Annonse
Statsminister Stefan Löfven har en egen evne til å overleve den ene krisen etter den andre. Nå må han igjen klekke ut en plan for å bli sittende.  Foto: Pontus Lundahl / TT / NTB      

Statsministeren som nekter å slippe taket

Da Löfven ble Sveriges statsminister for første gang i 2014, var det bare et par år siden han hadde gitt seg som leder for det mektige fagforbundet IG Metall og sagt ja til å bli Socialdemokraternas partileder.

Svenskene hadde fått en statsminister som var god til å forhandle med sine motstandere og med en helt spesiell evne til å inngå kompromisser, noe han har fått vist til fulle i sine snart sju år som regjeringssjef.

Til tross for at han i sine to regjeringsperioder aldri har hatt flertall i Riksdagen, har 63-åringen overlevd politisk og bitt seg fast ved makten.

Historisk lav støtte

Da Löfven tiltrådte første gang, var det som leder for en rødgrønn mindretallsregjering som kun 132 av Riksdagens 349 representanter sa ja til. 49 representanter sa nei, mens hele 149 avsto fra å stemme ettersom det ikke fantes noe annet regjeringsalternativ.

Det skyldtes først og fremst den økende oppslutningen om Sverigedemokraterna, et parti som ingen andre i Riksdagen behov å samarbeide med.

Dermed sto de fire borgerlige partiene som da utgjorde Alliansen, uten noen mulighet til å sikre seg parlamentarisk flertall.

Nedstemt i Riksdagen

Regjeringssamarbeidet mellom Socialdemokraterna og Miljöpartiet overlevde helt til neste valg selv om det underveis opplevde både manglende budsjettstøtte og regjeringskrise. Löfven greide å forhandle fram en avtale om hvordan budsjetter skulle stemmes fram, noe som gjorde at han mot alle odds kunne fortsette som statsminister.

Etter riksdagsvalget høsten 2018 så det igjen mørkt ut for Löfven. Han ble nedstemt i en tillitsvotering og fikk hele 204 stemmer mot seg. Aldri tidligere hadde en statsminister blitt stemt ned på denne måten i Sverige.

Men Löfven ville ikke gi seg og ledet fram til nyåret en overgangsregjering. Da de borgerlige mislyktes med å danne en ny regjering i januar 2019, ble Löfven stammet fram som statsminister for en ny periode.

Siden i fjor vår har Sverige vært hardt rammet av koronapandemien. Löfvens håndtering høstet i begynnelsen lite motstand, men etter hvert har tilliten blant velgerne dalt kraftig, og opposisjonen er blitt krassere i sin kritikk.

Regjeringen kritiseres blant annet for å ha vært for passiv og for sendt ute med å fremme nye lover som åpnet for mer inngripende smittetiltak. Kritikerne mener også på Löfven har latt Folkhälsomyndigheten spille en for dominerende rolle.

Ansvarlighet

I alle sine år ved makten har Löfven gjentatt hvor viktig det er å vise ansvar og brukt det som argument for å bli sittende selv om han har måttet gå på akkord med sosialdemokratenes eget politiske program.

I tillegg har han understreket at Sverigedemokraterna ikke må få noen innflytelse og fremstilt seg selv om en garantist for dette.

Men regjeringsmakten har kostet i form av politiske kompromisser som han har inngått med Liberalerna og Centerpartiet. Ifølge den såkalte januaravtalen skulle de to partiene få gjennomslag for en rekke markedsliberalistiske reformator.

Krisen skyldes et forslag om liberalisering av husleiemarkedet, som er en viktig sak for Centerpartiet, men som har fått Vänsterpartiet til å gjøre alvor av trusselen om å stemme for mistillit hvis januaravtalen blir gjennomført.

Flere alternativer

Et nytt kompromissforslag fra Löfven ble avvist av Vänsterpartiet søndag. Om mandagens avstemning betyr at Löfven går av slik at de borgerlige kan forsøke å danne en ny regjering, eller om han skriver ut nyvalg, er usikkert.

Löfven er fortsatt en standhaftig motstander av alt samarbeid med Sverigedemokraterna.

Men på borgerlig side er flere partier på gli, blant dem Moderaterna, Liberalerna og Kristdemokraterna, som for få uker siden fremmet og et felles forslag med Sverigedemokraterna om en sterkere innvandringspolitikk.

De neste dagene vil det vise seg om Löfven også evner å forsere denne krisen og sikre Socialdemokraterna fortsatt regjeringsmakt.

Stefan Löfven

  • Stefan Löfven (63) har vært Sveriges statsminister siden 3. oktober 2014. Han har ledet mindretallsregjeringer i to mandatperioder.

  • Leder nå en mindretallsregjering med Socialdemokraterna og Miljöpartiet (MP), med støtte fra Liberalerna og Centerpartiet basert på den såkalte januar-avtalen.

  • Har vært aktiv i Socialdemokraterna helt siden han var 13 år. Ble partileder i januar 2012.

  • Arbeidet på postverket og et sagverk før han fikk jobb som sveiser ved et forsvarsindustriselskap, der han fikk en rekke tillitsverv. Leder i fagforbundet IF Metall fra 2006 til 2012.

  • Født 21. juli 1957 i Stockholm. Vokst opp i en fosterfamilie i Sollefteå.

  • Gave med Ulla og har til stebarn.

  • Fire partier som til sammen har flertall i riksdagen, har varslet at de vil stemme for mistillit mot Löfvens regjering mandag. De fire partiene er Vänsterpartiet, Moderaterna, Sverigedemokraterna og Kristdemokraterna.

Mistillitsforslaget mot Sveriges regjering

  • Forslaget fremmes av Vänsterpartiet, som var støtteparti for Löfvens første regjering fra oktober 2014 til januar 2019.

  • For å felle regjeringen kreves det minst 175 stemmer i Riksdagen. De fire partiene som stiller seg bak mistillitsforslaget, har 181 av de 349 plassene i nasjonalforsamlingen.

  • Avstemningen skal holde mandag klokka 10.

  • Striden står om regulering av leieboligmarkedet. Et forslag som regjeringen jobber med, går inn for fri fastsettelse av husleie i nybygde boliger. Markedet er i dag regulert, og leien fastsettes basert på boligens bruksverdi, ikke markedsverdi.

  • Vänsterpartiet stilte regjeringen et ultimatum om å droppe forslaget eller forhandle fram forbedringer. Da det ikke ble oppfylt, varslet partiet mistillit.

  • Löfven la søndag fram og kompromissforslag som går ut på at partene i boligmarkedet skal forhandle fram til 1. september om en løsning som regjeringen i så fall vil støtte. Vänsterpartiet avviste forslaget som useriøst.

  • De to siste årene har Löfven ledet en mindretallsregjering bestående av Socialdemokraterna - der han er leder, og Miljöpartiet.

  • Den såkalte januaravtalen ble inngått med opposisjonspartiene Centerpartiet og Liberalerna for å sikre at dagens regjering kunne tiltre. Ett av de 73 punktene i avtalen handler om liberalisering av husleiereguleringen og utredning av frislipp av leieprisene.

  • Januaravtalen skulle sørge for at Vänsterpartiet ikke fikk påvirket den politiske retningen. Samtidig krevde den at partiet ikke stemte mot innsettelsen av regjeringen. Vänsterpartiet motsatte seg først dette, men avsto fra å blokkere innsettelsen mot løfter om at avtaler og reformer fra samarbeidsperioden ikke skulle reversere.

  • Vänsterpartiet varslet allerede i 2019 at de ville stille mistillitsforslag hvis enkelte av forslagene i januaravtalen ble gjennomført.

Kilde: TT, AFP, januaravtalen

Annonse

Stefan Löfven

  • Stefan Löfven (63) har vært Sveriges statsminister siden 3. oktober 2014. Han har ledet mindretallsregjeringer i to mandatperioder.

  • Leder nå en mindretallsregjering med Socialdemokraterna og Miljöpartiet (MP), med støtte fra Liberalerna og Centerpartiet basert på den såkalte januar-avtalen.

  • Har vært aktiv i Socialdemokraterna helt siden han var 13 år. Ble partileder i januar 2012.

  • Arbeidet på postverket og et sagverk før han fikk jobb som sveiser ved et forsvarsindustriselskap, der han fikk en rekke tillitsverv. Leder i fagforbundet IF Metall fra 2006 til 2012.

  • Født 21. juli 1957 i Stockholm. Vokst opp i en fosterfamilie i Sollefteå.

  • Gave med Ulla og har til stebarn.

  • Fire partier som til sammen har flertall i riksdagen, har varslet at de vil stemme for mistillit mot Löfvens regjering mandag. De fire partiene er Vänsterpartiet, Moderaterna, Sverigedemokraterna og Kristdemokraterna.

Mistillitsforslaget mot Sveriges regjering

  • Forslaget fremmes av Vänsterpartiet, som var støtteparti for Löfvens første regjering fra oktober 2014 til januar 2019.

  • For å felle regjeringen kreves det minst 175 stemmer i Riksdagen. De fire partiene som stiller seg bak mistillitsforslaget, har 181 av de 349 plassene i nasjonalforsamlingen.

  • Avstemningen skal holde mandag klokka 10.

  • Striden står om regulering av leieboligmarkedet. Et forslag som regjeringen jobber med, går inn for fri fastsettelse av husleie i nybygde boliger. Markedet er i dag regulert, og leien fastsettes basert på boligens bruksverdi, ikke markedsverdi.

  • Vänsterpartiet stilte regjeringen et ultimatum om å droppe forslaget eller forhandle fram forbedringer. Da det ikke ble oppfylt, varslet partiet mistillit.

  • Löfven la søndag fram og kompromissforslag som går ut på at partene i boligmarkedet skal forhandle fram til 1. september om en løsning som regjeringen i så fall vil støtte. Vänsterpartiet avviste forslaget som useriøst.

  • De to siste årene har Löfven ledet en mindretallsregjering bestående av Socialdemokraterna - der han er leder, og Miljöpartiet.

  • Den såkalte januaravtalen ble inngått med opposisjonspartiene Centerpartiet og Liberalerna for å sikre at dagens regjering kunne tiltre. Ett av de 73 punktene i avtalen handler om liberalisering av husleiereguleringen og utredning av frislipp av leieprisene.

  • Januaravtalen skulle sørge for at Vänsterpartiet ikke fikk påvirket den politiske retningen. Samtidig krevde den at partiet ikke stemte mot innsettelsen av regjeringen. Vänsterpartiet motsatte seg først dette, men avsto fra å blokkere innsettelsen mot løfter om at avtaler og reformer fra samarbeidsperioden ikke skulle reversere.

  • Vänsterpartiet varslet allerede i 2019 at de ville stille mistillitsforslag hvis enkelte av forslagene i januaravtalen ble gjennomført.

Kilde: TT, AFP, januaravtalen

Annonse