EU-forslag om minstelønn møter intern motstand

Ursula von der Leyen og hennes ferske kommisjon er ikke ute etter å fastsette et konkret lønnsnivå som skal gjelde på tvers av unionen. Som en del av pakken, vil de jobbe for et felles rammeverk for hvordan minstelønnen skal fastsettes.

– Som et første steg starter vi innsamlingen av synspunkter om hvordan EU eventuelt bør gå fram for å sikre at alle arbeidere er sikret en tilstrekkelig minstelønn, skriver kommisjonen på sine nettsider tirsdag ettermiddag

Arbeidslivskommissær Nicolas Schmit sier i en pressemelding at arbeidslivet til millioner av europeere vil endre seg i årene som kommer.

– Et innovativt og inkluderende arbeidsmarked må handle om mennesker – å sikre dem gode jobber som betaler nok. Ingen medlemsland, regioner eller personer skal bli hengende etter. Vi skal fortsette å streve etter et arbeidsmarked som lar alle europeere leve med verdighet og ambisjoner, sier Schmit.

Krever unntak

Det er ventet motstand, særlig fra de seks av EUs 28 medlemsland som i dag ikke har noen offisiell minstelønn.

Tre av disse landene er våre nordiske naboer Sverige, Danmark og Finland. I likhet med Norge har de et godt etablert system der partene i arbeidslivet fastsetter lønnsnivået. De nordiske EU-landene frykter at en fellesordning kan undergrave denne modellen.

– I Danmark er det kun fagforeningene og næringslivets organisasjoner som forhandler om lønn. Slik har det vært i over 100 år, sier Danmarks arbeidsminister Peter Hummelgaard til The Guardian. Han frykter i likhet med sine nordiske kolleger at en minstelønn basert på en EU-modell vil undergrave dagens system. Han krever derfor en skriftlig garanti for unntak fra et fremtidig direktiv.

Hummelgaard understreker samtidig at han støtter økte lønninger for dem som har dårligst betalt i Europa.

– Ethvert mulig forslag skal ta hensyn til nasjonale tradisjoner, inkludert kollektivavtaler, forsikrer kommisjonen i pressemeldingen.

– Noen land har allerede fortreffelige systemer på plass. Kommisjonen ønsker å sikre at alle systemer er tilstrekkelige, har dekning (...) og har en passende mekanisme for oppdatering, står det videre.

Ap skeptisk

Også i Norge er det skepsis til at EU skal lage regler for minstelønn.

– Vi har en høy standard på lønns- og arbeidsvilkår i Norge. Om EUs minstelønnsnivå fjerner makt og myndighet fra det norske tillitsbaserte trepartssamarbeidet, er vi i Arbeiderpartiet imot, sier partiets arbeidslivspolitiske talsmann Arild Grande til NTB. Han sier Ap ikke vil akseptere noe som «svekker sentrale pilarer i den norske modellen».

EUobserver påpeker at EU ikke har myndighet til å regulere lønninger, streikeretten eller organisasjonsretten. Disse områdene er unntatt fra EU-traktaten som bestemmer hvilke områder unionen kan bestemme over.