Slik kan dere håndtere digitale angrep

I desember ble Nordic Choice, Nortura og Amedia utsatt for dataangrep som gikk rett på driften. Hotell-bookinger måtte noteres manuelt på tavler, aviser kom ikke ut, Nortura måtte utsette henting av dyr som skulle slaktes.

Tidligere har blant annet Hydro vært utsatt for et stort angrep. De ble reddet av eldre medarbeidere, herunder en del pensjonister, som hadde kunnskap om hvordan de skulle drive smelteverkene manuelt.

Alvorlighetsgraden på digitale angrep varierer, men i verste fall kan det gå ordentlig ille.

– I verste fall kan bedrifter gå konkurs fordi de ikke får gjort det de skal, sier Arne Røed-Simonsen, seniorrådgiver hos Næringslivets sikkerhetsråd (NSR).

Nederst i artikkelken finner du «Nødprosedyre ved digitale angrep»

Angrepets fem faser

Digitale angrep kan komme i ulike former, men særlig løsepengevirus-angrepene foregår gjerne i fem faser, ifølge Røed-Simonsen.

– Ikke betal

– Vår anbefaling er å ikke betale, sier Røed-Simonsen, som viser til at man ikke har noen garanti for at de kriminelle faktisk vil låse opp igjen filene hvis man betaler.

Man vet heller ikke hva angriperne faktisk har foretatt seg inne i systemene. Ved å betale bidrar man dessuten til at denne typen kriminalitet forsetter.

– Jeg ville heller brukt penger på å løfte sikkerheten til virksomheten før et angrep skjer, sier sikkerhetsrådgiveren, som anbefaler at virksomheter gjør en risikoanalyse av hva som kan skje ved et digitalt angrep. Samt at de undersøker hva det vil koste å øke sikkerheten.

• Forebygging er beste medisin

Sikkerhetsleverandører

Det er flere leverandører som tilbyr tjenester for håndtering av dataangrep. Noen av er blitt vurdert av Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) og godkjent i henhold til deres kvalitetskrav.

Næringslivets sikkerhetsråd (NSR) anbefaler å ha gjort en avtale med en leverandør før noen angrep har skjedd.

– Er det mange bedrifter som har slike leverandøravtaler?

– Min erfaring er at de store bedriftene har det, men også de små bør stille seg spørsmål ved hvilken risiko det utgjør å miste data eller at data kommer i hendene på kriminelle.

Det aller viktigste er ifølge NSR imidlertid å holde alle systemer oppdatert, å ha gode interne rutiner og å ha en beredskapsplan.

• Tredobling av antall dataangrep i 2021

Nødplakaten

Hva gjør dere i din virksomhet hvis skjermene blir svarte og dere ikke kommer inn i egne systemer? Eller hvis dere utsettes for andre typer digitalt angrep?

NSR erfarer at mange bedrifter ikke vet hvor de skal ringe, og har derfor laget en nødplakat for digitale angrep.

Plakaten inneholder blant annet viktige telefonnumre, og de anbefaler at plakaten skrives ut og henges opp.

Rett og slett fordi et dataangrep ofte fører til at man ikke lenger har tilgang til dokumenter som er lagret digitalt.

Nødplakaten laster du ned her; nederst i artikkelen finner du et utdrag.

Be om bistand

Første trinn når et digitalt angrep oppdages, er å kontakte virksomhetens egne IT-folk og å mobilisere sin egen beredskapsorganisasjon. Deretter anbefaler NSR å varsle politiets nasjonale cyberkrimsenter og Nasjonalt cybersikkerhetssenter.

– Da gir du cybersikkerhetssentrene en mulighet til å være i forkant med tanke på en anmeldelse, forklarer Røed-Simonsen.

Neste trinn de anbefaler, er å be om akutt bistand hos leverandører som jobber med å håndtere dataangrep. Disse har døgnåpne alarmtelefoner. Anmeld også saken til ditt lokale politidistrikt.

I tillegg til anmeldelse kan man vurdere å kontakte politiets næringslivskontakter, som kan bistå med råd og veiledning. På nødplakaten finner du epostadresser og telefonnumre til disse.

Del tre i nødprosedyren, er å iverksette beredskapsplaner for nøddrift, og å begynne den møysommelige prosessen det er å gjenopprette systemer for normal drift.

Siden dette kan ta tid, understrekes det at er viktig å iverksette alternative driftsmetoder tidlig.