– Anerkjenner at det er forskjeller mellom bransjer

På 17 år med den gamle avtalen for et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) klarte arbeidslivets parter å kutte sykefraværet med 12,5 prosent.

I den nye avtalen som ble signert tirsdag er ambisjonene justert kraftig opp:

På bare fire år, som er avtalens varighet, skal sykefraværet reduseres med 10 prosent.

I tillegg skal frafallet reduseres.

– Avtalen anerkjenner at det er forskjeller mellom bransjer og sektorer i det norske arbeidslivet. Den nye avtalen er mye mer spesifikk, spisset og konkret enn den gamle. Denne tar utgangspunkt i bransjemuligheter, sa arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie da avtalen ble presentert tirsdag.

Den nye avtalen prioriterer særlig forebyggende arbeidsmiljøarbeid og lange gjentagende sykefravær.

Dessuten skal avtalen nå gjelde hele arbeidslivet, der den tidligere kun omfattet 30 prosent av privat sektor.

Det innebærer at virkemidlene som kommer med avtalen gjøres tilgjengelig for alle. Dette innebærer i hovedsak:

• NETTPORTAL. En nettportal på Arbeidstilsynets nettsider skal formidle kunnskap og kompetanse om effektivt forebyggende arbeidsmiljøarbeid, gjerne bransjespesifikt.

• ARBEIDSLIVSSENTRE. Ressurs- og kompetansesentrene til Nav gjøres tilgjengelig for hele arbeidslivet. Den enkelte virksomhet får også større handlingsrom til selv å bestemme hvordan de vil samarbeide.

• MÅLRETTING. Ulike «bransjeprogram» skal utvikles. Disse skal ta utgangspunkt i de bransjespesifikke utfordringene og se på tiltak som kan redusere sykefraværet og frafallet her.

• KOMPETANSE. I tilfeller hvor bedriftsintern tilrettelegging ikke fører frem, skal Nav vurdere om arbeidsrettede tiltak skal prøves så tidlig som mulig for langtidssykemeldte som på grunn av sykdom eller skade ikke kan komme tilbake til sin tidligere arbeidsgiver. For å støtte opp under og styrke dette ansvaret, skal det igangsettes et forsøk med utvidet bruk av kompetansetiltak i regi av myndighetene.

• EGENMELDING. Med den gamle avtalen kunne arbeidere tilknyttet IA-bedrifter bruke egenmelding 8 sammenhengende dager, totalt 24 dager i løpet av 12 måneder. Denne muligheten gjøres nå tilgjengelig for alle bedrifter. Det blir også foreslått at det innføres en plikt i loven for arbeidsgiver til å drøfte utvidet rett til egenmelding med de tillitsvalgte, noe partene mener vil innebærer at flere arbeidstakere enn i dag får mulighet til utvidet egenmelding.

– Avtalen handler om hva partene på hver enkelt arbeidsplass kan få til. Arbeidsmiljø kan ikke vedtas, det må skapes, sier NHOs direktør for arbeidsliv, Nina Melsom.

Sykelønn: – En trist dag

Ordningen med full lønn under fravær grunnet sykdom har vært kritisert, særlig av hovedorganisasjonen Virke, som representer varehandelen og tjenestenæringen.

I den nye avtalen videreføres ordningen som før ut avtaleperioden, men det er presisert at partene kan diskutere ulike problemstillinger og innretninger rundt ordningen.

Den muligheten vil Virke benytte seg av tidlig neste år, slår Virke-sjef Ivar Horneland Kristensen fast. Da kommer regjeringens sysselsettingsutvalg (Holden IV) med sine anbefalinger.

Det er ikke godt nok, mener Bedriftsforbundets leder Olaf Thommessen.

– Dette er en trist dag for hverdagsnæringslivet. Med et pennestrøk har staten, LO, og de store arbeidsgiverorganisasjonene nå konstatert at landets små og mellomstore bedrifter ikke fortjener å bli hørt når de helt tydelig signaliserer at dagens sykelønnsordning har spilt fallitt, sier han.

Han mener at disse problemstillingene ikke hører hjemme i partssamarbeidet, men på Stortinget.

– Her bør varsellampene blinke hos alle som er opptatt av demokratiske prinsipper. Ingen har stemt på hverken LO, NHO eller Virke i et valg. Likevel har disse organisasjonene makten over nesten 40 milliarder kroner i statsbudsjettet. Dette er en totalt udemokratisk ordning, konstaterer Thommessen, som hevder at de selv har valgt å ikke være en del av forhandlingene fordi de mener at «disse beslutningene er alt for viktige til å bli avgjort på et lukket møterom».

Horneland Kristensen i Virke mener på sin side at presiseringen om at sykelønnen kan diskuteres, er det samme som åpning for at ordningen kan endres.

– Virke har gått i front med krav om å få diskutere sykelønnen. Derfor er det et viktig gjennomslag at avtalen åpner for endringer i sykelønnsordningen og peker på at prosessen kan starte allerede i 2019, sier han.