Annonse

Leder​Protestantene i Finnmark

Protestene i Finnmark mot å bli slått sammen med Troms har ikke forstummet selv om regjeringen gang på gang har gjort det klart at beslutningen er fattet. Dette er ikke noe regjeringen har funnet på. Det er vedtatt i Stortinget. To ganger har saken vært til behandling.

Arbeiderpartiet, SV, Rødt, Senterpartiet og MDG har tillatt seg å være imot. De vil at det skal være enighet i fylker dersom de skal slå seg sammen. De rødgrønne måtte gi opp sin regionreform da de hadde makten fordi de ikke oppnådde enighet. I følge denne tradisjonen skal Finnmark slippe å bli slått sammen med Troms siden 87 prosent av befolkningen stemte mot en sammenslåing i en folkeavstemning som ble holdt ette at Stortinget hadde fattet sitt vedtak.

Det var tindrende klart for Stortinget at det var sterk motstand i Finnmark mot å bli slått sammen med Troms før vedtaket ble fattet. KrF kom imidlertid til at det er på tide at antallet fylker blir redusert. Det skal være 11 fylker inkludert Oslo. Finnmark er for lite til å forbli eget fylke eller region.

I vinter tauet regjeringen inn tidligere justisminister Knut Storberget for å finne en løsning som Troms og Finnmark kunne samle seg om. Et flertall på Fylkestinget i Finnmark sa nei til den løsningen som var forhandlet fram. Politikerne i Finnmark har så langt nektet å samarbeide om å få sjøsatt det nye fylket.

Fredag er det kalt inn til møte i fellesnemda som skal forberede sammenslåingen. Her skal 19 politikere fra Troms og 17 fra Finnmark møte. Ingvald Olsen fra Rødt, Ellen Ølseth fra SV og Askild Gjerstad fra MDG Troms sier de ikke vi delta på møtet dersom Finnmark ikke møter. Da vil Troms bli sittende igjen med 16 representanter på møtet og vil ikke være beslutningsdyktige. De tre mener motstanden i Finnmark mot sammenslåing er så sterk at Stortinget må behandle saken på nytt.

Han bør imidlertid ikke tenke seg den muligheten at regjeringen vil stanse prosessen med å slå sammen Troms og Finnmark

-Jeg kan ikke tenke meg at de har tenkt å sende militære styrker til Finnmark for å gjennomføre sammenslåingen, sier Jens Ingvald Olsen til Klassekampen.

Det har han rett i. Han bør imidlertid ikke tenke seg den muligheten at regjeringen vil stanse prosessen med å slå sammen Troms og Finnmark fordi noen politiker nekter å møte. Monica Mæland har gjort det klart at om politikerne i Finnmark ikke vil medvirke, vil det være politikere fra Troms som fatter nødvendige vedtak.

Finnmark er ikke Catalonia. Politikerne i Finnmark bør innse at slaget er tapt. I realiteten er det solid flertall i Stortinget for at Finnmark ikke skal være et eget fylke. Selv om Ap i Finnmark er intenst imot, har nok store deler av Ap forståelse for regjeringens linje. Men Ap har funnet ut at det er god opposisjonspolitikk å sette seg på bakbeina.

Finnmarkingene tåler å høre sammen med folk fra Troms administrativt sett fordi de er naboer og må samarbeide.

Det er store avstander i Finnmark. Det er i seg selv ikke et argument for et eget fylke. Avstander er et viktigere argument i kommunesammenheng, for kommunen forholder befolkningen seg mer aktivt til enn fylket. Avstand har stor betydning når det gjelder hvor sykehuset ligger og politiet holder til.

Finnmark blir ikke borte selv om fylkesgrensen endres. Den politiske innflytelsen politikere fra Finnmark vil få, blir heller ikke borte. Det virker som om politikere fra Finnmark har fått det for seg at Troms vil overkjøre dem. Den frykten er overdrevet.

Regionreformen kommer som et resultat av at det blir for lite et lite fylket kan få stelle med. Ved at vi får større fylker eller regioner, er det grunnlag for at ansvar og oppgaver kan overføres fra nasjonalplan til fylkesplan. Derfor er det ikke grunnlag for å hevde at regionsreformen betyr at makt sentraliseres og flyttes lenger unna folket.

En region eller fylke er en administrativ forordning. Folk bygger i liten grad identitet knyttet til fylkesgrenser. Identitet er knyttet til området en bor i. Kommunen er et langt sterkere arbeids- og identitetsfellesskap enn et fylke. Finnmarkingene tåler å høre sammen med folk fra Troms administrativt sett fordi de er naboer og må samarbeide.

Annonse
Annonse