Annonse
Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Leder​Avgifter sammensauset med lønnsoppgjør

At Fellesforbundets leder, Jørn Eggum, i Klassekampen før helgen advarte regjeringen mot økte avgifter fordi de ville føre til høyere krav i lønnsforhandlingene, er som det får være i en valgkamp. Fellesforbundet støtter de rødgrønne og motarbeider dagens regjering. Bompengeopprøret har ført til at flere snakker om at avgiftsnivået er blitt for høyt her i landet.

Stein Lier Hansen fulgte opp med å si at han er bekymret for at økte avgifter skal føre til økte lønnskrav. Det er arbeidsgivernes jobb å være bekymret for at ansatte skal kreve for store tillegg, men det er spesielt at Lier Hansen hiver seg så raskt på utspillet til Eggum. Dette er politikk, ikke tariff.

Ingen har nese for politiske utspill som Trygve Slagsvold Vedum for tiden. Han sier i dag til Klassekampen at Senterpartiet vil jobbe for avgiftstopp og ber regjeringen slutte med å svekke seiere i lønnsoppgjøret med avgiftsøkninger.

Avgifter handler ikke bare om å skaffe inntekter til staten. Avgifter skal også påvirke adferd.

Vedum vil redusere avgiften på strøm som er blitt økt med noen øre i siste periode. Statssekretær i Finansdepartementet minner om at «regjeringen i dette årets statsbudsjett har redusert avgiftene med 1,3 milliarder kroner». Han viser også til at regjeringen har redusert avgiftene på bil og at skatten for de som tjener mellom 350-400.000 kroner i året er redusert med 4000 kroner.

Samlet sett har regjeringen redusert skattene mer enn avgiftene. De rødgrønne har tradisjonelt lagt opp til høyere skatter, men de har ikke profilert seg på lavere avgifter. Vedum sier at han er tilhenger av å øke skattene for dem som tjener over 700.000 kroner i året framfor å hente inn mer penger til statskassen gjennom avgiftsøkninger. Det er for så vidt god rødgrønn politikk.

Men avgifter handler ikke bare om å skaffe inntekter til staten. Avgifter skal også påvirke adferd. Vi bør øke el-avgiften fordi det vil føre til at folk blir mer bevisst på å spare strøm når prisen øker. Vi bør øke avgiftene på bensin- og dieselbiler fordi det vil føre til at flere kjøper el-bil. Vi trenger bommer med høye avgifter for å hindre at for mange tar bilen med til byen og at flere reiser kollektivt.

Hvis Fellesforbundet bringer regjeringens skatte- og avgiftspolitikk inn i lønnsforhandlingene, bidrar de til å undergrave frontfagsmodellen.

Ap og Sp kan ikke gi noen garanti for at de ikke vil øke skattenivået i årene framover. Grunnene for å øke eiendomsskatten for eksempel, er etter hvert blitt så gode at det må regnes som en forsømmelse av en rødgrønn regjering å ikke gjøre det. Da kan ikke Fellesforbundet svare med at de vil øke kravene i lønnsoppgjøret. Det forstår Jørn Eggum.

Fellesforbundet har et poeng når de henviser til at sjøfolk, anleggsarbeidere og ansatte i transportsektoren har mistet fradragsmuligheter og ulike goder. Når dette er blitt oppfattet som en del av lønnspakken, er det relevant å bringe det inn i lokale, men ikke de sentrale forhandlingene. Når bussjåfører må betale skatt for frikort som de kan benytte så mye som de vil, er ikke det et argument for høyere lønn i industrien generelt.

Lønnsoppgjørene skjer etter frontfagsmodellen. Det betyr at det en Fellesforbundet og Norsk Industri som legger taket for lønnsoppgjørene. Poenget med denne modellen er å la den konkurranseutsatte industrien styre lønnsutviklingen. Skatt og avgift hører ikke hjemme i denne modellen.

Hvis Fellesforbundet bringer regjeringens skatte- og avgiftspolitikk inn i lønnsforhandlingene, bidrar de til å undergrave denne modellen.

Annonse
Annonse