Konserndirektør ­Lars Erik Lund: – De fleste med min diagnose lever i det stille

«Omforladelse. Unnskyld. Sorry. Beklager.

Ordene triller ut av meg. Jeg tenker ikke lenger over hva ordene betyr. Om jeg mener det eller om ordene bare er en bekreftelse på det jeg selv føler; at jeg er i veien, et problem og en belastning.»

Slik innledet Lars Erik Lund, Veidekkes konserndirektør for strategi og bærekraft, en post han la ut på LinkedIn på Verdensdagen for psykisk helse tidligere i høst.

Det var da gått drøye to år siden han første gang skrev om sin egen psykiske helse og depresjon på sosiale medier, og åpenheten hans blir lagt merke til. Han har fått massiv støtte og ros på sosiale medier, og han er blitt invitert til å snakke om psykisk helse på arrangementer, i aviser, magasiner, podkaster, på radio og TV. Han er en stemme som blir lyttet til.

I unnskyld-posten fra oktober forteller han at han vært gjennom en utredning og fått påvist en nevroutviklingsforstyrrelse. Han har fått mer hjelp. Han skriver også om noe som har irritert ham en stund: Alle debattene der mennesker med mentale lidelser beskrives som avvik fra normalen – og at noen også ser ut til å mene at det finnes «riktige» og «gale» måter å ha psykiske utfordringer på. Han skriver:

«Har diagnose, er normal»

«Hver gang noen utbasunerer at min utviklingsforstyrrelse er en superkraft, og at vi er fødte gründere, så føler jeg at jeg ikke er god nok.Sorry. Hver gang noen sier at det er en sykdom og en belastning, så føler jeg meg ikke syk nok. Beklager.

De fleste med min diagnose lever i det stille. Ikke fordi de vil, men fordi det er så mange meninger om det. Mens ordskiftet går fra den ene grøfta til den andre, lister de fleste av oss seg forsiktig midt i veien – med et håp om å bli oppfattet som normal. Jeg er her for å rope at jeg fremdeles anser meg som normal – med min utviklingsforstyrrelse. Ja – jeg er rar – med fremdeles normal. Jeg tenker ikke utenfor boksen innimellom, jeg tenker veldig sjelden innenfor. Hyperfokus den ene dagen – prokrastinering den neste. Alltid med følelsene utenpå. Men for meg er det normalt!»

Han avslutter med en oppfordring om å utvide hva som er normalt til å omfatte: «...de som har en superkraft, de som synes psykiske lidelser er plagsomt og alle oss andre. Husk at mennesker med en diagnose først og fremst er mennesker. Har du truffet én – så har du truffet én.»

Direktøren som ble kjendis

Det få ledere på så høyt nivå i så store selskaper som snakker offentlig om egne psykiske lidelser. Etter det første innlegget i 2021, ble da også Lars Erik Lund kjendis nærmest over natten. Det samme året fikk han Åpenhetsprisen til Mental Helse.

Dagen før vi skal møtes til intervju, holder han foredrag på Dell Technologies Forum i Oslo Spektrum. Han kommer inn på scenen i t-skjorte, jeans og hvite sneakers. På ryggen har han en sekk; en rekvisitt for alle de følelsene han går rundt og bærer på hele tiden. Han virker trygg og scenevant når han snakker om egne diagnoser, medisinering, utredning, følelser, åpenhet og hvor viktig arbeidslivet er for mental helse. Alvoret krydres med glimt av humor. Han forteller om datteren som sa at du er ikke ordentlig kjendis før du har vært på TV på God Morgen Norge:

– Jeg har vært på God Morgen Norge to ganger, hver gang for å være deprimert …

Etter foredraget tikker det inn meldinger fra folk han ikke har truffet før som skriver at foredraget betydde noe for dem.

– Psykisk helse er fremdeles et underkommunisert tema, sier Lars Erik Lund når vi møtes til intervju på hovedkontoret til Veidekke på Skøyen dagen etter.

Selvfølelse versus selvtillit

Det så ikke ut som om det kostet ham noe å stå på scenen i Spektrum, men han sier at han kan kritisere seg selv hardt etter slike foredrag. Han kan til og med bli litt sint.

– Det er en selvfølelse-problematikk, sier han, og viser til at det kan være stor avstand mellom selvtillit – det å mestre situasjonen du står i – og selvfølelsen; hvordan man opplever seg selv og den kjærligheten man har til seg selv.

– Jeg kan tenke: ’Hvem er du, som tror du kan stå på en scene foran flere hundre mennesker og snakke på den måten?’ Jeg bruker masse tid på den slags i ettertid, og det er ikke verken positivt eller konstruktivt.

Frykten for å ikke være god nok har over tid gjort at overkompensering er blitt en strategi. Han bruker mye tid på å forberede seg.

– Det er ikke veldig godt timebetalt det jeg holder med, nei.

– Men du tør å gå på slike scener likevel?

– Det er noe med det dopaminkicket der og da. Jeg er også redd når jeg legger ut ting på LinkedIn og Facebook, for jeg vet at jeg vurderer meg selv ut fra hvor mange det er som setter pris på det jeg skriver. Men så vet jeg også, logisk nok, at så lenge det er en person eller to personer som synes at dette er hjelp, så er det verdt det.

Jobbmasken

Lars Erik Lund begynte i Veidekke i 2016, og var konserndirektør for kommunikasjon og samfunnsrelasjoner før han ble konserndirektør for strategi og bærekraft. Tidligere har han hatt lederjobber i flere PR- og kommunikasjonsselskaper, og vært seniorrådgiver for kommunikasjon i Statoil.

Han forteller at han har slitt med kompliserte følelser opp gjennom hele arbeidslivet, men at han lenge opplevde jobben som et fristed.

– Det har vært en trygghet å gå på jobb. Jeg har mestret å komme på jobb. Her kunne jeg ta på meg en maske, og si at dette er det jeg tror andre forventer av en sånn person som meg. En siviløkonom.

Problemet var at etter hvert som årene gikk, så stemte den rollen han spilte på jobb mindre og mindre overens med den han var ellers i livet.

– Den jeg er har ikke forandret seg, men jobbrollen min har hevet seg. Dermed ble fallhøyden bare større og større.

– Hvordan var du da du tok på deg «masken» på jobb?

– Du kan ta på deg ulike masker. Du kan for eksempel være kynisk i møter; en «logikkbølle» som slår andre i hjel med å analysere og lese deg opp på tall og det logiske rasjonale bak. Eller du kan kanskje bruke nedlatende humor. Man kan perfeksjonere en rolle slik at den passer inn i et «corporate-spill» og det du tror andre forventer av deg.

De følelsene han skjulte på jobb, «tømte» han i hodet på familien når han kom hjem. Men i 2021 kom han til at dette ikke gikk lenger. Han kunne ikke fortsette å ha det sånn. Han måtte åpne opp om de mentale lidelsene han sliter med.

Hvitvin om kveldene

– Får du tilbakemeldinger fra folk som blir overrasket over at du, som så på mange måter er «vellykket», har psykiske lidelser?

– Ja, noen kan faktisk bli litt sinte også. Jeg har opplevd at noen ser selv depresjon som en sånn perfeksjonsgreie. Hvor perfekt kan du være, liksom? Ikke bare har du fin bil, jobb og kone. I tillegg håndterer du en mental utfordring.

Lund understreker at hvis han hadde kunnet velge, ville han helst ha vært foruten de psykiske lidelsene og diagnosene han lever med. Men når det er som det er, så ønsker han bare å få være seg selv, uten at folk skal forsøke å «fikse ham» med enkle råd om søvn, mat og trening.

– Jeg har ikke tall på hvor mange det er som har ringt meg og sagt at jeg bør tenke positivt. Men jeg har bare hatt behov for å snakke om det, og at noen sier at det er helt ok å ha det sånn som jeg har det. Det er greit. Hadde jeg kunne tenkt meg positivt ut av depresjon, hadde jeg gjort det for lenge siden.

I foredraget i Oslo Spektrum fortalte han forsøkte seg med et glass eller to med dårlig hvitvin om kveldene for å roe ned følelsene. Men det har han sluttet med.

– Da jeg var til utredning, fikk jeg beskjed om at jeg hadde begynt å medisinere meg selv med alkohol. Psykiateren sa: ’Dette, Lars Erik, er borderline alkoholisme’. Så jeg kuttet det ut. Jeg er ikke totalt avholds, men jeg drikker veldig sjelden.

Han forklarer at han snakket om alkohol i foredraget fordi han mener det er viktig å finne andre måter å håndtere vanskelige følelser på. Et første steg er å akseptere og anerkjenne at følelsene faktisk er der – for så å snakke om dem, mener Lund. Han legger til at dette ikke bare gjelder diagnoser og depresjon. Det gjelder like mye for helt vanlige ubehagelige følelser.

En følelse av tomhet

Han våkner ofte grytidlig, kanskje allerede klokken fire. I mørket begynner uro, frykt og tankekjør å kverne. Han har slitt med å forstå følelsene sine, og i det første innlegget han skrev om psykisk helse på sosiale medier beskrev han sin egen sinnstilstand som «bedrøvet». Han kunne ikke huske sist han våknet opp uten å føle seg bedrøvet. Han skrev om en depresjon som ikke var en lammende depresjon der han tenkte at han ikke orket å leve lenger, men en konstant følelse av nedstemthet, meningsløshet og håpløshet.

Jeg spør om han kan beskrive hvordan bedrøvetheten arter seg.

– Det er et godt spørsmål. Det jeg opplever daglig, er dystymi, som er jevnt nedsatt humør eller sinnsstemning. En kronisk, litt mildere depresjon. Det murrer hele tiden, sier han, og forklarer at nedstemtheten kommer som et resultat av nevroutviklingsforstyrrelser som over tid ikke er blitt behandlet.

– Det er en nedstemthet og en tomhet, og i det siste har det også vært mye uro for at ting ikke kommer til å gå i orden. At jeg ikke har kontroll.

– Har du gode dager også?

– Det er færre av dem, men jeg kan ha gode perioder, hvor jeg ikke nødvendigvis er glad, men hvor jeg føler meg inspirert. Samtidig så tenker jeg nå mer at depresjonen er en naturlig del av den jeg er, sier han, og viser til boken «Good Reasons for Bad Feelings» av Randolph M. Nesse. Nesse tar til orde at depresjon må ha naturlige årsaker, siden den er en del av enkelte mennesker og alltid har eksistert.

Ville eie sin egen historie – fikk ja fra konsernledelsen

En av grunnene til at Lund i 2021 bestemte seg for å fortelle om sin egen psykiske helse i full offentlighet, var at han var redd for at det han slet med skulle komme ut på andre måter. Uten at han hadde kontroll på historien.

– Jeg var redd for å i verste fall bli diskvalifisert fra å ha den jobben jeg har, sier han, og fortsetter:

– Kommunikasjonsrådgiveren i meg tenkte at istedenfor å måtte svare på kritiske henvendelser, så var det lettere for meg å håndtere dette hvis jeg kunne skrive budskapet helt ut selv. Da kunne jeg også ta brodden av dette at noen tenker at du har jo alt, hvorfor skal du gå rundt og være lei deg?

Teksten ble skrevet ett år før han la den ut.

Han snakket med folk som mente det var viktig å dele, men den siste dytten kom da Veidekke skulle ha HMS-uke og ta opp temaet psykisk helse.

Han sier at han følte det ble helt feil hvis han, med sine erfaringer, skulle si til andre at de skulle være åpne – hvis han ikke var det selv.

Lund snakket med konsernsjefen i Veidekke, Jimmy Bengtsson, og resten av konsernledelsen før han publiserte teksten. Bengtsson har senere rost Lund for å gå foran for en åpenhetskultur.

– Jeg sendte konsernledelsen i teksten og sa at dette er det jeg skal publisere. Det var mer skremmende enn å publisere på Facebook …

– Hvordan reagerte de?

– Noen sa, ’ja, det gir mening’, andre var overrasket, noen mente jeg måtte tenke positivt. Men jeg synes vi alle – sakte, men sikkert – er blitt flinkere til å håndtere dette.

Han roser Veidekke for å være en organisasjon som tar mental helse på alvor.

– Men å være negativ og melankolsk skaper jo ikke et godt arbeidsmiljø i det daglige, så jeg forsøker å unngå det. Jeg er også blitt flinkere til å si at ’i dag er det ingen god dag, jeg tror jeg bare lukker døren og holder meg for meg selv’.

Og han har flere nære, støttende kollegaer som han snakker med – også på slike dager.

Bærekraft og strategi

Han er blitt kjent for å snakke om mental helse, men ansvarsområdet hans i Veidekke er strategi og bærekraft. Lund bekrefter at også Veidekke merker at det er tøffere tider i bygg- og anleggsbransjen nå. Høyere renter og materialpriser rammer også dem. Men samtidig så er Veidekke en stor aktør, og ser i denne situasjonen også etter muligheter.

Lund anslår at det i Skandinavia omsettes for i overkant av 1.000 milliarder i entreprenørtjenester og prosjekter innenfor bygg og anlegg. Av disse omsetter Veidekke for i underkant av 40 milliarder på årsbasis, fjorårets regnskap lagt til grunn. I skrivende stund har de nær 8.000 ansatte.

Lund har i sin jobb også kontakt med mange eksterne aktører som vil presentere innovative løsninger for Veidekke. Dét appellerer til en som beskriver seg selv som en som tenker mer utenfor enn innenfor boksen.

Han snakker seg da også raskt varm om det å samarbeide med leverandører for å finne morgendagens materialer og løsninger. På kundesiden er han opptatt av at de skal inn i prosjektene i en tidligere fase og tilføre verdi for kundene.

– Rundt 90 prosent av våre klimautslipp er såkalte indirekte utslipp, så vi jobber både oppstrøms og nedstrøms. Hvilke materialer og løsninger vil redusere utslippene? Hvordan kan vi bidra til at byggene kundene ønsker seg har en god energiprofil? Det er i dag hundrevis av oppstartsselskaper som jobber for å utvikle bærekraftige løsninger. Vi har for eksempel gode samtaler med en virksomhet som driver med ombruk av tegl. Det er et hav av temaer å jobbe med innenfor strategi og bærekraft. Det er veldig morsomt, sier Lund, og legger til at Veidekke har etablert et eget selskap for sirkulære løsninger, blant annet for å utvikle bruken av sirkulær betong.

På sikt håper de at selskapet også skal kunne bidra for konkurrenter. Lund sier de ønsker å bidra til bedre reduserte utslipp ikke bare i Veidekke, men i hele bransjen.

Behovet for å høre til

Lars Erik Lund vokste opp i Nittedal, som den mellomste av tre brødre, i et trygt miljø med hager med gjerder rundt. Det var alltid venner å leke med.

Han drev med speider, ski, annen idrett, musikk og andre ting det var forventet at man drev med som barn på 70-tallet. Han forteller at han var et kreativt barn som fant på mange rare ting.

– Men jeg har alltid brukt tid på å si unnskyld. Hvis det skjedde noe gærent i nabolaget, så ble det pekt på meg. Jeg var en ulykkesfugl. Hvis det var noen som trynet på sykkel, noe som ble knust eller sånne ting, så var det stort sett Lars.

På LinkedIn har han skrevet at han har brukt alle triksene i boka for å bli likt og høre til. I tillegg til noen som ikke stod der.

Han tror han har gjort ting som har gått utover andre, for å selv bli likt. Det plager ham, og som voksen har han snakket med mye med psykologen sin både om dette og om hvor viktig det er for oss alle å føle tilhørighet.

De nærmeste, og da særlig nærheten til kona og familien, er det som gir mest mening og er til mest hjelp for ham hverdagen. Men Lund er også overbevist om at arbeidslivet er en av de faktorene i livet som kan forebygge mentale lidelser.

– I arbeidslivet øker vi lønnen og skryter av folk for å trigge motivasjon, men det de fleste mennesker blir veldig motiverte av, er å høre til. Her trår arbeidslivet ofte feil. Det vi risikerer, er at folk går på jobb, blir akseptert, har det greit, hever lønnen sin og går hjem. Og så føler de seg inkludert et annet sted. Men jeg tror vi kan øke tilstedeværelsen på jobben gjennom å aktivt inkludere mennesker. På en arbeidsplass kan du få utfordret intellektet, ha venner og kollegaer du setter pris på. Du kan oppleve at du hører til, samtidig som du gjør noe for samfunnet. Alt dette er det mulig å få på en arbeidsplass, men vi er så dårlige til det.

Et anker for beslutningene

– Har det at du snakker og skriver om egne mentale lidelser forandret deg som leder?

– Jeg har veldig lyst til å si ja, og jeg tenker at det viktigste er at jeg er blitt mer opptatt av å lede mer i tråd med mine egne verdier. Hvis man i for stor grad forsøker å skjule verdiene sine og heller tilpasse seg det som forventes, kan det bli for stor avstand mellom den man er og rollen du tror du skal være. Da mangler du fort et godt anker for de beslutningene du tar. Hvis vi i arbeidslivet klarer å sette menneskene først, så er jeg overbevist om at vi også vil få organisasjoner som er bedre og tar klokere beslutninger.

I unnskyld-posten skrev han om å utvide det vi ser på som normalt. Jeg spør hva han selv gjør, som leder, for å utvide synet på hva som er normalt. Han svarer at han snakker om det, og jobber mye med seg selv rundt hvordan han aksepterer forskjeller og andre mennesker.

– Det som er fint, er at jeg synes det er både inspirerende og motiverende å treffe folk som er veldig annerledes enn meg selv. Så det utsette seg for å være mentor for yngre arbeidstagere, studenter eller underrepresenterte grupper, det anbefaler jeg.

Selv er Lund mentor i Veidekke og mentor via organisasjonen Catalyst, som jobber for et mer inkluderende samfunn. Han sitter også i styret til Sister in Business, som han beskriver som en «magisk, liten organisasjon som sysselsetter innvandrerkvinner innenfor søm».

– En av damene der fortalte med innlevelse om hvordan hun endelig følte seg verdsatt og som en del av det norske samfunnet den dagen hun kunne betale skatt. Det setter arbeidslivet i perspektiv.

Utfordres av syriske Hani

En av dem Lund er mentor for, er Hani på 30 fra Syria. Han har to bachelorgrader fra ingeniørstudier og har søkt flere hundre jobber uten å komme til intervju.

– Og så møter han meg, og jeg er deprimert, altså. Etter 300 jobbsøknader hadde jeg sagt at dette gidderjeg ikke lenger, men han er like blid og like opptatt av at dette skal han få til. Og dette skjønner du først når du vet hva han allerede har fått til. Han flyktet fra Syria, ble beskutt på grensen til Tyrkia, tok strøjobber i Istanbul for å tjene penger til reisen til Oslo. Hvis du skal «sortere» folk for å finne noen som virkelig får til ting, så er det jo en som han, men sånn tenker vi ikke. Og i mitt eget liv er hans tilstedeværelse blitt viktig, fordi han gir meg noen andre perspektiver enn jeg selv har. Det er bra å bli utfordret på den måten.

Alle disse møtene med folk som er annerledes enn ham selv, har en mening i seg – og den meningen blir han begeistret over.

– Du merker det sikkert på meg …, sier han.

Lars Erik Lund drikker også mange kaffekopper med ledere og advokater fra andre bedrifter, som har tatt kontakt fordi de vil lufte noe de sliter med mentalt.

– De samtalene er ikke u-hjelp, de er veldig til hjelp for meg også. Depresjon og mentale lidelser er noe som er veldig selvsentrert, så for meg er det en kjempehjelp å oppleve at jeg kan ha betydning og hjelpe andre.

Trenger du noen å snakke med? Ta kontakt med hjelpetelefonen til Mental Helse: 116 123