Annonse

Klimaparadoks: Regnskog reddes, myr dyrkes

Mandag Morgen skrev i nr. 28, 2012 om hvordan regjeringen med suksess har engasjert seg over store deler av verden for å hjelpe u-land med å stanse avskogingen av regnskogene. Arbeidet foregår langs to akser: Direkte pengestøtte og hjelp til å lage systemer for overvåkning og kontroll med regnskogene. 

Samtidig dyrker vi altså fortsatt opp myr her hjemme hvor CO2-utslippene er like store som ved ødeleggelse av regnskog (se figur). Akkurat som i mange u-land er omfanget usikkert. Det er selvsagt ikke like omfattende som i verdens regnskoger, men Landbruksdepartementet kan ikke redegjøre hvor mye norsk myr som årlig ødelegges gjennom nydyrking. 

– Vi er jo blant pådriverne for å redde regnskogen. Da blir det et paradoks at vi ikke gjør en like god jobb på hjemmebane for å ta vare på myrene våre, og det bør myndighetene merke seg. I klimadebatten her hjemme er det et tankekors at Norge som fremstår så engasjerte og aktive ute har en så lang vei å gå i eget land, for eksempel på dette med nydyrking av myr, sier fagleder Holger Schlaupitz i Naturvernforbundet.  

I øyeblikket ser situasjonen rundt myr slik ut:

  • Myrlendt terreng: Norge dyrker hvert år opp myr for bruk i landbruket. Omfanget av dette er usikkert, men Mandag Morgen har fått bekreftet fra fylkesmennene i typiske «myrfylker» som Rogaland og Nordland at dyrking av myr fortsatt pågår.
  • Konsekvenser: CO2-utslippene fra nydyrking av myr i Norge er i samme størrelsesorden per dekar som utslippene ved ødeleggelse av regnskog som står på mineraljord. I likhet med regnskogene ødelegges ikke bare karbonlagrene ved dyrking, men også økosystemet av arter som lever i myrene.
  • How much? Det finnes ikke statistikker som løpende fanger opp nydyrking av myr.  Fra 1994 til 2001 vet man  at det ble dyrket litt over 33.000 dekar myr. Tall fra senere år er ikke tilgjengelig, ifølge Landbruksdepartementet.

– Urimelig sammenligning

Det Senterparti-styrte Landbruksdepartementet mener at nydyrking av myr ikke bør settes opp mot situasjonen i verdens regnskoger. Kort og godt fordi avskogingen av regnskog på verdensbasis er så mye større enn oppdyrkingen av myr i Norge. I tillegg viser man til at skogen i Norge binder mye karbon.

– Alle utslipp og opptak teller for den samlede klimagasseffekten. Norsk landbruk bidrar til en svært stor binding av karbon i skog, mens vi altså bidrar til et utslipp knyttet til dyrking av myrjord. Nydyrkingen i Norge er på et lavt nivå, og andelen som er myrjord er enda mindre. Det er altså svært store skalaforskjeller mellom det Norge jobber for å få til internasjonalt, samt det vi i Norge gjør med egen skogforvaltning og til nydyrking av myr. Å hjelpe u-land til å kunne forvalte sine skogsressurser er etter mitt syn overhode ikke dobbeltmoralsk, selv om noe av vår arealforvaltning fører til nydyrking av myr, sier statssekretær i Landbruksdepartementet Harald Oskar Buttedahl til Mandag Morgen.

Buttedahl syns heller ikke det er noe problem at Norge mangler oppdaterte tall for oppdyrking av myr. Han mener dette er «feil» og at «norsk arealstatistikk er av de beste i verden».

– Ut fra denne statistikken kan man gjøre ganske nøyaktige anslag av hvor mye av nydyrkingen som er myrareal. Statistikken kan selvsagt alltid bli enda bedre, men å sette dette opp mot å hjelpe u-land til å få en grov oversikt over sin arealstatistikk og utvikling i arealbruk virker urimelig, sier han.

Mandag Morgen henvendte seg til Buttedahls departement for å få tak i anslagene han viser til om myrdyrking. Vi fikk følgende svar fra kommunikasjonsenheten:

«Vi har ikke tall for hvor mye myr som er dyrket opp de siste årene.»  I tillegg viser departementet til gammel statistikk for årene 1994 til 2001 da det til sammen ble dyrket opp noe over 33.000 dekar myr.

Naturvernforbundet er lite begeistret for situasjonen rundt myr. De ønsker seg bedre tall og mener det kan være på tide å flytte ansvaret for myrforvaltningen bort fra Buttedahl og Landbruksdepartementet.

– Vi stiller oss spørsmålet om ansvaret for myrforvaltningen i Norge bør flyttes fra landbruksmyndighetene til miljøvernmyndighetene. Slik det er nå, fungerer dette dårlig, sier Holger Schlaupitz og legger til:

– Det er ikke bra at Norge dyrker myr. Dette er noe vi bør slutte med. Naturvernforbundet er opptatt av å lagre karbon. Da er det ekstra viktig å bevare de karbonlagrene vi allerede har, i dette tilfellet myrområder hvor det er en veldig høy konsentrasjon. Myr som økosystem er også viktig å bevare av hensyn til de mange artene som er avhengig av myr for å overleve. Å ta vare på myr gir en vinn-vinn effekt. Det er bra for både klimaet og økosystemet, sier han.

Seniorforsker Arne Grønlund i Bioforsk har lenge vært opptatt av myr og CO2, men opplever at det ikke er særlig populært, og at det er vanskelig å få tak i tallfakta for videre analyser.

– Det er upopulært å nevne overfor myndigheter og bøndenes organisasjoner, selv om det finnes unntak blant enkeltpersoner som mener at landbruket må stanse nydyrkingen av myr og dessuten gjennomføre andre klimatiltak, og ikke bare la skogen gjøre jobben, sier han.

For Grønlund er det et problem at det ikke finnes god statistikk på området.

– Problemet for meg som forsker er kort og godt at jeg ikke får data til å gjennomføre forskning med akseptabel kvalitet, sier han.

–Hvorfor dyrker norske bønder fortsatt myr?

– Myr er vanligvis billigere å dyrke enn mineraljord. En stans i dyrking av myr vil på ingen måte redusere matproduksjonen, nettopp fordi det berører et så lite areal. Men dette lille arealet bidrar likevel med et uforholdsmessig stort utslipp av klimagasser.

I Landbruksdepartementet viser Harald Oskar Buttedahl nettopp til matproduksjon som et moment i forhold til det å dyrke myr, men setter likevel døren på gløtt for å se på den norske praksisen. Samtidig bekrefter han at spørsmålet i tillegg handler om jordeiernes økonomiske interesser - slik det også er i forhold til regnskogene i u-land. 

– I klimameldingen sier regjeringen at vi skal revidere forskriften om nydyrking, slik at også hensynet til klima blir gjenspeilet. Dette er også beskrevet i landbruksmeldingen. Her må hensyn til klimagassutslipp veies opp mot næringsinteressene. Regjerningen skal starte med denne revideringen i nær fremtid, sier han.

Annonse
Annonse