Annonse
– Vi trenger ledere, og definitivt ikke sjefer, som først og fremst leder og utvikler mennesker, sier Torgeir Flatjord. Foto: Geber86 / iStock
Derfor bok
«Sjefen er død - lenge leve lederen»

– Vi trenger ledere som våger å sette de ansatte foran aksjonærene

Hvorfor har du skrevet denne boken?

– For det første: Det er nesten litt provoserende at vi i 2021, i det vi liker å omtale som kompetansesamfunnets tidsalder, fremdeles anvender organisasjons- og ledertenkning som stammer fra den industrielle revolusjonens dager. Kompetanse betyr nemlig mennesker, ikke roboter og kunstig intelligens. Derfor trenger vi ledere som våger å sette menneskene, de ansatte, først, foran aksjonærene. Vi trenger ledere, og definitivt ikke sjefer, som først og fremst leder og utvikler mennesker.

– For det andre er det minst like provoserende at vi i så liten grad evner å ta seniorbølgens utfordringer på alvor i våre virksomheter. Jeg bruker nemlig seniorbølgen og dens svært krevende utfordringer som kontekst for bokens hovedinnhold. Det korte svaret på løsning er å skape en virksomhetskultur som gir økt medarbeiderengasjement, helt uavhengig av medarbeidernes alder, og som fører til at de såkalte seniormedarbeiderne får lyst til å jobbe litt lenger. Det er helt forkastelig å bruke et årstall som begrunnelse for å kvitte seg med folk eller å skyve de ut av interessante jobber og parkere dem «på tørkeloftet».

Hva er de viktigste poengene som kommer frem?

– Når kun én av fem norske arbeidstakere selv sier at de er oppriktig engasjert i jobben sin, uavhengig av stilling eller rang, så forteller det en hel del om hvilket uforløst potensial vi har i våre virksomheter. Dette krever først og fremst en type ledere som tar både de menneskelige og samfunnskritiske utfordringene i det 21. århundre på dypeste alvor. For eksempel peker jeg på viktigheten av det å definere selve hensikten med virksomhetens eksistens, hvorfor er vi her overhodet og da i et større samfunnsperspektiv enn kun produkter og avkastning. Engasjement skapes når vi får brukt våre ferdigheter til å gjøre en forskjell i andres liv.

– Dernest beskriver jeg blant annet hvordan vi må endre måten vi rekrutterer på, hvorfor vi i større grad må være nysgjerrig på og søke å ivareta den enkelte medarbeiders drømmer og mål på best mulig måte for begge parter, og jeg hevder dessuten at det må bli et lederansvar å ta vare på «hele mennesket» når vi ansetter folk. Det siste vet jeg vil møte motbør, både fra ledere og ansatte

Hvilke nye synspunkter eller teorier presenteres?

– Jeg er ingen forsker, snarere en nysgjerrig praktiker. Nye teorier er det derfor heller dårlig med i boken. Selv mener jeg derimot at bokens styrke er dens helhetlige og praktiske tilnærming til hvordan vi kan skape en kultur for økt medarbeiderengasjement.

– I debatten om hvordan vi skal løse seniorbølgen, har den så langt i hovedsak dreid seg om rammevilkår, nødvendige endringer i lovverket og et pensjonsforlik. Men hva med selve jobben og arbeidsplassen, kulturen og lederen? Det er her boken min kommer inn og som gjør det unik.

Hvilke utfordringer møtte du underveis i arbeidet med bokprosjektet?

– Ambassadør Kai Eide, som jeg forøvrig var så heldig å få møte i forbindelse med dette bokprosjektet, og som selv har gitt ut flere bøker, fortalte meg at det er kun to gode dager i en forfatters virke, nemlig den første skrivedagen og deretter dagen da du står med boken i hånden. Det er mye sant i det, må jeg erkjenne.

– Forøvrig har min egen utålmodighet kanskje vært min største utfordring, men heldigvis har jeg hatt stor nytte og glede av både de som har heiet på meg og de som har utfordret meg underveis.

Hva vil du oppnå med boken?

– Jeg håper boken både vil inspirere og utfordre, kanskje til og med irritere litt. Dersom innholdet i tillegg får ledere til selv å reflektere over hvordan de utøver ledelse, eller dersom noen til og med blir motivert til å teste ut noen av mine tanker og innspill i praksis, da har jeg lykkes.

Hva vil du at leseren skal sitte igjen med etter å ha lest den?

Foto: Privat

– Litt klokere, litt utfordret, litt undrende og litt tankefull, litt inspirert og motivert til å fornye sitt eget lederskap.

Hva gjorde at du fikk lyst til å sette i gang med et så stort prosjekt som å skrive en bok?

– Jeg har alltid vært nysgjerrig på å finne ut hva god ledelse er – for meg, og har nesten like lenge hatt lyst til å formulere mine tanker, erfaringer og observasjoner om dette temaet i bokform.

– Men den utløsende faktoren var nok hendelsen for et par år siden da seniorbølgen bokstavelig talt traff meg selv. Det førte til at jeg både fikk motivasjon, tid og anledning til å gå løs på et bokprosjekt som dette.

Kan du nevne én person du håper leser boken – og hvorfor?

– Her er det fristende å nevne noen av mine tidligere sjefer, som ikke akkurat var utpregede ledere nødvendigvis, men den fellen skal jeg ikke tråkke i. Så i mangel på noen bedre, nevner jeg Ole Erik Almlid, administrerende direktør i NHO. Ikke fordi jeg tror han er allmektig i næringslivet og kan forandre bedrifts-Norge med et pennestrøk, men kanskje fordi han sitter i en stor og viktig posisjon og blir lyttet til, både av næringslivets ledere og politikere.

– Så om han f.eks. tar til orde for å sette menneskene først, og utfordrer dagens ledere til å tenke annerledes om hvorfor vi driver business, da var det verdt å gi ham en bok.

Hvilken bok vil du anbefale andre å lese - og hvorfor?

– Jeg legger ikke skjul på at forfatteren og foredragsholderen Simon Sinek er en stor inspirator, også i mitt bokprosjekt og her vil jeg trekke frem den ene boken hans, «Leaders eat last». Han forfekter et litt annerledes syn på det å være leder og det å drive business generelt, og de mange eksemplene og historiene han trekker inn i denne boken for å underbygge hans lederfilosofi, er mange, varierte og motiverende.

Hvilken forfatter har betydd mye for deg – og hvorfor?

– Fra ungdomstiden står forfatteren Finn Alnæs og boken «Koloss» i en særstilling. Jeg tror årsaken må være dramaturgien i historien, bl.a. beskrivelsen av Brage Brageson sin kamp med naturkreftene, kombinert med min egen ungdomsforvandling, som gjorde at den gikk rett inn hos meg. Den gang. Jeg leste den igjen mange år senere og forstod vel ikke helt hvorfor den hadde gjort så sterkt inntrykk.

– Fra voksentiden min vil jeg nevne Herbjørg Wassmo. Debutromanen hennes, «Huset med den blinde glassveranda» og hele triologien om Tora, gjorde et uslettelig inntrykk. Makan til å fortelle en historie så innlevende – uten å skrive hele historien og alle dens grufulle detaljer, har jeg knapt vært borte i tidligere

Hva er det viktigste du har lært under koronapandemien?

– Hvor livsviktig det mellommenneskelige, fysiske samværet er. Kan ikke på noen måte erstattes av hverken Teams eller Zoom.

Hvis du måtte velge?

Jo Nesbø – Karl Ove Knausgård

Espresso – Filterkaffe

Musikk – Podkast

Avis på papir – Avis på nett

Skavlan – Lindmo

Dagens Næringsliv – Klassekampen

Åsne Seierstad – Tor Bomann-Larsen

Lese bok – Høre bok

Sakprosa – Skjønnlitteratur

Film på kino – Film hjemme

Ved sjøen – På fjellet

 

Torgeir Flatjord (66)

  • Yrke: Forfatter og lederutfordrer 
  • Utdannelse: Bachelor International Marketing fra Tyskland
  • Bosted: Asker
  • Aktuell med: «Sjefen er død - lenge leve lederen»
  • Forlag: Kolofon
  • Antall sider: 236
Annonse

Torgeir Flatjord (66)

  • Yrke: Forfatter og lederutfordrer 
  • Utdannelse: Bachelor International Marketing fra Tyskland
  • Bosted: Asker
  • Aktuell med: «Sjefen er død - lenge leve lederen»
  • Forlag: Kolofon
  • Antall sider: 236
Annonse