8 av 10 bedrifter regner med å komme seg på beina igjen etter koronakrisen

60 prosent av de små og mellomstore bedriftene mistet livsgrunnlaget sitt nærmest over natten 12. mars, da regjeringen satt inn de mest inngripende tiltakene for norsk arbeidsliv i fredstid. Det viser Dagens Perspektivs spørreundersøkelse om «Norsk arbeidsliv i koronakrise» fra inneværende uke (se tekstboks).

Store forskjeller

Men det er store forskjeller på hvor hardt krisen slår ut. Undersøkelsen viser at det er de små og mellomstore bedriftene i privat sektor, samt konsulenter og selvstendig næringsdrivende som sliter mest.

I offentlig sektor har mange nå fått hjemmekontor og tildelt nye arbeidsoppgaver, men der er det naturlig nok færre som frykter for arbeidsplassene sine. Faktisk har store deler av offentlig sektor fått mer å gjøre under koronakrisen – 34 prosent av de spurte innen det offentlige kan fortelle om økt aktivitet, mens 20 prosent i privat sektor melder om det samme.

Men det er redusert aktivitet som er regelen. I privat sektor melder 43 prosent om «betydelig redusert aktivitet» som følge av koronakrisen.

Frykt i SMB-bedriftene

Dagens Perspektivs undersøkelse viser tydelig at det er de små og mellomstore bedriftene med mindre enn 100 ansatte som frykter konsekvensene av krisen mest. Her melder 71 prosent av virksomhetene om «betydelig redusert aktivitet».

I denne gruppen er også hele 33 prosent av de ansatte redde for å miste jobben som følge av koronakrisen.

Motsatt sier 57 prosent av dem at de har tro på at deres virksomhet kommer gjennom krisen og at de selv fortsatt vil ha jobb.

Dette står i stor kontrast til offentlig sektor, der kun 4 prosent av de ansatte frykter for jobben sin.

Vi har også spurt lederne i virksomhetene om hvordan de ser på en framtid etter korona. Også i ledersegmentet er frykten for negative konsekvenser størst i de små og mellomstore bedriftene.

16 prosent av lederne for SMB-ene mener at det vil ta lang tid å komme seg på beina etter krisen og at sjansen for at ansatte må sies opp er stor. Hele 10 prosent er redd for at hele virksomheten vil måtte legge ned.

Og innen gruppen konsulenter/selvstendige er frykten for koronakonsekvensene på lang sikt store. 12 prosent tror de vil måtte si opp folk og 14 prosent frykter de vil måtte legge ned.

Optimisme tross alt

I de større private virksomhetene frykter man konsekvensene i mindre grad. Og jo større virksomheten er, jo større blir optimismen.

I privat sektor som sådan har 73 prosent av lederne tro på at deres virksomhet vil komme ut av krisen «på beina» og at alle de ansatte vil være sikret videre jobb.

For SMB-bedriftene er dette tallet 67 prosent, mens kun 57 prosent av konsulenter og selvstendig næringsdrivende tror de kommer gjennom krisen uten personellmessige konsekvenser.

At situasjonen er dramatisk, er tydelig. 60 prosent av SMB-ene og konsulentene har mistet store deler av inntektsgrunnlaget sitt så og si over natta. For privat sektor generelt sier drøyt 4 av 10 det samme.

«Alle» har hjemmekontor

Norske arbeidstakere har flyttet hjem under koronakrisen. For å leve opp til regler og tiltak mot smittespredning jobber 65 prosent av de spurte i Dagens Perspektivs undersøkelse nå hjemmefra. I offentlig sektor jobber 68 prosent av de ansatte via hjemmekontor mens hele 80 prosent av konsulenter/selvstendige nå jobber hjemmefra.

Kontakten med kolleger er likevel hyppig. 6 av 10 virksomheter har daglige digitale møter med kolleger via nettet.

Samfunnskritisk funksjon

Offentlig sektor skiller seg ganske mye fra privat sektor, da hele 44 prosent av de som svarer her, forteller at deres virksomhet har en såkalt samfunnskritisk funksjon. Det innebærer faktisk mer å gjøre for mange. For privat sektor oppgir 25 prosent at de er en «samfunnskritisk virksomhet» – det betyr at de jobber innen helse, politi, sikkerhet, transport og matforsyning, for å nevne noe.

Mange virksomheter oppgir også at arbeidsoppgavene deres har endret seg etter koronakrisen. Skoler, høyskoler og universiteter er kanskje de virksomhetene der man har endret seg raskest og mest etter at krisetiltakene kom 12. mars. Studenter og elever skal ha hjemmeundervisning, og lærerkreftene må plutselig forholde seg til sine studenter og elever via digitale plattformer. Det oppleves av mange som en enorm overgang.

Som en av respondentene innen høyere utdanning sier det:

«Vi har fortsatt mye å gjøre, men gjør ting på en annen måte. Stikkord: Jobbing hjemmefra, digitalisering av forelesninger, flere digitale møter. Det er større variasjon i hvor mye folk har å gjøre nå. De som er kreative og indre motiverte ser ut til å kunne lede seg selv på en bedre måte».