Arbeidsliv

Regjeringens absolutte forbud mot innleie i bygg- og anleggsbransjen fra 1. april i år rammer hardt fordi det er unødvendig omfattende og inngripende, skriver Jørund H. Rytman. Illustrasjonsfoto: Alexander Farnsworth | i Stock Photos

Færre leier inn fra bemanningsbyråer

Bruken av innleid arbeidskraft fra bemanningsbyråer er gått ned siden 2019, viser en ny rapport fra Institutt for samfunnsforskning (ISF).

Publisert Sist oppdatert

­

I starten av 2019 ble arbeidsmiljølovens regler for bruk av arbeidskraft fra bemanningsbyråer strammet inn. Formålet var å redusere bruken av byråene og forbedre arbeidsvilkårene til ansatte i bemanningsbransjen.

Nei til null-timers-kontrakter

Blant annet var det et politisk ønske om å forhindre bruk av såkalte null-timers-kontrakter, altså perioder hvor de ansatte går uten lønn når de ikke får oppdrag.

Rapporten er laget av forskerne Marte Strøm og Mirjam Wentzel og inngår i prosjektet «Utvikling i ulike tilknytningsformer i arbeidslivet». Den ser nærmere på endringene i ett år, altså hele 2019.

På grunn av koronapandemien og medfølgende statlige restriksjoner var det nemlig ikke mulig å undersøke effekten av reformen utover 2019, skriver forskerne. Oppdragsgiver er Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Snakk om store summer

For å få et visst inntrykk av størrelsen på innleiemarkedet, her noen oppdaterte tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) for 2020. Den totale «kaken» utgjorde rundt 34,5 milliarder kroner. Bygg og anlegg er den bransjen som benytter seg i desidert størst grad av innleie av arbeidskraft. Den kjøpte for nesten 10 milliarder kroner i 2020. Det utgjør 26,7 prosent av totalen.

Industri- og produksjonsbedrifter følger på plassen bak. De brukte 5,4 milliarder kroner på innkjøp, nærmere halvparten av det bygg- og anleggsbransjen står for.

Fortsatt mange uten lønn

Rapportens konklusjoner i korte trekk:

  • Det har vært mindre bruk av innleie fra bemanningsbransjen etter lovendringene, både målt i antall ansatte og i total lønn.
  • Nedgangen var størst i håndverksyrker og yrker som ikke krever utdanning.
  • Regionalt var nedgangen størst i hovedstadsområdet, altså Oslo og Viken.
  • Den gjennomsnittlige stillingsprosenten i bemanningsbransjen gikk ned etter reformen, etter en lengre periode med vekst. Mye av nedgangen skyldes at flere kontrakter hadde avtalt arbeidstid på under 10 prosent og mellom 10 og 20 prosent.
  • Slik det ser ut, er de tidligere null-timers-kontraktene blitt erstattet med arbeidsavtaler med lav stillingsbrøk.
  • Antallet måneder som de ansatte i bemanningsbransjen gikk uten lønn, var fortsatt høyt, til tross for regelendringene i arbeidsmiljøloven.

– Enkelte ting tyder altså på at bemanningsbransjen og innleiebedrifter har funnet måter å tilpasse seg lovendringene på, skriver Marte Strøm og Mirjam Wentzel.

Null-timers-kontrakter ser ut til å ha blitt erstattet med små stillingsprosenter, og innleid arbeidskraft med underentreprise eller innleie fra andre produksjonsbedrifter.

– Det er ikke klart om dette vil forbedre ansattes vilkår som var blant formålene for å endre arbeidsmiljøloven. Om det gir arbeidstakerne en reell forbedring av deres lønns- og arbeidsvilkår, vil kun videre forskning kunne vise, mener de to forskerne.

Dårligere lønn hos underentreprenøren

ISF-forskerne viser til tidligere faglitteratur som peker på at lønns- og arbeidsvilkår i underentrepriser ofte er dårligere enn hos hovedentreprenøren, altså at ansatte hos underleverandører tjener mindre enn kollegene hos oppdragsgiveren.

«Hvis man skal løse bredere problemer med dårlige lønns- og arbeidsvilkår i hele bransjer, er det en mulighet å regulere dem i ulike tilknytningsformer mer likt», skriver Strøm og Wentzel og viser til OECDs forslag om fra i fjor. Det tar til orde for å regulere de ansattes lønns- og arbeidsvilkår mer på linje med det som gjøres i bemanningsbedriftene.

Slik vil man unngå å gi bedrifter insentiver til å skifte mellom ulike tilknytningsformer, for å utnytte muligheten til å kunne gi arbeidstakerne lavere lønn og dårligere arbeidsvilkår, heter det videre i rapporten.

«Samtidig som foretakene beholder muligheten til å hente inn arbeidskraft til midlertidige behov, eller kompetanse de trenger i en periode, gjennom annen tilknytning enn direkte ansettelser», skriver forskerne.

Går nye innleieveier

Mindre bruk av innleid arbeidskraft fra bemanningsbyråer og færre ansatte i bransjen til tross: det ser ikke ut som om bedriftenes utgifter for eksternt innhentet arbeidskraft synker. Forskerne forklarer det med at firmaene riktignok begrenser innleie fra bemanningsfirmaer, men at de samtidig setter flere oppdrag ut på underentreprise, eller leier inn ansatte fra andre produksjonsbedrifter.

– Mindre innleie har ikke ført til mindre bruk av eksternt innhentet arbeidskraft på bedriftsnivå. Det tyder på at bruken har flyttet seg fra innleie til andre måter å hente arbeidskraft inn på – som underentreprise, mener ISF-forskerne.

Ett tydelig unntak

De to så også nærmere på om innstramningene slo ulikt ut for små, mellomstore og store bedrifter. Der fant de ett tydelig «avvik». I mellomstore selskap i bygg- og anleggsbransjen, altså der hvor bruk av bemanningsbyråer er mest utbredt, har lønnskostnader til ulike typer innleie sunket.

Mirjam Wentzel og Marte Strøm understreker at 2019-funnene sannsynligvis ikke vil vise lovendringens fulle omfang. Det skyldes blant annet at årets første kvartaler kan ha vært påvirket av at kontrakter, som hadde blitt undertegnet før regelendringene, fortsatt var gjeldende.

Powered by Labrador CMS