Annonse
Arbeidsliv
KrF frister med skattelette for å få uføre i jobb
Kristelig Folkeparti foreslår å redusere skatten for trygdemottakere som delvis kommer seg i arbeid, skriver nyhetsbyrået ANB.
Annonse
Et jobbskattefradrag kan være en gulrot som øker uføres deltakelse i arbeidslivet, tror stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad i Kristelig Folkeparti
– Det er en utfordring at de som klarer å jobbe litt, ikke makter å komme seg ut i arbeidslivet. Jobbskattefradrag kan være et av de økonomiske virkemidlene som skaper den motivasjonen, sier stortingsrepresentant Ropstad til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).
Inspirasjon til forslaget har KrF hentet fra den den norske økonomiprofessoren Magne Mogstad ved universitetet i Chicago. Han har foreslått at staten bør betale uføre med restarbeidsevne for å komme seg tilbake i jobb.
«Arbeid er god medisin, og får man et bein innenfor, kan man kanskje føle seg bedre av det.»
Inspirert av Mogstads vil KrF å gi den trygdede 20 øre i skattelette for hver tjente krone. Da vil vedkommende sitte igjen med mer av trygden når han eller hun er tilbake i jobb.
– Arbeid er god medisin, og får man et bein innenfor, kan man kanskje føle seg bedre av det. Mange blir 80 prosent uføretrygdet og har en restarbeidsevne på 20 prosent, sier Ropstad til ANB.
– Dyrt og lite effektivt
Forslaget fra KrF blir møtt med skepsis av politikere i andre partier.
Stortingsrepresentant Fredric Holen Bjørdal i Arbeiderpartiet vil heller bruke penger på mer målrettede og aktive tiltak for å få folk tilbake i jobb.
– Vi har mer tro på økt lønnstilskudd, en kraftigere satsing på tiltaksplasser for personer med redusert arbeidsevne og en aktivitetsreform for unge uføre. Det KrF her bruker som stimulans for å få folk i jobb er både dyrt og lite effektivt, sier Bjørdal til ANB.
Skepsis i Høyre
Også Høyres Vetle Wang Soleim er skeptisk til KrFs fradragsforslag. Høyre vil heller bruke ordninger med lønnstilskudd og tilrettelagte arbeidsplasser.
– Fradraget som KrF legger opp til, fører med seg store beløp både til ordningen i seg selv og selve administreringen. Det er mer hensiktsmessig å ha målrettede ordninger overfor de gruppene som sliter med å komme inn i arbeidslivet, sier Høyre-politikeren til ANB.
