Arbeidsliv

Richard Thaler mottok nobelprisen i økonomi for sitt bidrag innen atferdsøkonomi.

Nobelpris i mangel på selvkontroll

Årets nobelpris i økonomi handler om noe så menneskelig som affeksjonsverdi og mangel på selvkontroll.

Publisert Sist oppdatert

Mandag ble amerikanske Richard Thaler tildelt nobelprisen i økonomi for sitt bidrag innen atferdsøkonomi. Men hva er egentlig atferdsøkonomi? Innen mye av den økonomiske tenkningen antas mennesker å være rasjonelle individer som til enhver tid handler ut i fra hva som er mest økonomisk gunstig.

Thaler har imidlertid tatt et steg tilbake og sett på hva som skjer når mennesker ikke er rasjonelle, men heller blir påvirket av sosiale preferanser og begrenset selvkontroll.

Affeksjonsverdi

Mathias Philip Ekstrøm, postdoktor ved Norges Handelshøyskole og FAIR-The Choice Lab, forklarer i en kronikk hvordan mangel på rasjonalitet egentlig kan se ut i det daglige liv.

Ett av atferdsøkonomiens ansikter er eierskapseffekten – å verdsette et objekt mer når man eier det.

– Alle som har en bod full av ting de aldri bruker, men likevel ikke vil selge dem, forstår denne teorien, skriver Ekstrøm på NHHs nettsider.

Innen økonomisk tenkning ville man selvfølgelig solgt det man ikke brukte, fordi det gir høyest nytteverdi – man får både penger, og plass til andre ting i boden.

Eierskapseffekten forklarer også hvorfor prisforhandlinger ofte blir vanskelige: selger verdsetter produktet mer enn kjøper gjør.

Mentalt regnskap

Et annet kapittel i «atferdsøkonomi fra virkeligheten» er det mentale regnskapet mennesker oppretter for å få bedre kontroll over egen økonomi. I økonomisk tenkning er en krone en krone, uansett hvor den brukes, så lenge den brukes der den gir mest nytteverdi.

Slik er det imidlertid ikke alltid i atferdsøkonomien, skriver Ekstrøm. For ifølge Thaler kan det virke som folk flest oppretter ulike kontoer, som matkonto, reisekonto og kleskonto, og deretter distribuerer pengebruken sin rundt på disse. Men ikke nødvendigvis rasjonelt, skriver Ekstrøm, og peker for eksempel på da prisen på drivstoff falt kraftig i 2008.

«Når prisen på drivstoff synker, kan man som forbrukere bruke pengene til å kjøpe mer mat, reiser, spare pengene eller gjøre noe helt annet. Det man i stedet fant, var at forbrukerne kjøpte dyrere drivstoff med høyere oktantall – et funn som ikke kan forutsies med eldre samfunnsøkonomisk teori, men som passer bra med «mentalt regnskap», der det helt plutselig finnes penger igjen på drivstoffkontoen», skriver Ekstrøm.

«I morgon, i morgon»

Selvkontroll er et annet tema innen atferdsøkonomien. I økonomisk teori antar man at folk sparer penger dersom det er økonomisk mer gunstig å spare pengene versus å bruke dem i dag. I atferdsøkonomien tar man derimot en mer menneskelig tilnærming: å bruke penger er gøy, skriver Ekstrøm.

En mer eller mindre kjent spareteknikk er derfor å spare før man noen gang ser pengene.

Nyhetsbrev

Klikk her for å melde deg på et eller flere av Dagens Perspektivs nyhetsbrev.


Powered by Labrador CMS