Rus-trender skal gi ledere sterkere bevissthet

­Ta en god bunke ledere og eksperter innen et fagfelt. La dem jobbe sammen om å identifisere hvilke trender og utfordringer som kommer til å prege fagfeltet de kommende årene. På den måten kan man begynne å forberede seg for fremtiden allerede nå, og dermed stå bedre rustet når «the shit hits the fan»…

Fremtidsstudie

Nasjonal kompetansetjeneste TSB (Tverrfaglig spesialisert rusbehandling) ønsket å utvikle et beslutningsgrunnlag for kommende veivalg og strategier på rus- og avhengighetsfeltet. For å få til dette, tok de i bruk fremtidsstudier som metode.

Fremtidsstudien er ment å være et underlag for strategiske veivalg, basert på dialog og prosesser med aktører innenfor fagfeltet. Målet er å mobilisere ledere til å møte fremtiden aktivt.

En fremtidsstudie skal bidra til en godt kvalifisert fremtidsforståelse, basert på kunnskap og analyse. En slik studie identifiserer hvor og på hvilke måter fremtiden forventes å bli forskjellig fra nåtiden, samt områder der hvor man har for svak beredskap for å møte disse endringene i dagens strategier, planer og tiltak.

− Rus- og avhengighetsfeltet er i endring, og gårsdagens løsninger vil ikke nødvendigvis fungere i fremtiden. Ved å aktivt forholde oss til kunnskap om fremtiden kan ledere møte den på en mer offensiv måte. Strategisk fremsyn er en god vaksine mot å ignorere og fornekte fremtidstrender som krever aktiv handling, sier spesialrådgiver og prosjektleder i Nasjonal kompetansetjeneste TSB, Hilde Lytomt Harwiss.

Fremtidsstudier skal tilfredsstille to motstridende krav. På den ene siden skal de utfordre forutgående antagelser. Dette er viktig for at analysen skal bidra til ny innsikt. På den annen side skal fremtidsstudien være knyttet til eksisterende fagkunnskap og sektorens erfaringer.

Metoden for fremtidsstudien består derfor av to hoveddeler: trendanalysen og fremtidsprosessen.

Trendanalysen

I samarbeid med analyse- og rådgivningsbyrået InFuture, som er eksperter på fremtidsstudier, gjennomførte Nasjonal kompetansetjeneste TSB dybdeintervjuer med en rekke sentrale ledere og fagpersoner innen rusfeltet for å få tilbakemeldinger på hvilke trender som var relevante for prosjektet. Intervjuene dannet så utgangspunkt for en omfattende gjennomgang av relevant litteratur.

Trendanalysen skal gi ny innsikt som er underbygget med fakta, og avdekke områder hvor det kan være behov for endring. Det er dermed en rekke krav til en god trendanalyse, blant annet:

Trendene bør ikke være så velkjente at de allerede er hensyntatt i eksisterende strategier og tiltak.

Trendene bør ikke være så kreative og spekulative at de ikke kan underbygges med analyse og konkrete fakta.

Trendene bør ikke være for overordnet beskrevet. Store megatrender som for eksempel globalisering og rask teknologisk utvikling er viktige, men deres svært overordnede beskrivelse gjør det mer krevende å identifisere tiltak for å møte disse trendene.

Fremtidsprosessen

Trendanalysen representerer destillatet av hva litteraturgjennomgangen har vist. Selv om trendanalysen har et rikt kildemateriale, er det viktig å teste trendene på en bred og sammensatt gruppe mennesker med kompetanse innen rus- og avhengighetsbehandling.

Nasjonal kompetansetjeneste TSBog InFuture avholdt tre fremtidssamlinger. En fysisk samling og to digitale samlinger. Til sammen var det over 240 deltakere på fremtidssamlingene.

Deltakere var i stor grad ledere (51 %) med variert faglig bakgrunn (eks. sykepleiere, sosionomer og psykologer). Lang erfaring i arbeidslivet var et fellestrekk for deltakerne, hvor omtrent 60 % hadde mer enn 12 års yrkeserfaring. Høy deltakelse av erfarne ledere var ønsket for å sikre deres innsikt i overordnede utfordringer for drift og utvikling.

Brukere, forskere og klinikere var også godt representert i samlingene. Det var en overvekt av deltakere som har sitt arbeidssted i spesialisthelsetjenesten.

For å sikre at hver deltaker fikk gitt sin individuelle vurdering, uten å bli overstyrt av andre, ble det benyttet digital trendevaluering. Dette sikret at hver deltaker fikk gitt sitt syn anonymt, og at den enkeltes vurderinger ble uavhengig av hva andre deltakere mente.

Strategiske blindsoner

Den samlede evalueringen av trendene avdekket at et stort antall trender ble vurdert å tilhøre den «strategiske blindsonen». Det vil si at deltakerne samlet sett vurderte trendene som viktige, men at beredskapen i møtet med trendene i dag er lav.

Hilde Lytomt Harwiss forteller at de med dette prosjektet ønsker å mobilisere eget fagfelt, og «synliggjøre ‘massenes klokskap’ som er vårt felles gull». Men det er ikke tilstrekkelig, påpeker hun.

− Vi ønsker også å mobilisere til handling, og da må vi vite hvor vi har våre strategiske blindsoner, det vil si trender som er viktige og som vil få betydning for oss, men der vår beredskap til å møte trenden er svak.

− Spørsmålene ledere i vårt fagfelt bør stille seg i strategi og planprosesser bør ta utgangspunkt i de strategiske blindsonene vi har, forklarer Lytomt Harwiss. Eksempler på slike spørsmål er: «Hvordan kan vi organisere tjenestene annerledes, for å demme opp for mangel på helsepersonell»? Eller «Hvordan best utvikle forebygging- og behandlingstilbudet, når rusmidler blir mer akseptert i samfunnet»?

− Hvordan kan bevissthet om trendene bidra til mer offensive ledere?

− Ved å identifisere våre strategiske blindsoner har vi mulighet til å mobilisere, bygge beredskap og planlegge konkret for de mulighetene som ligger i trendene.

Hun framhever at det ikke vært prosjektets mandat å gi konkrete råd om hvordan de ulike trendene best kan møtes, men å bidra til å identifisere dem. Prosjektet, som er gjennomført i løpet av våren 2023, har endt med en egen rapport som ble lansert og arbeidet videre med på en nasjonal konferanse for TSB-ledere i september i år.

− Fremtidsstudien skal hjelpe oss med å identifisere hva vi må begynne å gjøre annerledes allerede i dag, for å møte fremtiden på best mulig måte, sier Hilde Lytomt Harwiss.