Frontfag-debatten skjerpes – utdanningsgruppene vil stå friere til å kreve økt lønn

Prisvekst, økte renter og lav kronekurs gjør sitt til at folk flest får mindre å rutte med. Dermed økes forventningene til at det tapte skal tas igjen i forbindelse med årets lønnsoppgjør.

Forpostfektningene før årets oppgjør startet allerede uken før jul, da Frontfagsmodellutvalget leverte sin rapport til finansminister Trygve Slagsvold Vedum.

For selv om utvalgets flertall tydelig konkluderer at frontfagsmodellen virker godt og bør videreføres, så representerer Unio og Akademikerne en sterk opposisjon mot idylliseringen av frontfagsmodellen.

I flere år har ansatte i offentlig sektor, gjerne organisert i Akademikerne eller Unio, murret over at frontfagene skal «bestemme» nivået på lønnsøkninger i norsk arbeidsliv. De ønsker å stå friere til å kreve høyere lønn for sine høyt utdannede medlemmer.

«Bør videreføres»

Frontfagsutvalget er blitt ledet av professor Steinar Holden, og har ellers bestått av representanter fra alle hovedorganisasjonene i arbeidslivet (LO, Unio, YS, Akademikerne, NHO, KS, Virke, Spekter), samt representanter for myndighetene og uavhengige eksperter.

Flertallets konklusjon om frontfagsmodellen er tydelig: «Utvalget peker på at det inntektspolitiske samarbeidet, i samspill med den økonomiske politikken, har bidratt til en god og balansert utvikling i norsk økonomi over tid, med høy verdiskaping, lav arbeidsledighet og en tilstrekkelig god kostnadsmessig konkurranseevne. Internasjonale sammenligninger viser at land med koordinert lønnsdannelse har høyere sysselsetting og lavere arbeidsledighet enn land uten en slik koordinering».

Tanken bak frontfagsmodellen er at de konkurranseutsatte sektorene i industrien alltid skal forhandle om lønn først, og at resultatet i disse forhandlingene skal være retningsgivende for alle andre sektorer som forhandler etterpå.

Poenget for frontfagsforsvarerne − og flertallet i utvalget − er at «dersom andre bransjer øker sine lønnstillegg mer enn frontfaget, vil det legge press på konkurranseutsatte næringer og drive opp lønnsnivået der. Det kan gjøre at norske virksomheter taper i konkurransen utlandet».

Vil ha uttelling for utdanning

Unios og Akademikernes representanter i Frontfagsutvalget skriver i en særmerknad i Frontfagutvalgets rapport at de er uenige i hvordan frontfaget i dag praktiseres. De mener frontfagsmodellen fører til at deres medlemmer får for små lønnstillegg.

− Lønn er en del av løsningen på dagens og morgendagens bemanningsutfordringer. I konkurransen om arbeidstakerne må lønn brukes i større grad enn i dag. Frontfagsanslaget er verken en fasit eller et diktat, sier leder i Akademikerne Lise Lyngsnes Randeberg i en kommentar til utvalgets konklusjon.

Både Akademikerne og Unio sier i utvalgets rapport at de «stiller seg bak frontfagsmodellen, og mener rapporten gir en god overordnet fremstilling av modellen og hvilke utfordringer vi står overfor i samfunnet generelt og i arbeidsmarkedet spesielt».

Men samtidig mener de to organisasjonene at dagens praktisering av modellen både fører til at mange arbeidstakere ikke får tilstrekkelig uttelling for investeringen de har gjort i lang utdannelse, og at det offentlige sliter med å få tak i de folkene de trenger for å sikre offentlig finansierte tjenester og velferdsordninger også i fremtiden.

650.000 medlemmer

Unio og Akademikerne, med sine til sammen 650.000 medlemmer, mener at utvalgets flertall ikke gir et troverdig svar på den bemanningskrisen som store deler av offentlig sektor står i.

− Vi får ikke til grønn omstilling uten naturvitere og teknologer, og vi kan ikke møte eldrebølgen uten leger. Offentlig sektor sliter allerede i dag med å rekruttere og beholde jurister, psykologer og økonomer. Og det er mangel på lektorer i videregående skole, sier Randeberg i Akademikerne. − Krisen i Helse Nord er et eksempel på hva som kan bli konsekvensene når man ikke klarer å rekruttere fagpersoner, framhever hun.

Unio mener at utvalgets rapport tydelig viser behovet for en mer fleksibel praktisering av frontfagsmodellen. Alternativet kan fort bli en kraftig svekkelse av det offentlige tjenestetilbudet til innbyggere og næringsliv, eller en storstilt privatisering av grunnleggende helse og omsorgstjenester i velferdsstaten, skriver Unio i en kommentar til utvalgets rapport. Det er ikke en ansvarlig utvikling.

– Privat sektor bruker lønn som virkemiddel for å beholde og rekruttere nødvendig arbeidskraft. Det samme må være mulig i offentlig sektor dersom vi skal opprettholde kvaliteten i de offentlige tjenestene, og sikre nok kvalifisert arbeidskraft i offentlig sektor, sier Unio-leder Ragnhild Lied.

Flertallet i utvalget er skarpt uenige i med Akademikerne og Unios ønske om en mer «fleksibel praktisering» av frontfagsmodellen.

De mener at Unio og Akademikernes holdning vil føre til en «alles kamp mot alle». På sikt vil dette også føre til høyere ledighet og prisvekst, mener flertallet i Frontfagsutvalget.