Uføre opprettholder inntektene når de blir pensjonister

De som ikke er uføre, opplever en klar inntektsnedgang når de blir pensjonister, mens de uføretrygdede får omtrent det samme utbetalt, viser tall fra Statistisk sentralbyrå.

Frem til og med 2014 gjaldt «gamle» regler for uførepensjon, som innebar at både uføreytelser og alderspensjon ble skattlagt som pensjon. I 2015 kom nye regler hvor uføretrygd ble skattlagt som lønn.

• LES OGSÅ: AFP-omlegging førte ikke til flere uføre

Nye regler skulle også gjøre det lettere for uføre å utnytte restarbeidsevnen og gi dem muligheter til å ha arbeidsinntekt.

For personer født i 1948 betydde dette at de som var uføre i 2015, gikk over til nye regler for uførepensjon i sitt siste år som uføretrygdede, året før hele kullet ble alderspensjonister. De ble dermed berørt av overgangsordninger fra gammelt til nytt regelverk.

Flest uføretrygdede blant kvinner

I 2016 var 14,2 prosent av alle uføretrygdede i jobb alle månedene de var uføretrygdet, og det er helst de som har gradert uføretrygd som er i lønnet arbeid.

Uføretrygdede mister retten til uføretrygd når de fyller 67 år, men går da til gjengjeld over til alderspensjon. I 2016 hadde hele 1948-kullet nådd pensjonsalder, da alle var blitt 68 år.

I 1948-kullet var om lag 27 prosent 100 prosent uføre i 2011, da de var 63 år – 23 prosent av mennene og 31 prosent av kvinnene. Andelen øker litt de påfølgende årene frem til og med 2014, da det i alt var 30 prosent uføretrygdede i dette kullet.

• LES OGSÅ: KrF frister med skattelette for å få uføre i jobb

25 prosent av mennene og 35 prosent av kvinnene hadde en uføregrad på 100 prosent som 66-åringer i 2014. Dette betyr at noen av dem som var i gruppen ikke-uføre, har blitt uføre i løpet av perioden SSB tar for seg.

Blant dem som var 100 prosent uføre i 2011, er det svært få som har redusert uføregraden sin, eller som har blitt helt uten uføreytelser. I løpet av det året man fyller 67 år, 2015 for 1948-kullets del, vil alderspensjon overta for uføreytelser.

Størst inntektsfall for menn uten uføreytelser

Menn født i 1948 som ikke mottok uføreytelser i 2011, har hatt høyest median inntekt etter skatt i hele perioden fra 2011 til 2016. Det er imidlertid også disse som har opplevd størst inntektsnedgang.

I hele perioden fra 2011 til 2016 har de hatt en nedgang på 13,5 prosent i inntekt etter skatt. Kvinner uten uføreytelser hadde tilsvarende nedgang på 6,1 prosent.

Ser man på de årlige endringene for dem som ikke hadde mottatt uføreytelser i 2011, var det særlig mellom 2015 og 2016 at nedgangen var størst, det året 1948-kullet gikk over til alderspensjon.

• LES OGSÅ: Flere kvinner enn menn kombinerer uføretrygd med jobb

2016 var også et år da alle husholdningsgrupper opplevde en kraftig realinntektsnedgang, grunnet en sterk prisvekst og svak nominell økning i lønn og pensjoner. Fra 2015 til 2016 ble inntekt etter skatt for menn og kvinner uten uføreytelser redusert med henholdsvis 12,3 og 5,4 prosent.

Inntektsnedgangen til kvinner uten uføreytelser har altså ikke vært så stor som for menn, men inntektene til kvinnene er lavere enn for menn.

Nedgang i yrkesinntekter

Menn som ikke har vært uføre i 1948-kullet, hadde høyest inntekt både før og etter pensjonsalder, sammenlignet med alle og med dem som var 100 prosent uføre i årene før pensjonsalder.

Som man har sett, er det imidlertid også denne gruppen som har hatt størst inntektsfall i hele perioden fra 2011 til 2016, og særlig ved overgang til alderspensjon fra 2015 til 2016. For både kvinner og menn som ikke hadde mottatt uføreytelser, utgjorde yrkesinntektene en stor del av gjennomsnittlig samlet inntekt – 67 prosent for menn og 71 prosent for kvinner i 2011.

• LES OGSÅ: Svekket kjøpekraft for pensjonister flest

Yrkesinntekter var fremdeles en del av samlet inntekt etter pensjonsalder – henholdsvis 30 og 21 prosent av gjennomsnittlig samlet inntekt for menn og kvinner som ikke hadde vært uføre – da noen fortsatt valgte å stå i jobb etter pensjonsalder.

Yrkesinntektene ble imidlertid gradvis redusert allerede før pensjonsalder. I 2015, da kullet var 67 år og på vei over til alderspensjon, var yrkesinntektene på 37 og 34 prosent for menn og kvinner som ikke hadde vært uføre, mot 67 og 71 prosent for disse mennene og kvinnene i 2011.

En del av kullet var allerede begynt å ta ut alderspensjon, og noen kombinerte dessuten alderspensjon med yrkesinntekt. Året etter, da hele kullet var 68 år, og alle hadde nådd pensjonsalder, hadde yrkesinntektene og AFP falt, og alderspensjon hadde økt. Tjenestepensjon lå omtrent på samme nivå som før. At yrkesinntekter og AFP ble redusert mer enn alderspensjonen økte, bidro til at inntektsnivået falt for denne gruppen.

Jevnere inntektsfordeling etter pensjonsalder

For hele 1948-kullet har inntektsfordelingen blitt jevnere etter pensjonsalder. Ulikhetene er størst blant menn som ikke har vært uføretrygdede, og den opprettholdes ved overgangen til pensjon i 2016.

• LES OGSÅ: Flere eldre på uføretrygd etter pensjonskutt

Blant ikke-uføre kvinner har forskjellene blitt betydelig mindre ved overgangen til alderspensjon. De uføre er en langt mer homogen gruppe. Vi ser at det er større forskjeller blant uføre kvinner enn blant de uføre mennene, både før og etter pensjonsalder.

Ulikhetene er imidlertid blitt mindre etter denne overgangen, både for kvinner og menn som var uføre før pensjonsalder.