DnB forsker mest

Næringslivet i Norge har blitt kritisert for å forske for lite, særlig i forhold til sine nordiske naboer, men bildet er mer sammensatt hvis man sammenligner med resten av Europa. I EU-sammenheng er det flere norske selskap som hevder seg godt når det gjelder forskningsinnsats. Felles for dem er synet på at forskning lønner seg. Likevel stiller en del av selskapene spørsmål ved hva som faktisk regnes som forskningsaktiviteter i EU. Og varierer alt etter som hva som måles.

Ifølge EUs rangering er DnB det norske selskapet som selskapet som bruker mest ressurser på FoU. Videre følger Statoil, Kongsberg Gruppen, Hydro, Alfa Laval, Telenor, Aker Solutions, Axis, Visna, Orkla, Boliden, Eniro og REC. Men i forhold til svenske bedrifter, er innsatsen heller laber (se figur).

Næringsminister Trond Giske trekker spesielt frem DNB som det største FoU selskapet i 2011 på EUs rangering.

– DnB er det største FoU selskapet i 2011 og selskapet har også en høy, statlig eierandel, påpeker han. – Regjeringen har et høyt ambisjonsnivå for næringslivets FoU-satsning, legger Giske til.

Mye tyder på at disse tallene tolkes på ulike måter internasjonalt og at det er til dels stor variasjon i hva som vektlegges.

Ifølge Næringsdepartementet kan ikke EUs tall sammenlignes direkte med den offentlige statistikken over FoU, siden definisjoner og formål er ulike. Eksempelvis vil et konserns regnskapsførte FoU-investeringer omfatte FoU utført i alle land det har slik virksomhet i, mens den offentlige statistikken inkluderer kun det som utføres i Norge. En rekke konserner vil også inkludere annen innovasjonsvirksomhet i dette regnskapsbegrepet.

Departementet opplyser at siden tallene er hentet fra selskapenes regnskaper, er det regnskapsdefinisjonen av forskning og utviklingsarbeid som legges til grunn

Hos DnB er de likevel noe forbauset over å være det selskapet i næringslivet som forsket mest i 2011.

– Vi er naturligvis glad for at vi blir lagt merke til. Vi bruker mye penger på utvikling, men er overrasket at vi skulle havne helt i toppen, sier informasjonsrådgiver Vidar Korsberg Dalsbø i DnB.

Han forklarer at litt av problemet for DnB her er at definisjonen og avgrensningen av FoU ikke er tydelig, så dermed vil det heller ikke være opplagt hva som skal regnes med og ikke.

– Det ser ut til at det vi betegner som «utvikling» her blir omtalt som forskning. Som du skjønner blir det så og si umulig å gi et riktig bilde av aktiviteter på dette området og sikkert også å sammenligne bedrifter, sier Dalsbø til Agenda.

DnB-rådgiveren mener det kan være litt uklart hva som vektlegges.

– Det er nok en gråsone hva som kan defineres som forskning og «vanlig» forretningsutvikling, men det er ingen tvil om at vi bruker mye ressurser på blant annet IT-utvikling, forretningsutvikling og kunde- og markedsanalyser.

Han mener det blir umulig å si eller tallfeste direkte hvor mye penger DnB bruker på rene forskningsaktiviteter.

– Vi har ingen rene forskningsavdelinger eller folk som er ansatt som forskere i DnB. Men la meg gi et eksempel: Om lag 1 milliard, eller ca 20 prosent, av våre driftsutgifter går med til IT-prosjekter, og i de aller fleste tilfeller er dette nyutvikling.

Vidar Korsberg Dalsbø er helt klar på hvorfor det er viktig for banken å drive med slike aktiviteter.

– Utviklingen går fort, og som Norges ledende bank er vi helt avhengig av å ligge i front når det gjelder innovasjon og utvikling. Vi kommer til å fortsette satsningen på å bli digitalbankens mester. I tillegg er det en rekke spennende nyvinninger som for eksempel betaling via mobiltelefon som krever at man utvikler nye løsninger, forklarer han.

Motsatt fortegn

Telenor er også litt forbauset over forskningsrangeringen i EU, men mener i motsetning til DnB at EUs tall for selskapets forskningsinnsats er for konservative.

– Telenors totale beregninger for forskning og utvikling, våre innovasjonsaktiviteter i 2012, er 2,5 milliarder NOK. EUs rangering viser investering i forskning og utvikling. Med det fokuset blir tallet misvisende og for lite for Telenor. Det regnskapstekniske volumet er i tråd med EUs anslag, mens Telenors totale beregninger som sagt er 2,5 milliarder NOK i 2012. I henhold til internasjonale standarder definerer Telenor innovasjon som investeringer i moderne infrastruktur, innovative tjenester og forretningsprosesser, sier Bjørn Taale Sandberg, forskningsdirektør i Telenor.

Telenor har ansatte både i forretningsenhetene og sentralt som driver med innovasjon. Selskapet har i underkant av 400 ansatte i slike roller, men estimerer at det til enhver tid er ca. 1000 av de ansatte som jobber med slike aktiviteter.

Den rene forskningsinnsatsen er på to hovedområder – å forstå kundene og konkurransen i industrien, samt innen teknologiutvikling. Hensikten med satsingen er å gjøre selskapet bedre i stand til å ta beslutninger på områder hvor feil kan ha store konsekvenser, eller der mulighetsrommet er stort og problemstillingene er komplekse. Det kan dreie seg om strategivalg, teknologivalg og investeringsbeslutninger. Utviklingsarbeidet er mye bredere, skjer sentralt og i forretningsenhetene og spenner fra produkt og tjenesteutvikling, innovasjon i kundebetjening til innovasjon i nettverkene, hevder Telenor selv.

– Vi bygger tidlig og tverrfaglig kunnskap på områder hvor det ikke er opplagt hva det rette svaret kommer til å være, som hvilke fremtidige teknologier vi skal ta i bruk, hvilke konkurransemessige posisjoner som kommer til å bli viktige som en konsekvens av regulering, industriutvikling, teknologiutvikling og trender i kundemassen. Gjennom egen forskning på nøkkelområder for industrien vil vi kunne være først ute med viktige endringer før kunnskapen er generelt tilgjengelig og kan kjøpes fra konsulenter, forklarer Sandberg.

Moden industri

Hydro vektlegger at forskning og utvikling lønner seg over tid.

– Forskning og utvikling bidrar til å redusere produksjonskostnadene våre og gjøre produktene våre mer livskraftige. Kundene våre vet at vi ligger i front i det teknologiske kappløpet i aluminiumindustrien, og derfor kommer veldig mange til oss når de skal lage nye og innovative produkter, sier teknologidirektør i Hydro, Hans Erik Vatne.

Selskapet brukte 438 millioner kroner på forskningsaktiviteter i 2012. 191 millioner kroner tilskriver seg forskning knyttet til pressverksvirksomheten som skal slås sammen med Orklas pressverksvirksomhet, SAPA. Hydro vil eie 50 prosent av det nye selskapet. Omtrent 500 jobber med forskning og utvikling globalt i selskapet.

– Aluminiumindustrien er en moden industri, og det er derfor naturlig at vi bruker mindre på forskning og utvikling enn for eksempel Ericsson. Til tross for kraftige nedgangstider i aluminiumindustrien siden finanskrisen har vi i stor grad vernet innsatsen vi legger ned innen forskning og utvikling. Sammenlignet med våre hovedkonkurrenter bruker Hydro større relativ andel av inntektene på forskning, sier Vatne.

Han forteller videre at kjernen i Hydros forskningsaktivitet er å utvikle verdens beste teknologi for aluminiumproduksjon, både gjennom lavere utslipp og mindre energiforbruk. I tillegg samarbeider Hydro tett med kunder om produktutvikling i flere ulike bransjer. For eksempel jobber selskapet tett med bilindustrien i å utvikle legeringer og produktløsninger som gjør at de kan bygge lettere og tryggere biler som forurenser mindre, ifølge teknologidirektøren.

– Forskning og utvikling lønner seg over tid, sier Vatne.

Og det ser ut til at denne forskningsaktiviteten vil fortsette:

– Vi annonserte nylig at vi vurderer å bygge et nytt pilotanlegg for neste generasjons elektrolyseteknologi på Karmøy. Dersom dette prosjektet blir realisert, vil det medføre økt fokus på forskning og utvikling, sier teknologidirektøren i Hydro.

Når det gjelder myndighetenes rolle i å legge til rette for næringslivsforskning uttaler Vatne seg slik:

– Vi har et godt samarbeid med Forskningsrådet som tilbyr flere gode programmer, blant annet BIA (Brukerstyrt innovasjonsarena) og SFI (Senter for forskningsdrevet innovasjon). Men vi savner et eget program for material- og prosessindustri. Et slikt program kunne bidratt til å gi mer forutsigbarhet for oss og våre akademiske samarbeidspartnere. Gjennom Enova og Innovasjon Norge har myndighetene opprettet gode institusjoner som yter økonomisk støtte til flere av våre utviklingsprosjekter. Vi samarbeider også tett med forskningsmiljøet ved NTNU, SINTEF, Universitetet i Oslo og Institutt For Energiteknikk.

Også Telenor er fornøyd med myndighetenes innsats:

– Dagens ordninger hvor Forskningsrådet delfinansierer og bidrar til at prosjekter har en fin blanding av næringslivs- og akademiske partnere, fungerer bra. At Norge er med i EUs rammeprogrammer slik at det er mulig for norske bedrifter å delta i internasjonalt samarbeid er positivt, og noe vi i Telenor har hatt god effekt av i mange år. Forskningsrådet har en viktig rolle i å skape langsiktige arenaer for samarbeid over organisasjons- og landegrenser, sier forskningsdirektør Sandberg.

Ventet plassering

Et selskap som ikke er spesielt overrasket over forskningsplasseringen i EU er Kongsberg-gruppen.

– Vi har regnet med at vi var nær toppen i Norge. Som et ledende teknologibasert konsern bruker vi mye på FoU hvert år, sier corporate technology officer Sverre Gotaas i Kongsberg Gruppen.

Over tid bruker Kongsberg gruppen omtrent 10 prosent av omsetningen på slike aktiviteter, både internt finansierte og utvikling i samarbeid med kunder. Selskapet har ikke nøyaktige tall for 2012, men regner med at det ligger på omtrent 1,3-1,4 milliarder kroner. Et estimat på hvor mange av selskapets ansatte som driver med forskning og utvikling er rundt 500 personer.

– Våre FoU-aktiviteter består i å utvikle teknologi og løsninger for de markedene vi er i, maritim, olje og gass, romteknologi og militær teknologi. Aktivitetene innbefatter mange forskjellige teknologier og fagområder. Hensikten er å utvikle produkter og tjenester tilpasset de markedene vi er inne i, redusere kostnader på produkter, effektivisere våre produksjonsprosesser og tilpasse ny teknologi til våre eksisterende produkter, sier Gotaas. Han er klar på at slik forskning lønner seg i det lange løp.

– Uten slike aktiviteter ville vi raskt bli forbikjørt av våre konkurrenter. Forskning og utvikling bygger konkurransekraft i eksisterende markeder, og gir oss mulighet til å tilpasse eksisterende produkter og tjenester til nye markeder. Forskning og utvikling er nødvendig for å holde på og videreutvikle vår konkurransekraft i krevende markeder, forklarer han og opplyser samtidig at Kongsberg Gruppen forventer å opprettholde det samme aktivitetsnivået på dette området som selskapet har hatt de siste årene.

Sverre Gotaas mener det norske virkemiddelapparatet er relativt godt for næringslivsforskning.

– Der det skorter mest er i overgangen prototype/marked, der virkemiddelapparatet ofte oppfattes som lite dekkende, sier han.