Den lattermilde fighteren

– Du kommer mye lenger ved å gi folk mulighet. Gi folk ansvar. Jeg har store og høye krav til meg selv og de som jobber sammen med meg.

Han er intens, han lar deg ikke slappe av et øyeblikk, han har meninger om det meste, han er en popens gudfar, han er artistsjefen for Melodi Grand Prix og denne uken braker det løs med Eurovision Song Contest i Kiev. Karlsen er lederen an er leder med med ambisjoner. Og midt oppe i det hele er han Jan Fredrik Karlsen. På godt og vondt.

Han er av den typen som har kjempet, og det meste har tilsynelatende gått hans vei. Han er en vinner, som ikke bare har fått de gode jobbene og vunnet de viktige kampene, men han har sjarmert seg inn på det norske folk også. Han er karen med det store smilet, armer som vifter og en munn som ikke står stille. Han er fighteren….sjefen.

Min selvsikkerhet

– Ledelse handler om å skjønne seg på sine egne styrker og svakheter, å finne folk som kan bruke styrken sin til å gjøre andre gode. Min gamle sjef i plateselskapet Polygram sa følgende da jeg begynte å jobbe der: Ansett folk som er bedre enn deg selv.

– Det har jeg forsøkt. Det handler mye om min egen selvsikkerhet og motivasjon. Jeg føler meg ikke truet av at andre er bedre enn meg, det skaper heller trygghet og det viser at jeg er ambisiøs på andres vegne. I tillegg viser det hva jeg er bra på. At vi alle kan vokse, skaper et godt arbeidsmiljø.

Han forteller at han i det gamle eventbyråret sitt, Playroom, fortalte de ansatte at dette var en arbeidsplass hvor hver enkelt måtte skape sin egen posisjon.

– Jeg sa at klarer du å gjøre deg viktig for oss, da har du en fremtid her. Klarer du ikke finne din egen form, tør du ikke ta den plassen du må ha, da er det ikke plass til deg her. Vi trengte sterke folk, samtidig som jeg måtte finne folk som ville jobbe med akkurat meg. Det hele handler om samarbeidet, om å la andre få lov til å være flinke. Jeg har alltid villet bygge andre gode, og har samtidig vært ambisiøs nok til å si at dette er jeg selv flink til.

Tone ned litt

– Kan folk kan bli redde for en slik leder?

– Jeg tror nok noen synes det er krevende. Jeg er energisk og brenner for det jeg jobber med. Når jeg er gira, er jeg superentusiast, og det synes folk enten er inspirerende eller så er de redde for det. Jeg kan også bli gira om folk ikke er enig med meg, og ting ikke funker som det skal. Det kan nok virke skremmende på folk. Men når de blir kjent med meg, forstår de at det ikke er vondt ment. Jeg har skjønt at jeg noen ganger må tone litt ned.

Han vender igjen tilbake til Playroom. Han forteller at de var klare på at de ikke kunne jobbe med alle, men at de som valgte å jobbe med dem og likte energien deres, ble litt lenger.

– Jeg er tydelig på tilstedeværelsen, tydelig på det jeg representerer. Hvis man ikke liker energiske folk, skal man ikke jobbe med meg. Men jeg er en oppofrende fyr, vil være hel ved når det gjelder. Når jeg sier at jeg skal ta vare på noen, så gjør jeg det. Jeg blør for drakta og står opp for de som har problemer. De aller fleste vennene mine, og de som jobber med meg, kan ta opp telefonen og rope: Det brenner på dass! Jeg kommer.

Viktig å fighte

Er det en eller annen popspire som dukker opp i Norge, kan du banne på at et eller annet sted i bakgrunnen, lurer Jan Fredrik Karlsen.

– Er du avhengig av suksess?

– Målet er selvfølgelig å lykkes med det jeg holder på med. Jeg har en slags plan og en strategi for hva jeg ønsker å oppnå. Hva har vi lyst til å få til sammen?, spør jeg. Og får vi til det, har vi lykkes; da blir det sett på som suksess.

Magefølelsen er ofte det sterkeste barometeret på de valgene man tar, mener Karlsen. Men det handler også om å være flink til å hente inn kunnskap, la folk få lov til å mene masse om det de skal gjøre og la folk bruke sin kunnskap, erfaring og meninger.

– Det er viktig å tørre ta beslutninger. Jeg har jobbet på steder hvor de hadde en slags beslutningsvegring i ledelsen. Det var redde for å gjøre feil. Det var slitsomt.

Lese meg

Han har sagt det selv flere ganger: at han er en utagerende kar, en som snakker like mye med hendene som med stemmen. Impulskontrollen er dårlig hos meg, har han også sagt.

– Det blir ofte et opprydningsarbeid etterpå, ler han skrallende; så gjestene i kafeen Ypsilon i Drammen snur seg og lytter.

– Neida, så ille er det ikke, avslutter han raskt, men fortsetter:

– Jeg er bevisst på ikke å la impulsene styre meg hele tiden. Å kaste seg på noe, brenne for noe og vise engasjement handler også om å dele på følelser. Jeg er ikke redd for det, jeg er et følelsesmenneske selv og det ligger tykt utenpå meg. Det merkes veldig fort om jeg liker en ide eller ikke, om det er skikkelig dritt eller ikke. Da må jeg forklare slik at folk skjønner hva jeg mener, eller hvorfor gjør det jeg gjør. Det er en del av måten jeg er på, sier han og vender tilbake til dette at det er viktigere å ansette folk som er flinkere enn ham selv. Folk som er hans motstykke, og som kan se ting fra andre sider. Slik at han ikke låser seg fast.

– Samtidig er de menneskene jeg jobber med glade for at jeg er så utadvendt, at de kan lese meg. Vi hjelper alle hverandre, om det så er et eventbyrå eller Melodi Grand Prix. Bruker man dette riktig, sammen med de rette folkene, er det en styrke. Hvis ikke, blir det bare kaos.

Som en fotballtrener

– Selv om Melodi Grand Prix er verdens største melodifestival, behøver du ikke tenke på bunnlinjen, på å tjene store penger?

– Det er heldigvis ikke noen bunnlinje i Melodi Grand Prix, men vi forholder jo oss til resultatene. Da Agnete med sangen Icebreaker ikke gikk til finalen i fjor, tok jeg på meg all skylden. Å være artistansvarlig i Melodi Grand Prix er som å være fotballtrener. Treneren er sjefen for laget, og selv om det er mange parametere og elementer, er det noen som må ta ansvar. Min jobbe er å ta ansvaret.

– Går det gæærnt i år, får vi ta en evaluering og kanskje jeg må finne på noe annet. Men jeg er jo positivt anlagt, så jeg drar til Kiev for å vinne med sangen Grab the Moment, som framføres av duoen JOWST og Aleksander Walmann. Vi skal prestere og gjøre alt for å fange folks interesse. Norges bidrag er en moderne poplåt, og jeg synes det kult å stille med akkurat den låten. Jeg er veldig spent på årets finale. Det er jo et sirkus av en annen verden å være med på. Eurovisjon-bobla har tusenvis av mennesker i seg. Jeg digger store scener og svære produksjoner med masse pyro og konfetti.

Visjonær type

– Får du noe ut av artister som andre ikke får noe ut av?

– Min jobb er stort sett å se folk, se potensialet, se muligheten i noe av det vi skal få til og hva som kjennetegner akkurat den låten og artisten. Om det er en næringslivsleder som skal snakke til sine ansatte, eller en Kurt Nilsen som skal treffe publikum, handler det om å finne touchen, at det du gjør oppleves, at det er hjertefølt, at det er noe som føles unikt.

Det hender Karlsen møter kunder som bare vil ha noen som kan gjennomføre en bestemt jobb, men selv liker han knaingen og eltingen for å komme frem til målet.

– Jeg liker prosessarbeidet i en kontinuerlig diskusjon. Jeg har opplevd mange som har ønsket de var en kar som Petter Stordalen. Men er du en innadvendt introvert fyr, da er det en lang vei å gå. Da skal du ikke prøve å etterligne, for det er ikke sikkert folk vil tro på det du sier da, de vil tro du prøver på noe du ikke kan.

Da han selv møtte næringslivslederen og investoren Petter Stordalen for første gang, var det kjærlighet ved første blikk. De pratet masse og hadde det veldig gøy. Stordalen sa imidlertid også til Karlsen at han måtte sette en verdi på sin kreativitet. At han måtte tørre å sette en pris på seg selv.

– Du har samme tilstedeværelsen - hele tiden?

– Jeg vil ikke sammenligne meg med Petter. Men han har også et levende engasjement, han er tilstede. Folk liker å bli sett. Jeg er tilstede hundre prosent. Med hele meg. Det er en styrke som folk liker, for da er vi sammen om ting.

– Det går ikke å lage noe som ikke er deg. Da blir budskapet borte, du fanger ikke folk. Det er nødvendig å ha ambisjon om å si eller gjøre et eller annet som skaper en eller annen følelse. En smart fyr sa for den del år siden: Det er ikke nødvendigvis ordene som blir sagt du husker, men det er følelsen du fikk da det ble sagt, at det minner deg om noe, at det er lukten eller synet av noe.

– For å klare å komme dit, kreves det at du knar og vrir og utformer og pusher tingene. Det synes jeg er spennende. Jeg jobber fremdeles med Kurt Nilsen fordi han vet et det som blir sagt er godt ment, selv om det kanskje ikke oppleves sånt. Vi får det til.

– Du jobber med ekshibisjonister, det kan ikke være lett?

– Det er jo egentlig en haug med gærne folk jeg jobber med. He he he.

Jan Fredrik ler så det gir gjenlyd i rommet.

– Jeg tror jeg er en visjonær type. Som kan tenke stort om alle ting. Jeg gjør mange gale ting, men jeg kan likevel se den store sammenhengen.

Med Herodes Falsk som mentor

– Har du en mentor?

– Den første mentoren jeg hadde, var Herodes Falsk fra Drammen. Jeg startet å turnere med ham og Tom Mathisen da jeg var 13-14 år gammel. Han var venn med foreldre mine, og jeg vokse opp med dem. Da jeg begynte å jobbe med duoen, syntes Herodes Falsk jeg hadde et godt organisasjonsgen. Jeg reiste på turne med Falsk/Mathisen hver eneste helg i hele ungdomstiden.

– Herodes er ekstremt godt organisert. Betydningen av de enkleste tingene, kan være utslagsgivende for å kunne få til den beste opplevelsen. Det jeg mener, er at når Herodes skulle jobbe seg gjennom et halvannen times langt show og prøve å være morsom, var min jobb å holde orden på scenen, settlisten, dressen og drikkevarene. Alt måtte være i orden. Hvis dressen ikke var renset eller jeg ikke hadde åpnet vannflaska skikkelig, slik at han måtte stå og fikle med korken, kom han ut av rytmen. De som så showet fikk en dårlig opplevelse fordi jeg ikke gjorde jobben min. Dette er små detaljer som folk ikke tenker på, men som er ekstremt viktig og utslagsgivende for den som står på scenen og skal prestere sitt ytterste. Detaljene er noe som er enkelt hver for seg, men sammen skaper de en bedre opplevelse. Akkurat den biten har jeg lært av Herodes. Jeg hadde kanskje gjort noe annet hvis det ikke hadde vært for akkurat Herodes Falsk.

– Som hva da?

– Sykepleier eller noe sånt. Jeg hadde ikke passet til noe annet, tror jeg.

Makrellfiske og fallskjerm

– Er du avhengig av såkalte friminutt, å slappe av litt?

– Jeg har behov for å komme meg ut for å få frisk luft, få tingene på avstand og sortere litt. Det er mange prosjekter jeg holder på med. Derfor er friminuttene viktig for meg. Det beste stedet er hytta på Trægde i Mandal. Jeg har veldig opptatt av familien, og har vokst opp med mange mennesker rundt meg. Jeg hadde et veldig nært forhold til bestefar Jan P. Jansen. Vi måtte ta båt for å komme frem hytta, og her var det verken strøm eller innlagt vann.

– Nå har jeg kjøpt nabohytta, og vi kan gå fort over til de andre i familien. Jeg har tilhørighet på Trægde. Jeg liker roen og rytmen. Alt er så annerledes på en øy. Jeg hører ikke på fuglene, men sitter rolig og er tilstede, samtidig som jeg tenker på det jeg jobber med. Eller kanskje jeg fisker makrell. Da tenker jeg ikke på jobben, makrellfiske er nok mitt største friminutt.

Musikk og underholdning har alltid vært en stor del av livet, og om det ikke har vært mye bibellesning opp gjennom, så har Karlsen sansen for gudstjenesten.

– Den setter meg i stemning, sier han.

– Jeg elsker stemningssituasjoner, enten det er å gå på konsert, å dra på hytta eller besøke kirken. Det å gå inn i en kirke og høre en prest snakke om medmenneskelighet er flott. I min underholdningsverden kan jeg noen ganger tenke at jeg holder på med uvesentligheter. Derfor er det deilig å møte mennesker som brenner for hverdagen, for folk, om de er rike eller fattige, det spiller ingen rolle. Det oppstår en følelse der inne i kirken, som maner til ro og ettertenksomhet. Det er deilig, det får jeg mye energi av.

I den andre enden av skalaen for ting han har sansen for, ligger fallskjermhopping.

– Det er de beste friminuttene mine. Jeg forholder meg til døden mer enn jeg har gjort før, for konsekvensen av fallskjermhopping er at jeg kan dø av det; det er jo en ekstremsport.

Jeg får mestringsfølelsen. Jeg er hundre prosent tilstede her og nå. Jeg blir veldig rolig etter en hoppdag. Da er jeg sliten og har fått ut av meg den indre spenningen. Fallskjermhopping er rett og slett en gave.

Ikke bli høy på seg selv

– Har noen sagt til deg at Jan Fredrik Karlsen har noen slemme sider?

– Selvfølgelig har jeg noen dårlige sider. Jeg har høye ambisjoner og forventer litt for mye av meg selv og av andre. Jeg er nok litt utålmodig og må minne meg om at jeg jobber med mange mennesker. Jeg må ikke pushe dem til å være noe annet enn de er.

– Takler du å få nei?

– Noen sier at jeg må ta de kampene jeg er sikker på å vinne. Men jeg kan og vil ikke vinne hver eneste kamp eller diskusjon. Jeg er litt over gjennomsnittet en som alltid vil ha rett, og det er ikke bra. For jeg har ikke alltid rett. Noen ganger har jeg tatt valg som ingen andre ville tatt. Likevel fikk jeg det til. Da er det er viktig å ikke bli høy på seg selv.