Slik skaper du et levebrød av å hjelpe andre

Stadig flere ønsker å løse et samfunnsproblem på en måte som samtidig kan gi dem nok inntekt til å leve av dette arbeidet. De ønsker å gå «fra idé til levebrød». Det er erfaringen til medarbeiderne i Batteriet, Kirkens Bymisjons ressurssentre for grupper og organisasjoner som jobber mot fattigdom og sosial ekskludering.

Selv har de begrenset kunnskap om det å starte egen virksomhet, og de inviterte derfor Chris Klemmetvold Sandvik til å lage en håndbok for sosiale entreprenører.

Han var ikke vond å be.

– Jeg har veldig lenge hatt lyst til å skrive en bok om sosialt entreprenørskap. Både fordi sosialt entreprenørskap er så viktig og fordi det har manglet en praktisk håndbok i hvordan man går fram, sier han.

Trinn for trinn

Nå foreligger boka «Håndbok i sosialt entreprenørskap – fra idé til levebrød», som Klemmetvold Sandvik har skrevet i samarbeid med Lise Arvesen og Kathinka Hasselknippe. Sistnevnte er også ansvarlig for design og illustrasjoner.

Boka går trinn for trinn gjennom prosessen med å bygge en bedrift som skal løse et sosialt problem.

– Det viktigste er å sette i gang og faktisk gjøre noe. Mange er gode på å snakke om det de skal gjøre, men dårlige på faktisk å gjøre det, sier Klemmetvold Sandvik til Velferd.no.

Han har selv lang erfaring som sosial entreprenør og har blant annet startet selskapet Medarbeiderne, som gir jobb til tidligere rusavhengige. I dag driver han selskapet Utrette.no, der han bistår med forretningsutvikling til dem som vil starte en virksomhet der de løser et samfunnsproblem.

Les også: Chris Klemmetvold: Har hjulpet tidligere rusavhengige med å kutte Nav-strengen

Viktig å kjenne målgruppa

Noe av det viktigste når du skal starte en virksomhet som sosial entreprenør er å kjenne målgruppa godt, påpeker Klemmetvold Sandvik.

– Mange sitter på et kontor og lager løsninger for noen som er der ute. Det er ikke bra. Du må involvere målgruppen. Du må teste ut antakelsene du har om hva de trenger. Det kan hende at de trenger noe annet enn du tenker, eller at du må justere litt på ideen din, sier han.

Å teste ut ideen er viktig også om du som sosial entreprenør selv tilhører målgruppa, understreker han.

– Det kan være at andre i målgruppa har andre oppfatninger enn deg.

– Er det en fordel eller en ulempe å tilhøre målgruppa selv når du vil starte en virksomhet som sosial entreprenør?

– En stor fordel ved å tilhøre målgruppa er at det gir deg kredibilitet. Jeg så det da jeg lanserte ideen med Panterne, som senere ble til Medarbeiderne. Da fikk jeg spørsmålet: «Skal du tjene penger på bekostning av rusavhengige?» Men det handler ikke om å gjøre seg rik på bekostning av noen, det handler om å kunne ha en inntekt samtidig som man hjelper noen, påpeker Klemmetvold Sandvik.

Å tilhøre målgruppa kan også ha noen ulemper for en sosial entreprenør.

– Ulempen ved selv å tilhøre målgruppa er at du kan stirre deg blind på din egen oppfatning av hva som er målgruppas behov.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Må spisse målgruppa

Samtidig som det er viktig å kjenne målgruppa, må man unngå å tenke for bredt når det gjelder hvem man skal nå, understreker Klemmetvold Sandvik.

– Du må spisse målgruppa. Du må starte med bare å hjelpe noen få. Du kan ikke bli smal nok. Husk at du først skal hjelpe ett menneske. Har du brukt opp målgruppa når du har hjulpet dette mennesket, kan du utvide den, sier han.

For å belyse sitt poeng viser Klemmetvold Sandvik til at Nav har invitert sosiale entreprenører til en konkurranse om å bli leverandører av tiltak til Nav.

– Der er målgruppa unge under 30 år som er utenfor jobb. Det er en enormt stor målgruppe. Skal du hjelpe noen i den gruppa, må du tenke mye smalere. Du kan ikke hjelpe alle.

Som sosial entreprenør må du ikke bare være opptatt av målgruppa, men også ha oppmerksomhet på dem som skal betale for det du skal levere, understreker Klemmetvold Sandvik.

For mens en organisasjon som arbeider med sosiale spørsmål, baserer sin virksomhet på tilskudd og gaver, skal en sosial entreprenør få virksomheten til å bære seg ved å selge et produkt eller en tjeneste. Derfor må man finne noen som er villige til å betale.

– Noen feiler i å finne kundene, konstaterer Klemmetvold Sandvik.

Les også: Sosiale entreprenører skal konkurrere om å levere Nav-tiltak for unge

Skam over å tjene penger

Det er enighet om at et kjennetegn på en sosial entreprenør er at man skaffer seg inntekt ved salg av et produkt eller en tjeneste som bidrar til å løse et samfunnsproblem. Men det er ulikt syn på om en sosial entreprenør skal kunne ta ut utbytte, forteller Klemmetvold Sandvik.

– Selv mener jeg at man kan gjøre det. Det kan for eksempel være at man vil ha med en investor for å utvikle virksomheten, og for at investoren skal være interessert, kan det være nødvendig å ha mulighet til å ta ut utbytte. Men da er det viktig at mekanismer er på plass så du ikke blir for fokusert på pengene.

Da den nye håndboka ble lansert i forrige uka, fikk forfatterne spørsmål om det var knyttet skamfølelse til det å tjene penger på sin idé om å hjelpe andre.

Chris Klemmetvold Sandvik har kjent på en slik følelse.

– Jeg kjente på den skammen da jeg startet opp Panterne. Det første året turte jeg ikke be om mer enn 200.000 i lønn, som var mye mindre enn det jeg kanskje burde tatt ut, sier han.

– Jeg tror mange sosiale entreprenører kjenner på skammen ved å si at min tid er verdt så og så mye. Men alle andre tjener penger. Alle trenger mat, det gjelder også sosiale entreprenører, så man må tjene penger. Det er viktig med en rettferdig, ordentlig lønn.