– Putin har isolert seg som leder

– Putin gjør det samme som vi ser ganske mange andre toppledere gjør; han isolerer seg med ledergrupper som består av folk som bekrefter de antagelsene og meningene han selv har, sier Steinar Bjartveit, som underviser i masterkurset «Ledelse; makt og mening» ved Handelshøyskolen BI.

Putin demonstrerte nylig, foran åpen mikrofon og åpent kamera, hvilken kontroll han hadde over lederne i det russiske sikkerhetsrådet.

I møtet presset Putin etterretningssjefen sin – som stod stammende foran mikrofonen – til å si seg enig i at Russland anerkjenner utbryterrepublikkene Luhansk og Donetsk.

• Politisk lederskap: – Troen på rasjonelle systemer har vært naiv i Europa

Bunkersmentalitet

Den russiske presidenten har vist at han vil bruke sin makt for å nå sine mål. Men selv om dette er en ekstremsituasjon som har ført til krig, så ser Bjartveit noen likhetstrekk med mer dagligdags toppledelse.

Det er ikke så uvanlig at ledergrupper, særlig i kriser, lukker seg inne i en «bunkersmentalitet» uten å lytte til motstemmer utenfra, hevder organisasjonspsykologen.

– Det er ganske mange sterke ledere som omgir seg med folk som ikke tør å gå imot dem. Men det interessante med Putin, er at han gjennom hele sin karriere er blitt beskrevet som en pragmatisk leder; en man kunne prate med. George W. Bush stolte på ham. Men mange har kommentert at Putin har endret seg de siste årene.

– Demoniseres

Reaksjonene har vært mange og sterke både etter den skremmende talen Putin holdt før russerne gikk inn i Ukraina og etter meldingene om at den russiske presidenten har bedt om at atomvåpen-styrkene settes i «kampberedskap».

– Det er verdt å merke seg at det skjer en demonisering av ham i mediene. Noen politikere antyder galskap, sier Bjartveit.

Han mener imidlertid at det ikke er noe som tyder på at Putin er psykotisk.

– Men folk har et behov for å finne enkel forklaring på det de ikke helt forstår. Hitler er også blitt forsøkt avskrevet som gal. Vi har et behov for å gjøre det uforståelige svart eller hvitt; istedenfor skygger av grått. Når Putin har endret seg, trenger det ikke handle om galskap, det kan være resultat at han opp gjennom årene er blitt mer og mer isolert som leder.

– Hva er årsaken til at noen ledere isolerer seg mer og mer?

– Ingvild Müller Seljeseth finner i sine doktorgradsstudier at når vi føler at vår maktposisjon er truet, så blir vi heller stående der vi er enn å søke korrigerende råd.

– Det er en paradoksal menneskelig feil. Istedenfor å innrømme feil, insisterer vi på at vi har rett. Og selv om ingen ledere på nummer to-nivå vil innrømme det, så har de en tendens til å ville verne om sin egen karriere. Istedenfor å si toppsjefen imot.

Identitetskrigene

Putin appellerer til Russlands identitet som stormakt, og mener at det var feil at imperiet falt, minner Bjartveit om. Putin mener at Russland, Ukraina og Hviterussland hører sammen.

– Han har skrevet essays om dette de siste årene, og i et av dem forteller han hvordan han forstår Russland historie. Han mener at det som skjer nå er riktig. Noen forsøker å tegne et bilde av Putin som gal og rabiat, men disse tingene har han stått for hele tiden.

– Det nye er at han ikke lenger er så pragmatisk; noe som kanskje er en effekt av at han over tid har isolert seg stadig mer, mener organisasjonspsykologen.

I Ukraina kjemper Zelenskyj for en annen historieforståelse og identitet; for sitt Ukraina. Han er lederen som opptrer på videoer ute i gatene i det krigsherjede landet. Nær folket.

– Han står foran kamera i kakigrønn t-skjorte; halvmilitær og småskjeggete – og når han holder gode taler, er han kjempegod. Han har gått inn i en martyrrolle, sier han vil kjempe og at han er villig til å ofre seg selv, sier Bjartveit, som legger til at det også betyr at fallhøyden er stor; hvis Zelenskyy flykter eller inngår et kompromiss.

– Det er en farlig balansegang dette, men er det noe Putin ikke ønsker, så er det å gjøre ham til martyr.