NHO-rapport: Verdiskaping til himmels med økt bruk av kunstig intelligens

­I dag går årets NHO-konferanse av stabelen, og som seg hør og bør har NHO og landsforeningene Finans Norge, Nelfo og Abelia, laget en omfattende rapport om kunstig intelligens som presenteres under konferansen.

Det er Samfunnsøkonomisk analyse (SØA) som har laget rapporten på oppdrag for NHO.

Datagrunnlaget er en omfattende litteraturstudie, en verdiskapingsanalyse basert på nasjonalregnskapstall, en spørreundersøkelse rettet mot virksomheter (totalt ca.5 300 respondenter), ca. 20 dybdeintervjuer med virksomheter og gjennomgang av sentrale rammebetingelser.

Snu fallende produktivitetsvekst

Og resultatet er interessant. Avansert digitalisering og KI kan snu trenden med fallende produktivitetsvekst i Norge, heter det i rapporten. Produktivitetsveksten måler den gradvise veksten i verdiskaping per arbeidede time. Bruk av stadig bedre teknologiske løsninger er viktigste kilde til produktivitetsvekst.

Rapporten fra SØA indikerer at økt bruk av generativ KI vil kunne løfte den gjennomsnittlige årlige produktivitetsveksten i perioden 2023 -2040 fra ca. 0,6 prosent til ca. 1,3 prosent. Veksten vil toppe seg rundt 2030 og flate ut etter 2040, da de fleste virksomheter innen den tid antas å ha tatt i bruk KI, slik at konkurransefortrinnet ikke lenger er like stort.

Analysen til SØA tilsier at avansert digitalisering, herunder KI, trolig vil stå for (minst) 80 prosent av den underliggende produktivitets veksten framover. «Utviklingen innen AI skjer nå så raskt at våre beregninger kan undervurdere hvor stor betydning dette vil ha framover», skriver SØA i sin rapport.

Økt verdiskaping

Med høyere produktivitet, kommer også økt verdiskapning. Digitalisering og KI kan gi opp mot 5600 milliarder i ekstra verdiskaping, fram mot 2040, mener SØA.

Produktivitetsveksten fra KI alene, gjør at verdiskapingen i perioden 2023-2040 øker med til sammen 2000 milliarder kroner. Beregningen av verdiskaping tar utgangspunkt i at halvparten av effektiviseringsgevinstene som følger av generativ KI slår ut i spart arbeidskraft, og halvparten brukes til andre inntektsskapende aktiviteter på næringsnivå, skriver SØA i sin rapport.

Dersom vi legger til produktivitetsveksten som følger av ikke-generativ AI og avansert digitalisering, anslår rapportforfatterne at verdiskapingen vil øke med om lag 5600 milliarder til sammen i samme periode. Til sammenligning utgjør 5600 milliarder kroner omtrent en tredjedel av markedsverdien til oljefondet ved utgangen av 2023.

Beregningene fra SØA tar utgangspunkt i at sysseltingsandelen er lik som i 2022. Det betyr at det ikke skjer endringer i hverken registrert arbeidsledighet eller utenforskap.

Kan frigjøre arbeidskraft

Bruk av kunstig intelligens vil ifølge rapporten gjøre at mange virksomheter kan produsere den samme mengden produkter eller tjenester, med mindre arbeidskraft. Dersom behovet for arbeidskraft reduseres hos virksomhetene som tar i bruk KI, kan arbeidskraften komme andre virksomheter, som trenger arbeidskraft, til gode. Mange virksomheter kan imidlertid bruke kunstig intelligens til å produsere nye og bedre produkter eller tjenester, og slik øke inntektene, skriver rapportforfatterne.

Slike virksomheter kan ha behov for mer arbeidskraft når KI tas i bruk. Atter andre virksomheter vil være engasjert i å utvikle kunstig intelligens for andre. «Til sammen betyr overstående at virksomheter med et stort potensial for å ta i bruk KI, kan avgi arbeidskraft til virksomheter som har et mindre potensial for å ta i bruk KI».

• LES MER: Oslobedrifter topper KI-bruken i Norge

Jo raskere vi setter i gang, jo større gevinster

Beregningen av verdiskaping forutsetter altså at virksomheter begynner å nyttiggjøre seg KI allerede i dag, slik at full produktivitetseffekt slår inn i 2030.

KI har et stort potensial når det kommer til å effektivisere arbeidslivet, mener SØA. De teknologiske framskrittene innen AI vil trolig endre alle bransjer det neste tiåret, og kan være en sentral del av å løse store samfunnsutfordringer, skriver de, og oppsummerer med følgende eksempler:

• Fallende produktivitetsvekst: Økonomisk vekst er kilde til økt velferd, og de siste tiårene har myndigheter i en rekke land vært bekymret for en fallende produktivitetsvekst. Trenden har også vært nedadgående i Norge. KI kan bidra til å løfte produktivitets veksten.

• Mangel på arbeidskraft: Potensialet KI har for å effektivisere arbeidsoppgaver blir viktigere med en aldrende befolkning og en lavere andel av befolkningen i arbeidsstyrken. Kunstig intelligens viser seg nyttig innenfor alle sektorer av økonomien. I hver enkelt sektor kan arbeidsoppgaver løses med mindre bruk av arbeidskraft og i mange tilfeller med bedre resultat. I tillegg kommer at ressurser fra virksomheter og næringer med særlig stor bruk av KI, kan frigjøre menneskelige ressurser til bruk i sektorer som ikke kan bruke KI like mye og som trenger flere menneskelige hender i årene framover.

• Klima- og energiomstilling: KI kan også bidra med løsninger som gir en mer effektiv utnyttelse av andre ressurser utover arbeidskraft – noe som også er helt sentralt for en mer bærekraftig utvikling. Det finnes allerede løsninger for å effektivisere matproduksjon og effektivisere byggeprosjekter, og dermed optimalisere ressursbruken. Effektiviseringen som følger av KI gjør også at det kan bli mer lønnsomt å investere i fornybar energi, som igjen vil bidra til klima- og energiomstilling.

«Tenk på et tall»

Ifølge NHO-rapporten ligger Norge relativt godt an når det gjelder rammebetingelser for at offentlige og private virksomheter kan nyttiggjøre seg KI, framhever SØA. Det er særlig kompetanse som står fram som den sentrale utfordringen som må løses, for at vi skal nyttiggjøre oss KI, heter det i rapporten.

– Digitalisering og kunstig intelligens kan gi oss mer verdiskaping, mer velferd og mer velstand. Mye mer. Og jo fortere vi kommer skikkelig i gang, jo større blir gevinstene for hele samfunnet, sier administrerende direktør i NHO, Ole Erik Almlid.

Men ikke alle tar den ferske NHO-rapporten for god fisk. Som SØA selv skriver, er det vanskelig å tallfeste verdier som produktivitetsvekst og fremtidig verdiskaping.

Til NRK sier professor i samfunnsøkonomi Jo Tore Lind at han er skeptisk til tallene i rapporten.

– Det de gjør i rapporten er at de tar et tall ganske ut av løse lufta. De sier at veksten i produktivitet går opp med 1,5 prosent ekstra i året om en klarer å få generativ KI til å fungere, sier han til NRK og legger til:

– Det er kanskje et troverdig tal, men det er litt sånn «tenk på et tall»-øvelse.

Lind mener at man ikke har nok kunnskap til å kunne regne ut den økonomiske gevinsten av KI.