Fremtidsstudier: Skaper system i kaos

­

− Tradisjonelle metoder for å samle innsikt som underlag for strategi- og innovasjonsprosjekter baseres ofte på historiske data og nåsituasjonsanalyser. Fremsynsmetodikk, derimot, utforsker og omfavner usikkerheten i det som ligger foran oss, sier Camilla AC Tepfers. Hun er partner i InFuture, og har samarbeidet med Nasjonal kompetansetjeneste TSB om fremtidsstudien for rus- og behandlingsfeltet.

− Fremtidsstudier gir fremtidsforståelse og underlag for utvikling av strategier, politikk, planer, prosjekter og tjenester som tar høyde for fremtidens muligheter og utfordringer, sier Tepfers.

System i kaos

− Hva slags type virksomheter har etter din oppfatning størst nytte av fremtidsstudier (og hvorfor)?

− Virksomheter som opplever at omverden rundt dem er preget av omskiftelighet og et mylder av utviklingstrekk som påvirker organisasjonen, dens virke og brukere/kunder, har stor nytte av fremtidsstudier, sier Tepfers.

− Fremtidsstudier er med på å skape system i det opplevde kaoset rundt en virksomhet, selv i tilfeller hvor endringstempoet i omgivelsene i seg selv virker paralyserende, ved å belyse hvilke trender virksomheten bør øke sin beredskap for, den strategiske blindsonen, og hvilke som allerede er tatt høyde for i dagens strategier, planer eller tjenester.

Utnytte muligheter eller demme opp for utfordringer

Camilla Tepfers mener de største fordelene med å gjennomføre fremtidsstudier som avdekker den strategiske blindsonen, slik som er gjort i prosjektet med Nasjonal kompetansetjeneste, er at «fremtidsstudien er handlingsutløsende». Med det mener hun at fremtidsstudien avdekker konkrete trender som bør møtes med tiltak, enten det er å utnytte muligheter eller demme opp for utfordringer, for å ruste organisasjonen i møtet med fremtiden.

− Samtidig bidrar slike fremtidsstudier til et omforent bilde av fremtiden gjennom bred involvering av relevante aktører i evaluering av trendene. I prosjektet med Nasjonal kompetansetjeneste ble trendene evaluert av omtrent 240 representanter for rus- og avhengighetsbehandlingen i Norge, forteller hun.

− Et annet viktig poeng med bred involvering i evaluering av trendene, er at det nettopp er sektoren selv som evaluerer trendene, og ikke rapportforfatteren. Dette sikrer robuste trendevalueringer basert på sektorens domenekunnskap.

Må finne balansen

− Hvilke fallgruver bør man passe seg for?

− Den dypeste fallgruven ved en fremtidsstudie er å ikke lykkes med å forene to motstridende krav, pålitelighet og kreativitet, i utarbeidelse av trendene, sier Tepfers.

− Hvis fremtidsprosjektet skal hjelpe oss å ta bedre beslutninger, må prosjektet gi troverdig informasjon gjennom en pålitelig prosess. På den andre siden er fantasi og kreativitet nødvendig for å forutse en fremtid som er mer enn en projeksjon av nåtiden.

Det er dermed to grøftefall trendene kan havne i, advarer Camilla Tepfers:

trendene er så velkjente at de allerede er hensyntatt i eksisterende strategier og tiltak, eller ii) trendene er så kreative og spekulative at de ikke kan underbygges med analyse og konkrete fakta.

− Man må altså finne balansen mellom «for godt kjent» og «sci-fi» for å lykkes med å beskrive handlingsutløsende trender.