Annonse
Helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) på pressekonferanse om koronasituasjonen. Foto: Terje Pedersen / NTB
Leder

Mer spetakkel om koronainnstramninger

For fire uker siden gjorde byrådsleder Raymond Johansen et stort poeng av at han ikke ville følge opp fire råd om innstramning han fikk fra Helsedirektoratet og helseminister Bent Høie.

Han ga beskjed om at han ville se an utviklingen før de strammet inn mer.

I går sa Bent Høie at han var bekymret for den økende koronasmitten i Oslo og at kommunen burde vært raskere ute med tiltak som kunne ha slått ned smitten tidligere.

De to siste ukene i september testet i snitt 45 personer i Oslo positivt på koronaviruset hver dag. I de 14 dagene fram til søndag i forrige uke var det i snitt 52 positive prøver om dagen.

Mandag offentliggjorde derfor byrådsleder Raymond Johansen en rekke nye lokale koronainnstramminger.

Noen timer seinere kunngjorde regjeringen flere nye nasjonale koronainnstramninger. Høie sier han har tro på at de nye nasjonale tiltakene kan bidra til å dempe smitteøkningen i Norge den siste tiden.

– Smitteøkningen i Oslo etter at det ble strammet inn i slutten av september, er unntaket som ikke bekrefter regelen. For alle andre steder i Norge har strengere tiltak virket, sier Høie til NTB.

Det viktigste er at Bent Høie lar kommunene avgjøre og at han ikke forsøker seg på overstyring slik han har gjort overfor Oslo

Byrådsleder Raymond Johansen (Ap) slår tilbake mot kritikken fra Høie om at byrådet burde ha strammet inn tidligere.

Han mener problemet er at regjeringen åpnet opp for reiser til store deler av Europa i sommer og at de burde ha strammet inn overfor arbeidsinnvandrere mye tidligere.

Johansen synes ikke det er noe poeng å delta i diskusjoner i etterpåklokskapens lys. Høie på sin side sier Oslo har fulgt rådene de har fått til punkt og prikke med tiltakene de nå innfører.

Det begynner å gå mer politikk i koronatiltakene.

Et annet eksempel på det er at Ingvild Kjerkol, Aps helsepolitiske talsperson, mener intensivkapasiteten ved sykehusene må økes. Bent Høie viser til at det allerede er tatt grep.

Regjeringen innførte flere nasjonale tiltak i går. Private sammenkomster i på offentlig sted eller i leide lokaler skal maksimalt ha 50 deltakere, skal 600 personer være til stede ute samtidig, skal de sitte på fastmonterte benker, kun fem gjester i private hjem og utenlandske arbeidstakere må i karantene inntil de har testet negativt to ganger.

I tillegg lister regjeringen opp 8 tiltak som kommunene kan innføre.

Det er positivt at regjeringen peker på hva kommunene kan gjøre.

Det er kun 40 kommuner som har økende smittetrend. Det tilsier at regjeringen ikke burde ha bestemt at ingen her i landet kan invitere mer enn fem gjester hjem til seg.

Grensen på 50 deltakere burde også stått på listen over hva kommuner kan innføre.

Det viktigste er at Bent Høie lar kommunene avgjøre og at han ikke forsøker seg på overstyring slik han har gjort overfor Oslo.

Har kommunene ansvaret, får de nasjonale myndighetene ta det på alvor.

Raymond Johansen flesker til med munnbind i butikker, på serveringssteder hvis en ikke sitter ved bordet, kun 20 til stede hvis det ikke er faste seter, ingen slipper inn på utesteder etter 22, påbud om hjemmekontor med krav til arbeidsgivere om at de skal gi sine ansette beskjed om det, og antallet kontakter skal ikke overskride 10 personer.

Direktør for arbeidsliv i NHO, Nina Melsom, etterlyser i Dagens Næringsliv (DN) en begrunnelse for vedtaket om hjemmekontor. Hun vil gjerne vite hva Folkehelseinstituttet mener.

Det Raymond Johansen mener er at det gjelder å begrense mobiliteten i samfunnet. Det oppnår en blant annet med at folk holder seg hjemme og ikke drar på kontoret,

Hva som begrenser smitte ut over en-metersregelen, håndvask og holde seg hjemme hvis en er småsyk, er ikke godt å si.

I lang tid mente Folkehelseinstituttet at munnbind hadde liten og tvilsom virkning. Nå skal det være munnbind over alt i Oslo.

Det vi vet med sikkerhet, er at smitte sprer seg hjemme. Derfor tåler vi noen uker der vi holder oss mest mulig for oss selv.

Den første demonstrasjonen mot koronainnstramningene her i landet, ble holdt i helgen.

Det demonstreres friskt i andre land der antallet smittede og koronasyke er skyhøyt sammenliknet med Norge.

I går skrev professor emeritus i helseledelse og helseøkonomi, Ivar Sønbø Kristiansen, et innlegg i DN om misvisende smittetall som fører til unødig frykt og at unødige tiltak kan blir resultatet.

Når vi i mars testet 18 000 per uke og vi nå tester 90 000, er det mindre relevant å sammenlikne smittetall. Han vil heller se på sykehusinnleggelser. 

I mars var på det meste 315 innlagt på sykehus. Nå er tallet 56 og det øker med et par hver dag i snitt.

Han minner også om en artikkel i det anerkjente legetidsskriftet Lancet der det konkluderes med at det er grunn til å vurdere effekten av alle tiltak med skepsis og se de i lys av de gigantiske kostandene de vil påføre samfunnet.

Den erfaringen folk mellom 20-30 år har, er at korona ikke er farligere enn en hard influensa.

Raymond Johansen har tidligere uttrykt bekymring for de økonomiske konsekvensene for arbeidsplasser i utelivsnæringen.

Når han nå strammer inn slik at en ikke kommer inn på utesteder etter klokken 22, og serveringen må slutte klokken 24, vil det sannsynligvis føre til flere konkurser før jul.

Myndighetene tror dette vil begrense smitte. Og det er kamp mot smittespredning som har prioritet. Men en kan aldri vite.

Når  unge folk ikke kommer inn på utesteder, kan de heller feste hjemme. Den erfaringen folk mellom 20-30 år har, er at korona ikke er farligere enn en hard influensa.

Slik er det for de aller fleste av dem. Hvis antallet sykehusinnleggelser øker og dødstallene begynner å stige, kan det være de unge også blir mer forsiktige.

Ikke noe er så galt at det ikke er godt for noe.

Annonse
Annonse