EU-forslag om minstelønn skal ikke rokke ved nordisk modell

Helt siden kommisjonen begynte arbeidet med minstelønn, har det vært tydelig og uttalt skepsis fra de nordiske medlemmene og tre andre land som i likhet med Norge har en tradisjon for at partene i arbeidslivet fastsetter lønnsnivået.

– Jeg må innrømme at jeg ikke alltid har forstått argumentene. Det er en frykt for et direktiv fordi folk tror det er en innblanding i deres arbeidsmarkedssystem i bredere forstand. Det er ikke tilfelle, sier arbeidskommissær Nicolas Schmit til danske Ritzau og to andre nordiske nyhetsbyråer.

Han fastslår at medlemslandene ikke skal pålegges å ha en lovfestet minstelønn. Direktivet skal ikke blande seg inn i «de sosiale partnernes (...) frihet» eller forhold medlemsstatene selv har råderett over, ifølge kommisjonen.

Oppfordrer til kollektive løsninger

I forslaget som ble lagt fram onsdag, tar kommisjonen tydelig hensyn til tradisjonen med kollektive forhandlinger og deler sitt forslag i to. Noen deler skal gjelde alle medlemslandene, som å styrke håndhevingen av minstelønnssatser og å sikre at mange nok blir dekket.

Kommisjonen vil sågar fremme kollektiv forhandling også i de 21 medlemslandene som har en lovbestemt minstelønn.

– Det bør være gullstandarden, sa Schmit da forslaget ble presentert i Brussel onsdag.

– Inngrep i partenes autonomi

NHOs direktør for arbeidsliv, Nina Melsom, er glad for at kommisjonen sier tydelig at det er flere fordeler ved kollektive forhandlinger, og at de ikke vil pålegge noen å ha en lovfestet minstelønn.

I en epost til NTB skriver Melsom at NHO skal gå grundig gjennom det som er kommet fra EU. Selv om hun mener mange det er mange gode elementer i forslaget, ser hun også sider som kan være uheldige.

– Det gjelder både forslaget om at alle medlemsland skal ha en tariffavtaledekning på 70 prosent av arbeidstakerne, og at det ikke tas hensyn til at tariffavtaler har en sterk og styrende virkning på arbeidsmarkedet som helhet, ikke bare for de arbeidstakerne som er omfattet av den. Dette er et inngrep i partenes autonomi som vi finner svært uheldig, sier Melsom.

Vil motvirke fattigdom

I kommisjonens politiske retningslinjer er det et uttalt mål at minstelønnen skal sikre anstendige levekår. Samtidig legger direktivet ikke opp til å fastsette et konkret lønnsnivå eller harmonisere minstelønnen på tvers av landegrensene.

Schmit sier at nesten 10 prosent av arbeiderne i EU lever i fattigdom, til tross for at de har jobb.

– Dette må endres. Folk som har jobb, skal ikke trenge å slite for å få enden til å møtes. Minstelønnene må holde ta igjen veksten i andre lønninger, sier Schmit.

Rammeverk

– Det er viktig å sikre at også lavtlønte nyter godt av den økonomiske opphentingen. Med dette forslaget vil vi sikre at arbeidere i EU har en anstendig inntekt, uansett hvor de jobber, sier kommisjonens visepresident Valdis Dombrovskis.

Han presiserer også at kommisjonen støtter retten til å forhandle om lønninger uten innblanding utenfra.

– Men der det ikke er mulig, gir vi medlemslandene et rammeverk for å fastsette minstelønnen.

Det rammeverket inkluderer flere punkter om prosessen for å fastsette og oppdatere minstelønnsnivået og styrke «sosiale partneres» involvering i denne prosessen. Kommisjonen vil også begrense unntak og variasjoner i minstelønnen og sikre at arbeidere faktisk får den lønnen loven gir dem krav på.