Glimt fra NHO-konferansen: Helt Med og mye uro

«Uro» var temaet for årets NHO-konferanse, som gikk av stabelen i Oslo spektrum torsdag denne uken. Programmet var som vanlig tettpakket med både næringslivsledere, politikere, eksperter og internasjonale «hot shots». Om du blir så veldig mye klokere av å høre toppledere snakke om uro og mulighetsrom, er så sin sak. Her er noen glimt av det som foregikk på NHO-scenen.

Held Med

Et av høydepunktene var utdelingen av prisen for årets sosiale entreprenør. Årets Sosiale Entreprenør 2023 er Helt Med.

«Helt Med bidrar til at personer med utviklingshemming får jobb. Dette er en av gruppene som møter flest barrierer når det kommer til muligheter for å delta i arbeidslivet. I tillegg til å matche kandidat og bedrift som andre rekrutteringsbyråer, er tett oppfølging hele veien Helt Med sin suksessoppskrift», skriver juryen i sin begrunnelse.

− Det er fantastisk å få denne prisen. Dette er en annerkjennelse av at personer med utviklingshemming kan være en ressurs i arbeidslivet, sa en glad daglig leder i Helt Med, Jarle Eknes, etter at næringsminister Jan Christian Vestre hadde delt ut prisen på 500.000 blanke kroner.

− Helt Med har vist både evne og vilje til å skape varige sosiale resultater, sa Vestre.

Årets Sosiale Entreprenør 2023 handler om arbeidsinkludering og er den første kåringen med et forhåndsdefinert tema. Alle de 25 nominerte selskapene jobber med å motvirke utenforskap gjennom arbeid.

– De ble vurdert på hvor innovativ løsningen deres er, om den er skalerbar, om forretningsmodellen er økonomisk bærekraftig og i hvilken grad de bidrar til arbeidsinkludering, forteller Ferd-eier og juryleder, Johan H. Andresen.

Tre finalister av 25 nominerte det sto mellom til slutt. De to andre er:

• Hogst – som tilbyr tidligere straffedømte skogsarbeid.

• Get academy – der unge som har falt utenfor lærer IKT-programmering der målet er fast arbeid.

Stoltenberg på hjemmebane

En av gjengangerne på NHO-konferansen er Jens Stoltenberg. Her har han vært før, både som statsråd, statsminister og som Nato-sjef. I går begeistret han forsamlingen ved å fortelle dem at næringslivet må styres og at «butikk også er politikk».

− Krigen i Ukraina har gitt oss tre læringspunkter, sa Nato-sjefen, og ramset opp:

− At vi må investere mer i forsvaret. Og at det er farlig å gjøre seg avhengig av autoritære regimer. For det andre, butikk er også politikk. Vi må verne om vår infrastruktur; havner og flyplasser. Vi må være aktsomme, lønnsomme prosjekter kan ikke gjennomføres bare fordi de er lønnsomme. Beslutningene kan derfor ikke bare overlates til næringslivsledere. Og det tredje, at autoritære regimer finner sammen; Russland og Kina, Iran, Nord Korea. Disse har en ting felles; de ønsker en annen verdensordning. De støtter ikke våre verdier; mangfold, ytringsfrihet; demokrati.

Les mer:

• Sentralbanksjefen: Rentetoppen snart nådd

«Mange takk»

Tysklands energiminister og visekansler Robert Habeck var sammen med Nato-sjef Jens Stoltenberg en av «headlinerne» på NHO-konferansen.

Habeck trakk fram den nye samarbeidsavtalen mellom Tyskland og Norge om hydrogen som et eksempel på hvor viktig det er å stå sammen i Europa. For et år siden ble Norge og Tyskland enige om å styrke det tysk-norske samarbeidet om det grønne skiftet og etablere en langsiktig og strukturert dialog på industri- og energifeltet. Gjennom året har det vært flere møter mellom landene, der også energisituasjonen i Europa har vært et sentralt tema, skriver NTB.

Equinor har kunngjort at de planlegger et storstilt samarbeid med det tyske energiselskapet RWE, for å erstatte kullkraftverk med gasskraftverk som på sikt skal drives av hydrogen. De skal, etter planen, først forsynes med norsk gass og siden med hydrogen blant annet fra Norge.

− Norge er Tysklands viktigste energileverandør. Også i framtiden, etter at den fossile energien er faset ut, understreket han, og benyttet anledningen til å takke Norge for den viktige rollen norske myndigheter og selskaper har spilt som energileverandør til Tyskland og Europa etter at krigen i Ukraina brøt ut.

− Tyskland fryktet økonomisk kollaps, noe som ville fått katastrofale konsekvenser i Europa. Men det vi går gjennom er ingenting sammenlignet med lidelsene ukrainerne gjennomgår, understreket Habeck, som erkjente at Tyskland og andre land har vært alt for naive overfor Russland.

− Vi var naive overfor Russland, og gjorde oss avhengige av russisk gass. Det er nesten uforståelig at Europa har inngått slike energiavtaler med russerne. For eksempel å bygge gassledningene Nordstream 1 og 2, sa visekansleren.

− Men vi oppnådde noe i fjor. Og vi har klart å stabilisere gassprisene. Den økonomiske meltdownen kom ikke. Og Ukraina er ikke knekt.

− Leksen vi har lært er at kriser kommer og går. Men også at demokratier kan være sterke og stå sammen.

− Uten Norge hadde ikke dette vært mulig. «Mange takk. Big thank you», sa Robert Habeck og høstet nesten like mye applaus som Stoltenberg.

Samtaler om uro

Samtaler i sofa, er blitt et populært innslag på konferanser de siste årene. Så også på NHO-konferansen. Og det var mange av dem. En av de mer interessante handlet om «uro i helse- og omsorgssektoren».

Gründer og partner i analyseselskapet InFuture, Camilla Tepfers, er en av landets fremste «fremtidsanalytikere».

• Camilla Tepfers skriver også fast i Dagens Perspektiv, du kan lese flere av hennes innlegg her.

− Ja, det er grunn til uro, kunne Tepfers bekrefte. Vi har et voldsomt behov for helsepersonell i tiden som kommer. Vi blir flere eldre og vi har fått en ny «sykdomsmiks», med mer psykisk uhelse. Vi må også regne med at den støtten pårørende gir blir redusert i tiden som kommer. Det blir rett og slett færre av dem fram mot 2035.

− Dersom vi skal opprettholde nivået på helse- og omsorgstjenestene betyr det at nær halvparten av all sysselsettingsvekst må tilfalle helse og omsorg i 2035. I 2060 vil 1 av 3 jobbe i den sektoren. Mot en av 8 i dag. Det er ikke bærekraftig, konstaterte Camilla Tepfers.

En av hennes samtalepartnere, leder i Sykepleierforbundet Lill Sverresdatter Larsen, var enig i den nokså dystre fremtidsspådommen. Hun har nylig vraslet «kode rød» på vegne av helse- og omsorgssektoren.

− Vi mangler allerede i dag 7000 sykepleiere i Norge. Sykepleierkrisen er global. Dette vil få betydning for både helse, næringsliv og rikets sikkerhet. Ja, det er «kode rød», sa Sverresdatter Larsen.

Og løsningen på utfordringene? Vel, det satt flere i sofaen, og «tenke nytt», oppfordret til mer «samarbeid mellom offentlig og privat» og mente at vi må «legge vekk ideologiske skylapper».

Det ble også påpekt at det offentlige bør bli en mye mer offensiv og kravstor bestiller. Det er nødvendig for å tvinge fram nødvendig tjenesteinnovasjon.

Lill Sverresdatter Larsen oppsummerte ved å si at uansett hvordan man velger å løse dette, så krever det samarbeid, fellesskap og ikke minst et sterkt politisk lederskap.

− Hold dere i nærheten av oss sykepleiere, det kommer til å bli færre av oss, var sykepleierlederens anbefaling.

Retorikk og skatt

Også statsminister Jonas Gahr Støre var med hos NHO torsdag. I sin tale tok han opp det noe anstrengte klima som har blåst opp mellom regjeringen og NHO.

– Jeg syns man skal være varsom med å snakke om at politikk er gift i demokratier. Vi vedtar politikken vår demokratisk, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) til NTB.

Bakgrunnen er at sjef Ole Erik Almlid brukte begrepet i et intervju med NRK i forkant av årskonferansen. Der kritiserte han skattegrepene som regjeringen lanserte i fjor høst, og som skal gi stat og kommuner en større andel av inntektene fra oppdrettsnæringen og kraftbransjen.

– Uforutsigbarhet er gift inn i et næringsliv. Vi trenger forutsigbarhet og langsiktighet, sa Almlid.

Flere har også reagert på tonen i debatten, med snakk om «laksebaroner», og vanlige folk versus rikinger.

I sin tale på NHO-konferansen forsvarte Støre skattepolitikken, og tok til motmæle mot begrepsbruken, skriver NTB.

– Jeg må snakke for min egen del, jeg har aldri brukt slike ord om verken arbeidstakere eller arbeidsgivere. Vi skal snakke med respekt for dem som mottar trygd og med respekt for dem som tjener gode penger i næringslivet. Men det å ha et skattesystem der de med de sterkeste skuldrene bærer en rettferdig bør, det er politikk, og det hører hjemme i demokratiet, sier Støre.

– Ryggraden i arbeidsplasser, verdiskaping og velferden i Norge er små, mellomstore og en del store bedrifter, og dem skal vi spille på lag med.