Annonse
Heinke Foertsch , fungerende nestleder for Fagforbundet teoLOgene og leder i Presteforeningen, Martin Enstad, under en markering for streikende prester utenfor Oslo domkirke. 21 kirkeansatte gikk ut i streik lørdag, og flere følger etter neste uke. Julegudstjenester i bispedømmene Oslo og Borg kan rammes. Foto: Terje Bendiksby / NTB
Leder
Leder

Streik som et slag i løse luften

21 prester organisert i UNIO og LO gikk lørdag ut i streik. Når en ikke tar ut flere i streik, tyder det på at kamplysten ikke er spesielt stor.

Forståelig nok. For noen tiår siden var det utenkelig at prester skulle gå ut i streik

Den gamle garde av prester var selvsagt klar over at de hadde en arbeidsgiver, selv om en del av dem opererte som om de hadde direkte linje inn i de himmelske sfærer.

De var i praksis sine egne sjefer. De praktiserte det vi i våre dager kaller selvledelse.

Formelt sorterte de under en prost og en biskop, men de blandet seg ikke nevneverdig inn i det de skulle holde på med. De kom og gikk som det passet.

En viss orden måtte det være i sysakene for geistligheten også. Derfor hadde de Presteforeningen, som til alle tider har vært en fagforening, dog uten streikerett.

Det ville de ikke ha. Det tok seg ikke ut av folk skulle møte en stengt kirkedør fordi presten streiket.

En fagforening uten streikerett framstår som en tannløs skapning. Det får så være, mente det store flertallet av den gamle garde av prester.

En fagforening uten streikerett framstår som en tannløs skapning. Det får så være, mente det store flertallet av den gamle garde av prester. Ordinasjonen forpliktet dem til å forkynne evangeliet. Det kunne de ikke holde opp med i en periode, i håp om å få bedre lønn etter en streik.

Tidene forandrer seg. Kirken tilpasser seg. En prest har ikke lenger en fri stilling der en får sin lønn og har stor frihet til å gjøre det en selv mener er best.

I dag har prestene valgt å bli funksjonærer. De lager arbeidsplaner, teller timer, rapporterer og får vakttillegg, – og streiker om nødvendig.

Norge er noe for seg selv også på dette området.

– Den norske kirke er omtrent det enste trossamfunn i verden som har streikerett for de ansatte, sier sjefen i Kirkens Arbeidsgiverorganisasjon (KA), Marit Halvorsen Haugsnes til Klassekampen.

Hun synes det er bra at det er slik. Hun kan ikke mene noe annet enn det.

Prestene har hatt særordninger i forhold til andre ansatte i kirken. Fram til for seks år siden hadde kommunene plikt til å skaffe bolig til prestene, og prestene hadde plikt til å bo der.

Men mange prester ønsket ikke å bo i den boligen kommunen stilte til disposisjon selv om husleien var lav. For seks år siden ble ordningen med tjenestebolig skrotet, og prestene ble da kompensert med 65 000 kroner i ekstra i lønn.

Dette er stridens kjerne. Prestene vil beholde dette tillegget. Arbeidsgiver sier dette var en overgangsordning. Ordningen med tjenestebolig er avskaffet. Prester må som andre plasseres inn i et regulativ. Arbeidsgiver vil avgjøre hvilken lønnsramme en stillings skal være plassert inn i. 

Men ingen prester skal settes ned i lønn. Det får da være grenser. Det er bare nye prester som vil kunne få lavere lønn.

KA argumenterer også med at det ingen andre yrkesgrupper i kirken som har tillegg for at de ikke har tjenestebolig.

Arbeidsgiver er dessuten opptatt av hvor mange færre prester en må klare seg med i framtiden dersom alle prestene skal tjene 65 000 kroner mer i året

Streiken handler altså om kroner og øre. Lederen i Presteforeningen, Martin Enstad, mener imidlertid det handler om kirkens framtid. I løpet at fire år ligger det an til at kirken vil mangle et par hundre prester. Da nytter det ikke å senke lønnsnivået, mener han.

Prestene mener altså at de streiker for at kirken skal få nok prester i framtiden. Dette er det vitterlig arbeidsgiver som har ansvaret for.

Spørsmålet er om det er lav lønn som er årsaken til at for få søker prestestillinger.

Arbeidsgiver er dessuten opptatt av hvor mange færre prester en må klare seg med i framtiden dersom alle prestene skal tjene 65 000 kroner mer i året. De kan argumenter med at prestenes lønnskrav betyr færre prester og følgelig en svakere kirke.

KA vil ikke være en arbeidsgiver som provoserer de ansatte som streiker. Derfor snakker de ikke om hvor mange færre prester det kan bli om alle skal tjene 65 000 mer.  

Og de vil i alle fall ikke mene at streik ikke hører hjemme i en kirke. Da vil det være nummeret før de blir slått i hartkorn med fagforeningsknuser og sjef for Wizz Air, Jozsef Vàradi.

Streiken skal trappes opp i neste uke. Det kan ende med at en del julegudstjenester går fløyten. I Oslo om omegnen blir det et lite problem. 20 til stede på julegudstjeneste blir stusselige greier.

Prestene vil neppe oppnå nevneverdig med streiken. Arbeidsgiver sparer penger og rammes ikke spesielt hardt. Om streiken skulle vare lenge, vil det gå på troen løs for en del prester med mindre det blir sørget for at barn blir døpt og begravelser blir forrettet.

Stengte kirker har vi blitt vant med i disse koronatider.

Annonse
Annonse