Vil be fastlegene jobbe mindre

Denne uken ble det kjent at Legeforeningen krever nesten tre ganger så mye som staten er villig til å tilby for å møte rekrutteringsutfordringene i fastlegeordningen. Statens siste tilbud innebar en lønnsøkning på 2,8 prosent og 100 millioner kroner i ekstraordinære midler. Legeforeningen krevde 280 millioner kroner.

Den store avstanden mellom partene førte til at forhandlingene om fastlegenes normaltariff brøt sammen. Dette er fastlegeordningens arena for å diskutere økonomi, men tilsvarer ikke vanlige tarifforhandlinger. Dermed er en streik eller annen form for aksjonering ikke et alternativ, og staten kan i praksis diktere betingelsene.

– Det at vi faktisk har brutt er fordi situasjonen er så alvorlig der ute. Vi har ikke vært i en lignende situasjon før. Vi har vært i tøffe forhandlinger tidligere også, men da har vi blitt enige. Nå har vi ikke det. Fastlegeordningen er i en krise, og det som nå skjer er en temperaturmåler på situasjonen ute i kommunene, sier president i Legeforeningen, Marit Hermansen.

• LES OGSÅ Sykehusene, forsikringsbransjen og snørrete ungdom gjør at fastlegene jobber seg i hjel

Plikter og rettigheter

Selv om legene ikke kan streike, advarer Legeforeningen om at bruddet vil kunne medføre direkte konsekvenser for fastlegetilbudet i kommunene.

Dagens Perspektiv har fått innsyn i et brev som er sendt ut fra foreningen til alle landets kommuner. Der skrives det at «(...) den alvorlige situasjonen i fastlegeordningen vil kunne få direkte konsekvenser for fastlegetilbudet i den enkelte kommune. Det er ikke lenger samsvar mellom fastlegenes rettigheter og plikter. Kommunen kan ikke regne med at legene vil fortsette å jobbe langt utover avtalt åpningstid, som etter rammeavtalen er 28 timer per uke, 44 uker per år.»

Hermansen, som har signert brevet, understreker at fastlegene «så langt som mulig» vil ivareta sine kjerneoppgaver overfor pasientene. Det varsles likevel at kommuner må regne med at fastlegene blir nødt til å nedprioritere en rekke oppgaver, inkludert attestarbeid og erklæringer, deltagelse i samarbeidsorganer og andre prosjekter med kommunen.

«Det er svært alvorlig at fastlegeordningen, grunnmuren i hele helsetjenesten, nå slår sprekker,» heter det i brevet.

En undersøkelse fra mars viste at en fastlege jobber 50 timer i uken i gjennomsnitt, og at arbeidstiden har økt med sju timer på fem år. Til Dagens Perspektiv sier Hermansen at Legeforeningen vil råde fastlegene til å inngå nye avtaler med kommunene som setter langt strengere krav til arbeidstid dersom de ikke tilbys bedre økonomiske rammer.

– Bruddet i forhandlingene er et resultat av at det ikke lenger er en sammenheng mellom de oppgavene og den arbeidsbelastningen som følger fastlegeansvaret. Det må adresseres i samtalene med kommunene. Legene har over tid strukket seg langt for å ivareta disse oppgavene, og det kan man ikke forlange av fastlegene der ute. Det kommer vi til å veilede våre fastleger på, for dette er langt utover hva man har avtalt sentralt, sier Hermansen.

«Ingen konsekvenser»

Da KS ble kjent med brevet fra Legeforeningen, sendte de like godt ut sitt eget brev til kommunene. Der avvises alle advarsler om at fastlegeordningen svekkes.

«At Legeforeningen ikke kunne godta de økonomiske rammene for fastsetting av takster og basistilskudd, skal derfor ikke få noen konsekvenser for kommunens og fastlegens gjensidige plikter og rettigheter. KS vil presisere at kommunen har avtaler med sine fastleger, ikke med Legeforeningen,» skrives det i brevet som er signert av styreleder Gunn Marit Helgesen.

Hermansen i Legeforeningen mener at brevet fra KS ikke kommuniserer «det som burde vært deres fremste bekymring» - rekrutteringsutfordringene i fastlegeordningen.

– KS underslår at den enkelte fastleges avtale ikke står på egne ben, men hviler på sentrale bestemmelser. Når man har et avtalesamarbeid så skal det være sammenheng mellom plikter og rettigheter, sier Hermansen.

Videre i brevet fra KS bekreftes det at Helse- og omsorgsdepartementet i samråd med de regionale helseforetakene og KS kommer til å ferdigstille forskriften som fastsetter stønaden til fastlegeordningen i tråd med statens siste tilbud – 180 millioner under legenes krav. Dette gjøres altså uten Legeforeningens tilslutning, noe som er svært uvanlig.

«At Legeforeningen forlot forhandlingsbordet får ingen konsekvenser for de avtalene kommunene har med sine fastleger», slår KS fast i brevet.