Regjeringen endret politikk uten varsel – 100 frivillige organisasjoner mistet øremerkede tilskudd

Frivillig sektor i Norge så ikke hva som traff dem. Og de har ikke helt skjønt det etterpå heller. Var det en endring av politikk? Var det en fiffig måte å kutte på? Var det et solo-grep fra ett departement? Eller var det en budsjetteknisk greie initiert fra Finansdepartementet?

Årsaken til forvirringen er at 100 frivillige organisasjoner fikk sine forventede bevilgninger over statsbudsjettet «strøket» i budsjettforslaget for 2023. Så å si alle som ble strøket fra budsjettet er organisasjoner som jobber innen helse og omsorg, så det var særlig på Helse- og omsorgsdepartementets budsjetter viskelæret ble brukt.

I stedet for øremerkede midler, som de fleste av dem det gjelder er vant med, skal de istedenfor søke om midler gjennom ulike ordninger tilpasset de ulike organisasjonenes fagområder. Forklaringen fra regjeringen er at «det er mer rettferdig med konkurranse».

Problemet for organisasjonene er at ingen visste om det som kom. Og de såkalte søknadsbaserte ordningene som skulle komme istedenfor? Vel, mange av dem finnes ikke. Blant annet er det ingen søknadsbasert ordning for Kirkens SOS og Mental Helse, som begge er store aktører innen hjelpetelefoner og samtaletjenester. Så nå jobbes det på spreng i forvaltningen med å få på plass en slik ordning.

Mister forutsigbarheten

En annen konsekvens ved overraskelsesmomentet i regjeringens omlegging på frivillighetsfeltet er at organisasjonene som er rammet har mistet nesten all forutsigbarhet. De vet rett og slett ikke hvor mye penger de har å rutte med neste år.

− Det mest utfordrende ved dette er den store usikkerheten. Alle ekstra kostnader settes på vent, og alt forbruk stopper opp. Det vanskeligste er at vi ikke kan planlegge, sier generalsekretær Lasse Heimdal i Kirkens SOS til Dagens Perspektiv.

Kirkens SOS er den største aktøren innen hjelpetelefoner og samtaletjenester. Hensikten med slike samtaletjenester er «å forebygge selvmord og alltid være tilgjengelig med samtaletjenester for mennesker i følelsesmessig og eksistensiell krise». Kirkens SOS har nok muskler til å komme over «sjokket» ved den såkalte «strykingen» − men det vil få konsekvenser.

60 ansatte og 1350 frivillige blir direkte berørt. For ikke å snakke om de 300.000 som trenger hjelp og som henvender seg til Kirkens SOS i løpet av et år.

En forventet bevilgning fra staten til Kirkens SOS på 27,8 millioner kroner ble strøket av statsbudsjettet for neste år. Regjeringens grep med å stryke bevilgningene til Kirkens SOS innebærer at halvparten av driftsmidlene på rundt 55 millioner kroner er borte. I alle fall fram til en ny søknadsbasert ordning er på plass.

− Kanskje får vi mindre? Kanskje mer? Eller blir det omtrent status quo? Jeg vet ikke. Og denne usikkerheten gjør det vanskelig, sier Heimdal.

− Jeg har forberedt de ansatte og de tillitsvalgte på at det kan komme innstramminger og kanskje oppsigelser. Jeg håper jo ikke det går så langt, men vi må være forberedt, fortsetter han.

Kirkens SOS sine ansatte er ifølge Heimdal engasjerte og dyktige fagfolk.

− Den usikkerheten som nå har oppstått gjør at de ansatte blir utrygge, og da risikerer man at enkelte vil velge å skifte jobb. Dette er attraktiv arbeidskraft, framhever han. − Vi vet jo ikke hvor mye vi kan betale dem i lønn til neste år.

Forståelse for tankegangen

Lasse Heimdal har full forståelse for vurderingen om at mer konkurranse om midlene til frivilligheten er sunt.

− Det er klok bruk av skattepenger. Men en viss langsiktighet bør det være om disse midlene.

LES MER:

• Regjeringen konkluderer: Målet er mindre øremerking

• Venstre: − Selvfølgelig handler det om politikk

• Konsekvensene: Redusert aktivitet, stans i rekruttering og premitteringer

• FFO:− Fryktelig dårlig håndverk

• Kirkens SOS: Mistet 28 millioner over natten

Regjeringen har sagt at det vil komme en søkbar tilskuddsordning, der Kirkes SOS nærmest «er garantert» penger, hvis vi skal tro uttalelser fra regjeringshold. Men hvor mye er det ingen som vet. Sannsynligvis blir ikke den totale potten større. Og man kan regne med at flere aktører vil kunne tenke seg å søke om penger. I tillegg til Kirkens SOS er Mental Helse den andre store frivillige aktøren innen samtaletjenester. Også de statlige midlene til Mental Helse ble «strøket» fra neste års statsbudsjett.

Problemet for Kirkens SOS og alle de andre organisasjonene som nå er strøket fra budsjettet, er at det nye grepet kom så brått og overraskende. Dette kunne vært gjort på en mye mer lettvint og forutsigbar måte, mener Heimdal. Man kunne hatt ordningene klare, slik at disse kunne søkes på i for eksempel august. Så ville man i løpet av året fått vite hvor mye man fikk, og dermed legge et løp for neste år på bakgrunn av det.

− Nå vet vi ingen ting. Vi har ingen ordning å søke på, og vi vil ikke få vite hvor mye penger vi får, før vi er kommet godt inn i det nye året, sier Kirkens SOS-sjefen.

Dårlig timing

Dårlig økonomi og dårlig helse er en dårlig kombo. Det merker også Kirkens SOS og de andre frivillige organisasjonene om dagen.

− Vi som jobber med mennesker som sliter med psykisk uhelse … Vel, det er vel et av de områdene hvor det trengs minst kaos akkurat nå, mener Lasse Heimdal.

• I desember 2022 går det under to minutter mellom hver samtale Kirkens SOS mottar. Døgnet rundt.

• Hvert 20 minutt kommer det en samtale fra mennesker med selvmordstanker, viser deres egne tall. Det er mer enn vanlig.

• For å ta unna denne pågangen jobber 13500 frivillige i døgnkontinuerlig turnus.

• Tallene fra sist uke viser mellom 800 og 1000 anrop i døgnet. De frivillige i Kirkens SOS klarer å besvare mellom 500 og 550 av dem.

− Antall henvendelser som handler om økonomi har økt med 28 prosent den siste tiden. Det gir en god indikasjon på den krisen mange står i om dagen, forteller Heimdal, og legger til:

− Men folk som er så langt nede at de vurderer å gi slipp på livet, er «far beyond» økonomiske problemer.

Lasse Heimdal vil understreke at han og Kirkens SOS generelt har et veldig godt samarbeid med forvaltningen og myndighetene.

− Jeg tror også mange byråkrater også ble tatt litt på senga av dette grepet med å stryke øremerkede midler fra statsbudsjettet. Politikerne gir nå fra seg styresmakt. Mer overlates til byråkratene, sier han.

− Men ligger det ikke politikk i å lage tilskuddsordninger? Dersom tilskuddene innrettes mot bestemte oppgaver, som samsvarer med politiske mål, kan vel det også oppfattes som et forsøk på å knytte frivilligheten tettere opp mot det styrende politiske flertallet?

− Jo, det er også en mulighet. Men den siden av saken handler nok om mer enn øremerking og søknadsbaserte ordninger. Denne debatten er ikke tatt, men den trenger vi, sier Lasse Heimdal.