Knapt én av to kvoteflyktninger er i jobb

Ved inngangen til 2020 bodde det 40.700 kvoteflyktninger i Norge. Mindre enn halvparten av dem er sysselsatt, og 46 prosent lever i husholdninger med vedvarende lavinntekt. Det går fram av nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Kvoteflyktninger, eller overføringsflyktninger, er personer som hentes til Norge gjennom et organisert uttak, vanligvis i samarbeid ed FNs Høykommissær for flyktninger (UNHCR). De skiller seg fra asylsøkere, som på egen hånd reiser til Norge for å søke om beskyttelse.

De fleste kvoteflyktninger kommer på grunn av krig eller uro i hjemlandet, men noen kommer også av medisinske årsaker.

Botid betyr mye

Inntekt og utdanning blant kvoteflyktninger varierer mye etter hvilket land de kommer fra og hvor lenge de har bodd i Norge.

De to første årene deltar flyktningene i et obligatorisk introduksjonsprogram. Blant dem med mellom tre og ni års botid i Norge er om lag 50 prosent i jobb, viser tall for dem som kom til Norge fra november 2008 til 2018.

Arbeidsdeltakelsen stiger jevnt og trutt for hvert år. Mens 19 prosent er i jobb etter tre år, er 40 prosent i jobb etter seks år. Etter ti år er 59 prosent sysselsatt.

Flere menn enn i kvinner er i jobb, men forskjellene blir mindre etter som årene går. Etter fem års botid er 54 prosent av mennene og 33 prosent av kvinnene i jobb. Etter ti års botid er forskjellen noe mindre, med henholdsvis 67 prosent sysselsatte blant mennene og 58 prosent blant kvinnene.

Store forskjeller etter landbakgrunn

Hvor mange som er i jobb varierer mye etter hvilket land kvoteflyktningene kommer fra. Helt på topp ligger flytninger fra Myanmar. Regner man med både dem som er sysselsett og dem som er under utdanning, gjelder det hele fire av fem flyktninger fra Myanmar.

Kvoteflyktningene fra Syria kommer nesten like høyt. Det skyldes at SSB regner deltakelse i introduksjonsprogrammet som å være i arbeid og utdanning. Kvoteflyktningene fra Syria har i gjennomsnitt kort botid, og blant disse er nær halvparten fremdeles under deltakelse i introduksjonsprogrammet, mens bare vel ti prosent er i jobb.

Høy andel i arbeid og utdanning er det også blant personer med bakgrunn fra Sudan og Kongo, med nær 70 prosent, mens Vietnam ligger på 64 prosent.

46 prosent med vedvarende lavinntekt

Inntektsstatistikken til SSB har gjennom flere år vist at det er store forskjeller i de økonomiske levekårene hos ulike grupper innvandrere. Et viktig skille går mellom de som har en tilknytning til arbeidslivet, og de som står utenfor, og som derfor er avhengige av ulike former for stønader.

Statistisk sentralbyrås årlige sosiale rapportering over ulike lavinntektsgrupper, viser at personer med flyktningbakgrunn er en gruppe hvor en høy andel har svak eller manglende tilknytning til arbeidsmarkedet, og hvor mange er avhengige av ulike økonomiske stønader som for eksempel sosialhjelp. Denne gruppen er sterkt overrepresentert nederst i inntektsfordelingen.

I hele befolkningen er det i underkant av 10 prosent som bor i husholdninger med vedvarende lavinntekt. Den tilsvarende andelen blant kvoteflyktninger er på hele 46 prosent, viser SSBs tall.

Somaliere er blant dem som har størst andel med vedvarende lavinntekt, 72 prosent. Til tross for at de har bodd relativt lenge i Norge har de svak tilknytning til arbeidslivet, og 62 prosent av samlet husholdningsinntekt består av overføringer, dvs. andre ytelser enn lønnsinntekt.

Overføringsflyktninger fra Syria har kortest botid. Mange av dem har ikke rukket å komme inn i arbeidsmarkedet, og 81 prosent av samlet husholdningsinntekt består av overføringer. Dette gjør at syrerne er sterkt representert i lavinntektsgruppen – 93 prosent bor i husholdninger med vedvarende lavinntekt.

Tjener mindre enn andre innvandrere

Det er lite som skiller inntektsnivået hos husholdninger med kvoteflyktninger fra andre husholdninger der hovedinntektstaker har flyktningbakgrunn. Kvoteflyktningene har imidlertid langt lavere inntekt enn resten av befolkningen, og de har også lavere inntekt enn andre innvandrere.

For alle kvoteflyktninger sett under ett, uavhengig av botid, er gjennomsnittlig årlig yrkesinntekt in husholdningen på vel 350.000 kroner. Det er halvparten at gjennomsnittet for alle husholdninger, som ligger på vel 700. 000 kroner. Det er også langt lavere enn i husholdninger der hovedinntektstaker er innvandrer, der gjennomsnittsinntekten er på nesten 500.000 kroner.

Ikke overraskende er det sterk sammenheng mellom botid og inntekt blant kvoteflyktninger. I husholdninger med en kvoteflyktning fra Vietnam, er gjennomsnittlig husholdsinntekt på drøyt 566.000 kroner. Dette er en gruppe som har bodd lenge i Norge, med en gjennomsnittlig botid på 30 år.

På begynnelsen av 2000-tallet begynte det å komme overføringsflyktninger fra Myanmar, og de hadde en jevn tilflytting til Norge frem til 2012. De har en gjennomsnittlig botid på 11 år og en gjennomsnittlig yrkesinntekt på 482 000 kroner.

Syrerne er den gruppen som har kortest botid, og de har en gjennomsnittlig yrkesinntekt på bare 94.000 kroner