Ledelse

Er kjønnsbalanse lønnsomt?

I debatten om kvinnelige ledere og styremedlemmer gjentar næringsministeren stadig at mangfold er lønnsomt for bedriftene. Men her strides de lærde.

Publisert Sist oppdatert

Dagens Perspektivs tema denne uken er norske toppledere, herunder lederskifter i de 50 største selskapene på Oslo Børs og mangel på mangfold.

Mari Teigen, Core - Senter for likestilingsforskning Foto Anita Myklemyr

Dagens Perspektivs topplederundersøkelse viser at det de to siste årene ikke er blitt ansatt en eneste ny kvinnelige toppsjef hos de 50 største på børsen.

Tallene viser også at ved utgangen av 2023 var 6 av de 50 konsernsjefene kvinner.

Det er en lavere kvinneandel enn det har vært på dette toppsjefnivået de siste to årene. (Flere tall - se nederst i artikkelen.)

Dette skjer til tross for at «alle» fremsnakker mangfold i ledelse i næringslivet.

Mari Teigen, leder for Core - senter for likestillingsforskning tror at mangel på intern karrierepolitikk og lite familievennlige betingelser er to av årsakene til at så få kvinner blir konsernsjefer.

Både «sant» og «ikke-sant»

Næringsminister Jan Christian Vestre er blant dem som argumenterer med at mangfold også er lønnsomt for bedriftene.

Her er imidlertid fagfolkene uenige.

Noen forskere og konsulenter mener det finnes en slik sammenheng.

Andre forskere har påpekt at det ikke kan påvises noen sammenheng mellom kvinneandel og lønnsomhet.

Mari Teigen laget i forbindelse med høringen til det utvidede lovkravet om kjønnsbalanse i AS-styrer, som nylig er iverksatt, en oppsummering av forskningen for departementet.

– At likestilling lønner seg er på en måte både sant og ikke-sant på en gang, forklarer Teigen til Dagens Perspektiv.

Mange faktorer spiller inn

– I rene årsak-virkning-analyser finner man ingen sammenheng mellom økt kvinneandel og bedrifters lønnsomhet. Det er altfor mange faktorer som påvirker en virksomhets lønnsomhet til at man skal kan påvise en klar sammenheng, sier forskeren.

– I noen studier har man imidlertid funnet at selskaper med mest mangfold er mest lønnsomme, sier hun, og legger til:

– Det kan jo stemme, selv om det er vanskelig å måle, og det kan også være slik årsakspilen går andre veien. Det kan være slik at vellykkede selskaper også er flinkest til å ha mangfold i ledelsen, sier forskeren.

Fallende kvinneandel på flere fronter

Kvinneandelen har falt på flere fronter på toppen av næringslivet de siste to årene.

Dette er ståa for de 50 største selskapene på Oslo Børs:

  • Ved utgangen av 2023 var 6 av de 50 konsernsjefene kvinner. Det er en lavere kvinneandel enn de to foregående årene.
  • I 2023 ble det ansatt seks nye konsernsjefer. Ingen av dem var kvinner.
  • I 2022 ble det ansatt syv nye konsernsjefer. Ingen av dem var kvinner.
  • 2023 ble det valgt inn 5 nye styreledere. Ingen av dem var kvinner.

Selskaper der staten har direkte eierskap:

I selskapene der staten har direkte eierskap er kvinneandelen blant administrerende direktører betydelig høyere enn kvinneandelen blant konsernsjefene i de største selskapene på børsen.

Statens eierrapport for 2022, som viser tall for 69 selskaper i ulike størrelser, fra svært store til ganske små, viser imidlertid at det også her er kvinneandelen blant administrerende direktører fallende.

  • I 2017 var kvinneandelen blant administrerende direktører i selskaper der staten har direkte eierskap 40 prosent. I 2021 og 2022 var den henholdsvis 34 og 33 prosent.

Kilde: Dagens Perspektivs topplederundersøkelse og Statens eierrapport.

TEMA: Norske toppledere

«Mann 54». Hvor blir det av mangfoldet blant toppledere som alle snakker om?

Dagens Perspektiv har i 15 år analysert og kartlagt toppledere i de 50 største børsnoterte selskapene her i landet. «Norsk mann, 54, med handelshøyskoleeksamen» er fremdeles en gjenganger. I denne temautgaven ser vi nærmere på «Den norske topplederen».

Powered by Labrador CMS