Fysisk trening viktigere for innsatsen på jobben enn du kanskje tror

Alex Edmans er professor i finans og faglig leder Senter for eierstyring og selskapsledelse ved London Business School. Innenfor HR har han gjort seg bemerket med sine tallbaserte studier av sammenhenger mellom måten selskaper behandler ansatte på og økonomiske resultater.

Han har også gjort statistiske analyser av hvilken effekt samfunnsansvar og bærekraft har på bunnlinja.

Nå har finansprofessoren sett nærmere på de mentale effektene av fysisk trening. «Å være i fysisk god form er viktigere for business enn du kanskje tror», skriver han i et innlegg på hjemmesidene til London Business School.

Bra for konsentrasjonen

Edmans er verken psykolog, idrettsforsker eller personlig trener, men han har gått gjennom studier og statistikk – og skilt ut studier som avdekker årsakssammenhenger.

Vi hører ofte om de kroppslige effektene av å trene, men Edmans legger størst vekt på de mentale effektene: «Dermed, selv om ditt eneste mål skulle være å lykkes i business, så er det å bruke tid på trening en god investering», skriver han.

Han viser til at trening styrker både utholdenheten og konsentrasjonsevnen.

Professoren trekker linjer videre til ulike situasjoner på jobb, herunder det å falle for fristelsen til å stadig la seg avbryte.

– Styrker hjernefunksjonene

Han sier det er ganske godt dokumentert i studier at fysisk trening påvirker de fleste hjernefunksjonene man er avhengig av i løpet av en arbeidsdag.

– Å være i god fysisk form påvirker konsentrasjonsevne, oppmerksomhet, hukommelse, humør og det å planlegge og gjennomføre oppgaver. Du får styrker rett og slett kognitive funksjoner som du er helt avhengig av for å prestere bra på jobb og ha det bra på jobb, sier Hjelle.

– Hvordan skjer det?

– Når du beveger deg og får opp pulsen, skilles det ut ulike kjemiske stoffer i hjernen som blant annet er med på å styrke forbindelsen mellom nervecellene, slik at de kommuniserer bedre. Dette påvirker igjen konsentrasjon, humør, oppmerksomhet og hukommelse. Dette har virkning på kort sikt, men også over tid.

Tar flere utfordringer?

Trening gir lett målbare resultater, særlig i starten. Du løper fortere enn du gjorde i forrige uke. Du løfter tyngre.

Alex Edmans mener at dette kan ha en læringseffekt, og tar på hjemmesidene til London Business School til orde for at erfaringen med at innsats gir resultater kan trigge a growth mindset; en tankegang der man tror på at man selv kan gjøre en innsats og utvikle seg til det bedre.

Han argumenterer videre for at dette kan bidra til at folk griper utfordringer også på andre områder.

Hjelle har ikke sett studier på at trening fører til at folk tar utfordringer på andre områder, men han har praktisk erfaring med at erfaring fra treningsarbeid kan være overførbart til andre områder, forteller han.

Han mener at det å sette seg treningsmål og jobbe systematisk mot disse kan ha stor overføringsverdi til arbeidslivet.

– Ta tilbake «røykepausen»

Ole Petter Hjelle jobber med flere store bedrifter som er opptatt av helse og bedriftskultur, forteller han.

– Når de ansatte har god fysisk og mental helse, så er det også bra for bedriftens «helse». Vi ser at ansatte som er i god fysisk form har lavere sykefravær. Enda viktigere er det at de har mindre sykenærvær, det vil si at de orker mer og presterer bedre på jobben. De takler også stress bedre.

– Må man trene hardt for å oppnå slike effekter eller holder det å være i aktivitet?

– Jo mer og hardere man trener, jo større er de positive helseeffektene på kropp og hjernefunksjoner, men det er et moment her som gjør dette mer overkommelig for folk: Sammenhengen mellom innsats og gevinst er ikke rettlinjet. Det er en s-formet kurve, og den aller største gevinsten får du når du går fra ingenting til litt. Det er de som er i dårligst fysisk form, men som begynner å bevege seg litt som vil oppleve størst forskjell. De får en formidabel helsegevinst.

Hjelles råd, spesielt på hjemmekontorene under pandemien, er å øke hverdagsaktiviteten.

– Jeg pleier å si at vi skal ta tilbake «røykepausen». Røykepausen på fem minutter hver time, som folk hadde før, kan man bruke til å bevege seg litt. Ta noen enkle øvelser, gå trapper. Alt har en helsegevinst.