Publisering av forskning bør få mindre å si for finansieringen

Det er svært mange såkalte «indikatorer» som spiller inn når forskning og høyere utdanning skal finansieres. Rammebevilgninger fra Kunnskapsdepartementet utgjør 79 prosent av universiteter og høyskolers finansiering, men departementet legger en hel masse indikatorer og såkalte «tellekanter» til grunn for sine bevilgninger.

«Utdatert»

Antall publiseringer fra vitenskapelig ansatte er en slik indikator, som ekspertutvalget som har sett på finansieringssystemet for universiteter og høyskoler mener er «utdatert».

– Måten universiteter og høyskoler finansieres på i dag har en del uheldige sider. Mange og detaljerte finansieringsindikatorer gjør at virksomhetene bruker for mye tid og krefter på det som premieres. Flere av dagens indikatorer har langt på vei utspilt sin rolle og har først og fremst en symbolsk virkning. Utvalget anbefaler å styre mer i det store, der utviklingsavtalene gis en sentral rolle og derigjennom styrke mangfoldet, forenkle systemet og redusere byråkratiet, sier utvalgsleder Siri Hatlen.

Utvalget foreslår å fjerne publiseringsindikatoren, som de mener har utspilt sin rolle. De peker på at kulturen for å publisere er en helt annet i dag enn den var på begynnelsen av 2000-tallet. I dag vil de fleste forskere ønske å publisere sine resultater, uavhengig om at får betydning for bevilgningene til det universitetet eller den høyskolen vedkommende arbeider ved.

Kandidatindikatoren

Utvalget vil også fjerne den såkalte «kandidatindikatoren», der andel kandidater til ulike akademiske grader har betydning for finansieringen. Det vil gjøre det mer attraktivt for institusjonene å tilby kortere videreutdanningskurs, som samfunnet vil ha et økende behov framover.

Av totalt åtte slike indikatorer, ønsker utvalget kun å beholde to. Studiepoeng og antall doktorgrader bør fortsatt ha betydning for bevilgningene, mener utvalget.

Utvalget mener at dagens system bidrar til ensretting av sektoren. Istedenfor resultatbaserte indikatorer, vil utvalget legge mer vekt på «utviklingsavtaler og fleksibel utdanning» som grunnlag for rammebevilgningene. Det vil gi mer mangfold og mindre byråkrati.

En av ekspertutvalget tydeligste anbefalinger er at såkalte utviklingsavtaler bør få en tyngre rolle i styringen av sektoren og det bør følge finansiering med avtalene. En utviklingsavtale er en skriftlig ikke-juridisk avtale mellom KD og en UH-institusjon, der partene blir enige om et sett med mål for en tre–fireårsperiode.

Finansieringsutvalget støtter også en endring av egenbetalingsforskriften. De åpner med det for egenbetaling ved etter- og videreutdanning. Samtidig er de opptatt av at gratisprinsippet ikke må svekkes for studenter som tar bachelor- og mastergrader.

De viktigste forslagene fra ekspertgruppen

Utvalget ble satt ned i september 2021, og oppdraget var å gå gjennom finansieringssystemet for «å fremme det brede samfunnsoppdraget til institusjonene og øke måloppnåelsen»:

• Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning bør inneholde planer for dimensjoneringen av høyere utdanning i Norge

• Utvalget vil forenkle indikatorsystemet betydelig ved å gå fra åtte til to indikatorer. De ønsker kun å beholde indikatorer for studiepoeng og avlagte doktorgrader.

• Utvalget foreslår å fjerne publiseringsindikatoren, som de mener har utspilt sin rolle.

• Utvalget foreslår også å avvikle kandidatindikatoren for å gjøre det mer attraktivt for institusjonene å tilby kortere videreutdanningskurs.

• Utvalget anbefaler å redusere antallet finansieringskategorier til mellom to og fire.

• Utvalget foreslår ikke å omfordele rammebevilgningen mellom institusjonene, men at det over tid legges til rette for en ytterligere styrking av flere forskningsmiljøer, for å sikre god tilgang til forskningsbasert utdanning av høy kvalitet i hele landet og gi større deler av arbeidslivet bedre tilgang til kunnskapsmiljøer.

Ut på høring

– Jeg vil takke utvalget for en viktig rapport som jeg ser frem til å lese grundig. Hva vi legger vekt på når pengene fordeles, hva vi måler og belønner, har betydning for resultatet i andre enden. Det samme gjelder hvordan vi styrer. Vi vil gi de ansatte på universitetene og høyskolene tillit og tid til å konsentrere seg om kjerneoppgavene sine, som er å drive utdanning og forskning av høy kvalitet. De skal ikke måtte bruke mye tid på rapportering og firkantet byråkrati, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe.

− Nå skal rapporten på høring for å få innspill fra sektoren. Det er en viktig høringsrunde og vi ønsker at sektoren skal få komme med sine innspill før regjeringen konkluderer, sier statsråden.

Uheldig signal om forskningens betydning

Allerede nå møter forslagene fra ekspertutvalget kritikk. Rektor Margareth Hagen ved Universitetet i Bergen (UiB) reagerer på forslaget om å fjerne den såkalte publiseringsindikatoren.

– Jeg synes det er bemerkelsesverdig at de vil fjerne alle indikatorene på forskning, mens de beholder på utdanning, sier hun til Forskerforum.

Utvalget vil nemlig fortsatt at studiepoengproduksjon skal belønnes, mens det altså anbefaler å fjerne den for publisering av forskning.

– Hvis man fjerner insentiver for forskning, er det et uheldig signal. Og det vil ha effekt for forsknings-Norge samlet. Norge som forskningsnasjon har tjent på disse insentivene. Jeg vil advare mot å fjerne dem av den grunn, sier rektor Hagen til Forskerforum.

Også studentene er kritiske på forslag fra utvalget. Leder Tuva Todnem Lund i Norsk studentorganisasjon (NSO) reagerer kraftig på forslaget om at det skal være mulig å kreve egenbetaling for etter- og videreutdanning.

– Vi frykter at en utvidet mulighet for å kreve egenbetaling for høyere utdanning i Norge på sikt vil kunne åpne opp for egenbetaling for stadig flere studenter. Utvalget setter opp dominobrikkene, og den mulige konsekvensen av fallet kan ikke godtas, sier Lund til NTB.