

Alle organisasjoner har kulturelle særtrekk. Vi skal med utgangspunkt i Bourdieu se nærmer på hva som kjennetegner organisasjonskulturer, særlig med sikte på å forstå politikulturens egenart. I tillegg til de fire formene for kapital som vi finner hos Bourdieu, skal vi også se på fysisk kapital som gir et relevant tillegg til elementene i Bourdieus rammeverk. Samlet sett gir dette et omfattende bilde av politikulturen og kan bidra til å forklare både individuell og kollektiv atferd i politiet.

Organisasjonskultur

Kulturbegrepet er viktig når man skal forstå organisasjoner og de ulike former for atferd som preger disse. Kulturen er styrende for hverdagens arbeidspraksis, jf. Hennestad (2010). Grunnleggende sett kan kultur betraktes som lim eller det sosiale kitt som holder sammen en gruppe mennesker, (Martin, 1988; Alvesson, 2002; 2011).

I enhver sosial gruppe, inkludert organisasjoner, utvikler medlemmene et system av kryssende meninger for å orientere seg i forhold til hverandre og for å koordinere sine handlinger og aktiviteter, (Hatch, 2010). Kulturen blir dermed en kombinasjon av et sosialt kitt, en slags tankebagasje og en verktøykasse for handling.

Organisasjonskultur påvirker og kan avgjøre hvordan organisasjonens medlemmer tenker, føler og handler. Forskning har vist at kultur har innvirkning på produktivitet, resultatoppnåelse og effektivitet (Denisson og Mishra 1995, O’Reilly 1989), evne til innovasjon (Lorsch 1985) og ledelse og beslutningstaking (Sapienza 1985). Kulturen er også svært viktig for en organisasjons evne til å gjennomføre endringer. Ifølge Alvesson (2002) har kulturen stor betydning for hvordan virksomheter fungerer – fra strategiske endringer til ledelse i hverdagen.

I enhver sosial gruppe, inkludert organisasjoner, utvikler medlemmene et system av kryssende meninger for å orientere seg i forhold til hverandre og for å koordinere sine handlinger og aktiviteter

En mye brukt definisjon av begrepet er: "Et mønster av grunnleggende antakelser - skapt, oppdaget eller utviklet av en gitt gruppe etter hvert som den lærer å mestre sine problemer med ekstern tilpasning og intern integrasjon - som har fungert tilstrekkelig bra til at den betraktes som sant og til at den læres bort til nye medlemmer som den rette måten å oppfatte, tenke og føle på i forhold til disse problemene." (Schein, 1998; 2010.)

Politikultur

Før vi bruker Bourdieus rammeverk på politikulturen, skal vi se hva litteraturen forteller om politikultur. Politikulturen er en kompleks sammensetning av kollektive forståelser, verdier og praksiser som veileder politiets handlinger og interaksjoner. Manning (1989) definerer politiets yrkeskultur som kollektivt aksepterte måter å oppleve seg selv, virkeligheten og arbeidet på. Politikultur kan derfor oppfattes som et sett av forståelser som bidrar til å takle press og spenninger som politiet blir konfrontert med (Reiner, 1992).

Politikulturen har ulike funksjoner – den er veileder for handling, veileder for å forstå verdiene som ligger i politiarbeid og politiyrket, veiviser for politifolk for å forstå politiorganisasjonen og dens prosesser og arbeidsmåter, en måte eller et sted for å forstå, snakke om, dele og bearbeide inntrykk, hendelser, beslutninger, prioriteringer, kritikk, endringer etc. Politikulturen fungerer også som et rammeverk av delte erfaringer og verdier som binder gruppens medlemmer sammen. Kulturen blir derved en læringsarena der politifolk lærer hverandres synspunkter, meninger, vurderinger og prioriteringer, arbeidsvaner, styrker, svakheter og preferanser (jfr. Crank, 2015; Chan, 1997).

Skolnick (1966) beskriver politikulturen som politiets «working personality». Han fant tre sentrale faktorer som bidrar til kulturen: fare knyttet til utøvelsen av arbeidet, utøvelse av autoritet/makt på vegne av samfunnet og forventning om effektivitet, samt rask og effektiv oppgaveløsning.

Kilden til den enkeltes mentale programmer ligger i det sosiale miljøet som et menneske har vokst opp i, i familien, i nabolaget, i skolen, på arbeidsplassen og i det samfunnet vedkommende lever i

Alle mennesker har et mønster av tenkning, føling og potensiell handling eller atferd som er lært gjennom det enkelte menneskes liv. Dette mønsteret kan kalles mentale programmer eller "the software of the mind" (Hofstede, Hofstede og Minkov, 2010).

Kilden til den enkeltes mentale programmer ligger i det sosiale miljøet som et menneske har vokst opp i, i familien, i nabolaget, i skolen, på arbeidsplassen og i det samfunnet vedkommende lever i. Dette skjer selvsagt også med politifolk i deres samspill med ledere, kolleger og ulike kategorier av eksterne aktører. Det skjer i deres hverdag. De utvikler et mønster av tenkning, føling og atferd.

Kultur er uskrevne regler for det sosiale spillet. Det er den kollektive programmering av sinnet til en gruppe mennesker, medlemmene i en organisasjon eller en kategori mennesker som skiller dem fra andre mennesker, (Hofstede, Hofstede og Minkov, 2010). En kombinasjon av Mannings og Skolnicks definisjon av politikultur er hensiktsmessig og gir god forståelse av begrepet og fenomenet. Når disse ses i lys av begrepet «software og the Mind», gir dette en god forståelse av politikultur, hvordan denne utvikles og de funksjoner den har på politipersonell.

Kulturen utvikles gjennom at ulike grupper i politiet finner hensiktsmessige måter å løse oppgaver og utfordringer på, likeledes hvordan man skal samhandle internt med kolleger og eksternt med alle relevante aktører i omgivelsene.

Bourdieus rammeverk

Bourdieus rammeverk tilbyr et nyttig verktøy for å begripe kompleksiteten i og undersøke de underliggende dynamikkene i politikulturen. Det er her tale om økonomisk, sosial, kulturell og symbolsk kapital.

Økonomisk kapital refererer til de økonomiske ressursene til politifolk, men også til tilgangen deres til materielle goder og belønninger innen organisasjonen.

Sosial kapital, fokuserer på nettverkene og relasjonene som politifolk kan trekke på for støtte og beskyttelse, både internt og eksternt. Denne formen for kapital kommer til uttrykk ved de nettverk den enkelte politiperson er en del av og kan få støtte fra. Sosial kapital er viktig som støtte og beskyttelse for politifolk ikke bare mot eksterne trusler eller farer som kan oppstå i tjenesten, men også mot interne utfordringer som fiendtlige kolleger eller urimelige og helsefarlige sjefer.

Vi kjenner politifolk som gikk befalsskolen sammen, og som opprettholder relasjonen gjennom mange år. De kan trekke veksler på hverandre i ulike situasjoner. Vi kjenner politimesteren som studerte sammen med en person som ble en svært sentral politiker. Vi kjenner også politimesteren som studerte jus sammen med en senere statssekretær. Vi kjenner den lokale politistasjonssjefen som trener og spiller golf med ordføreren og et par lokale næringslivsledere. Vi kjenner politietterforskeren som er i et klatremiljø blant annet sammen med en betydningsfull journalist. Og endelig kjenner vi politimannen som gjennom sitt internasjonale arbeid har opparbeidet et stort internasjonalt nettverk som han spiller på i ulike situasjoner. Vi ser at disse relasjonene og nettverkene gir de som har slike en form for støtte og mulighet for påvirkning.

Vi kjenner politifolk som gikk befalsskolen sammen, og som opprettholder relasjonen gjennom mange år. De kan trekke veksler på hverandre i ulike situasjoner

Begrepet sosial kapital har slektskap med tillit, viser Putnam (1993, 2001). Han peker på at sosial kapital dreier seg om hvem man kan trekke veksler på i ulike sammenhenger. Denne forståelsen stemmer overens med det vi skriver over om det nettverk en politiperson kan få støtte fra.

Kulturell kapital er en sentral komponent i politiets habitus, som er et system av disposisjoner som styrer deres måter å tenke, handle og oppfatte verden på. Denne kulturelle kapitalen inkluderer ikke-materielle ressurser som kunnskap, utdanning, språkferdigheter og kulturelle referanser. Denne formen for kapital kan påvirke en persons sosiale status og muligheter i samfunnet, og den kan bli overført og forsterket gjennom sosialiseringsprosesser, kunnskap og kompetanse. Dette er en ressurs som også kan påvirke personers posisjon i organisasjoner.

For politifolk er kulturell kapital deres utdanning og generelle kunnskaper. Det dreier seg både om politiutdanning og annen utdanning. I dag er det ikke uvanlig at politifolk har fag og grader for eksempel årsenheter og bachelor- og noen ganger mastergrader i andre fag. Det handler om kunnskaper og ferdigheter, både bredde og dybde. Videre dreier det seg om deres språkkunnskaper. De fleste behersker engelsk godt. Noen snakker andre språk som fransk, tysk og urdu.

Kulturell kapital handler også om hvor bevisst den enkelte politiperson er ulike aspekter ved kultur. Hvilke kulturelle referanser politipersonen har. Hvilken type musikk kjenner han eller hun? Hvor orientert er hun eller han mot populærkultur som film? Hvilken kjennskap har han eller hun til litteratur eller billedkunst? Hvor opptatt vedkommende er av teater. Vi kjenner politimannen som har en ikke ubetydelig kunstsamling. Vi kjenner også politikvinnen som er musiker og leder av en viseklubb. Vi kjenner også politimannen som leder den lojale kunstforeningen.

Symbolsk kapital dreier seg om anerkjennelse, prestisje og status som en person eller gruppe oppnår gjennom symbolske ressurser som kunst, kultur, symbolske handlinger og sosiale relasjoner. Denne formen for kapital brukt på politiet omfatter erfaringer den enkelte politiperson utvikler i sin yrkespraksis. Det kan videre bety spesialiteter eller ekspertise som noen utvikler. Og endelig omfatter Den symbolske kapitalen politifolk har kan påvirkes av de resultater og det omdømme de opparbeider seg i sitt yrke.

Konkret kan det her dreie seg om politifolk som har jobbet med komplekse og krevende typer av kriminalitet og store saker og løst disse. Det kan være politijurister som har ført en sak eller flere i retten på en faglig god og dyktig måte. Videre kan det dreie seg om politijurister som er dyktige i media, de som har deltatt i eller ledet politioperasjoner eller avverge kriminell aktivitet. Dessuten kan det omfatte politifolk som har etablert vellykket samarbeid med kommuner og andre eksterne aktører.

Til slutt kan også nevnes politifolk som på en eller annen måte har framstått som en god kollega eller vist profesjonalitet, ærlighet og integritet.

Fysisk kapital er et begrep politiforsker Chan (2004) har brukt for å beskrive og forstå politifolk og politikultur. I analyse av politikultur har hun brukt fysisk kapital fordi dette yrket krever fysisk styrke og evne til å tåle stress. Kort sagt fysisk og psykisk robusthet. Dette er en annen form for kapital som er viktig og verdsettes i politiet spesielt i operative miljøer, og i frontlinjen. Dette er et naturlig og nyttig begrep å bruke sammen med Bordieus begreper når man skal forsøke å forstå politikultur.

Disse ulike formene for kapital er avgjørende for politifolks sosiale status og muligheter, samt deres evne til å navigere i det komplekse landskapet av politiarbeid. De ulike formene for kapital har betydning for deres plass i det sosiale hierarkiet i politiet. Til slutt vil de ulike formene for kapital slik Bourdieu bruker begrepene påvirke deres karriereutvikling.

De opparbeidde erfaringene og verdiene bidrar til å utløse forholdsvis ensartede handlingsmønstre. Dette kan også kalles kulturell kunnskap.

Habitus

Gjennom utdanning og forskjellige former for praksis der politifolk skal løse oppgaver enkeltvis og sammen gjerne også i samhandling med omverden lærer de seg både oppfatninger, synspunkter, verdier og handlingsmønster.

Dette danner slik Bourdieu forklarer det, habitus, en form for system av disposisjoner som styrer måter å tenke og vurdere på, men også måter å handle på. Kanskje kan vi bruke begrepet bakgrunnsforventning ved siden av normer og regler samt aksepterte handlemåter for enkelt å sammenfatte hva habitus betyr. De enkelte aktørene og dermed organisasjonsmedlemmene, styres på ulike måter av overgripende institusjoners egen dynamikk (Bourdieu et al 1968; Bourdieu og Wacquant, 1992 i Alvesson og Sjøberg, 1994).

Om ikke individene oppfører seg på en spesiell måte i sine roller, så utsettes de for ulike former for subtil påvirkning, og deretter for mer åpen påvirkning. Trussel om utstøting og til slutt faktisk utstøting er de mest ytterliggående virkemidlene. En vanlig måte å få enkeltmedlemmer til å regulere sin atferd i en bestemt retning kan være å tydeliggjøre og anbefale disse noen allment anerkjente verdier. Dette er med andre ord sosialisering som vil innebære visse bestemte handlingsdisposisjoner eller habitus, (Alvesson og Sjøberg, 1994).

Doxa

Doxa representerer de grunnleggende antakelsene og forestillingene som politifolk tar for gitt i sin praksis. Dette inkluderer deres oppfatninger av samfunnsoppdraget, kriminalitet og kriminalitetsutvikling, fornuftige prioriteringer, strategier og riktig politiarbeid. Disse antakelsene kan bidra til å opprettholde eksisterende sosiale strukturer og maktforhold innen organisasjonen og profesjonen. Vi ser at doxa har klare paralleller til kultur, se Scheins definisjon og begrepet grunnleggende antakelser.

Doxa er mao de grunnleggende antakelsene om hvorfor ting blir gjort slik de gjøres i en organisasjon. Dette er selvinnlysende eller selvsagt kunnskap. Det er kunnskap som tas for gitt.

For politiet vil dette være kunnskap, synspunkter og oppfatninger om politiarbeid som ikke må forklares, diskuteres eller forsvares. Dette kan gå på hva politifolk oppfatter som sitt samfunnsoppdrag, hva de oppfatter som forstandige og riktige prioriteringer, nødvendige ressurser, strategier og hva de oppfatter som riktig politiarbeid. Det vil også omfatte hva de oppfatter som relevant kompetanse for politifolk. På samme måte vil det også omfatte den felles tilnærming til situasjoner, personer og oppdrag.

Endelig kan det også dreie seg om hvordan ledergrupper i politiet oppfatter politiske beslutninger, trekk ved samfunnsutviklingen, kriminalitetsutviklingen. Videre hvordan de oppfatter hendelser, situasjoner og faglige temaer. Dessuten hvordan de fatter beslutninger, foretar prioriteringer og samhandler internt i gruppen og med eksterne aktører. Selvsagt også hva de setter på dagsorden, og hvilken informasjon og kunnskap de anser relevant i ulike sammenhenger.

Oppsummert

Samlet sett gir Bourdieus rammeverk et omfattende bilde av politikulturen og hvordan den påvirker politiets atferd og praksis. Ved å analysere politikulturen ut fra dette perspektivet, kan vi få innsikt i de underliggende mekanismene som former politiets handlinger og bidrar til å forstå kompleksiteten i deres rolle i samfunnet. Bourdieu's rammeverk er en ny måte å forstå organisasjonskultur. Det gir et bidrag til en dyptgående forståelse av politikultur og dermed politiets atferd. Dette rammeverket kan også benyttes til å forstå kulturen i enhver organisasjon.

Litteraturliste: 

  • Alvesson, M. & Sköldberg, K., 1994, Tolkning och reflektion, vetenskapsfilosofi och kvalitativ metod, Studentlitteratur, Lund.
  • Alvesson, M. 2002. Organisasjonskultur og ledelse. Abstrakt forlag.
  • Alvesson, M. 2011. Leadership and Organizational Culture in Bryman, A, Collinson, D, Grint, K. Jackson, B. and Uhl-Bien, M. The Sage Handbook of Leadership. Sage.
  • Bourdieu et al 1968; Bourdieu og Wacquant, 1992 i Alvesson og Sjøberg, 1994
  • Bourdieu, P. 2007. Viten om viten og refleksivitet, Pax Forlag A/S.
  • Bowling, B., Reiner, R. & Sheptycki, J. 2010. The Politics of the Police, 5.th Edition, Oxford University Press.
  • Campeau, H., 2015. ‘Police culture’ at work: making sense of police oversight. British journal of criminology, 55 (4), 669–687.
  • Chan, J. 1997. Changing police culture. Cambridge: Cambridge University Press.
  • Chan, J. 2004. Using Pierre Bourdieu’s Framework for Understanding Police Culture, DansDroit et société 2004/1(n°56-57), pages 327 à 346, ÉditionsÉditions juridiques associées.
  • Cockcroft, T., 2020. Police occupational culture: research and practice. Bristol: Policy Press.
  • Crank, J. P. 2015. Understanding Police Culture, Routledge.
  • Denison, D.R. og A.K. Mishra. 1995. Towards a theory of organisational culture and effectiveness. Organisation Science, 6(2):204–223.
  • Hatch, M.J. 2010. Material and meaning in the dynamics of organizational culture and identity with implications for the leadership of organizational change, in N. Ashkanasy, C. Wilderom, M. Peterson2010. The Handbook of Organizational Culture and Climate, Place of PublicationThousand Oaks. SAGE Publications.
  • Hennestad, B. 2015. Kulturbevisst ledelse. Fra ord til handling, Universitetsforlaget.
  • Hofstede, G. og G.J. Hofstede. 2005. Organisationer och kulturer, Lund: Studentlitteratur.
  • Hofstede, G., Hofstede, J.G. & Minkov, M. 2010. Cultures and Organizations, Software of the Mind, New Yor: McGrawHill.
  • Lorsch, J.W. 1985. Strategic myopia: Culture as an invisible barrier to change. I R.H. Kilmann, M.J. Saxton, R. Serpa & Associates (red.), Gaining Control of the Corporate Culture (s. 84–102). San Francisco: Jossey-Bass.
  • Manning, P., 1997. Police work. 2nd ed. Prospect Heights, IL: Waveland Press.
  • Martin, J. 1995.The Style and Structure of Cultures in Organizations: Three Perspectives, Organization Science Vol. 6, No. 2 (Mar. - Apr., 1995), pp. 230-232.
  • Paoline, E. 2004. Shedding light on police culture: An examination of officers’ occupational attitudes. Police Quarterly, 7(2):205–36.
  • O’Reilly, C. 1989. Corporations, culture, and commitment: Motivation and social control in organizations. California Management Review, 314:9–25.
  • Reiner, R. 1992. Policing a Postmodern Society, The Modern Law Review, Vol. 55, Issue 6 p. 761-781.
  • Reuss-Ianni, E.1993. Two Cultures of Policing Street Cops and Management Cops. New Brunswick: Transaction Books.
  • Putman, R. D. 1993. Making Democracy Work, Civic Traditions in Modern Italy, Princeton University Press.
  • Putman, R.D. 2001. Social Capital: Measurement and Consequences, Canadian journal of policy research, 2(1), 41-51.
  • Sapienza, A.M. 1985. Believing in seeing: How organizational culture influence the decisions top managers make. I R.H. Kilman, M.J. Saxton and R. Serpa (red.), Gaining Control of Corporate Culture, San Franciso: Jossey-Bass.
  • Schein, E.H. 1987. Organisasjonskultur og ledelse, er kulturendring mulig? Oslo: Libro forlag.
  • Schein, E. H. 2010. Organizational Culture and Leadership, 4th edition, Jossey-Bass.
  • Skolnick, Jerome H. 1966. Justice without Trial. Oxford, England: John Wiley & Sons.
  • Store Norske Leksikon.
Powered by Labrador CMS