Konjunkturoppgang for norsk økonomi

SSB, med bl.a. påtroppende sentralbanksjef Øystein Olsen, la i begynnelsen av desember frem konjunkturrapporten som gir anslag for norsk økonomis ståsted, og videre utvikling og vekst.

Ekspertene og tallene mener norsk økonomi har passert bunnen og vil være i gradvis stigning de neste to årene basert på at økt innenlandsk etterspørsel vil holde veksten i økonomien oppe.

SSB venter at økt boligformue, fortsatt lav rente, og relativ høy realinntekstsvekt vil bidra til høy konsumvekst i den nærmeste tiden fremover. For oss vanlige mennesker betyr dette kort og godt at de forventer at vi fremdeles vil ha det stabilt og godt økonomisk, og at forbruket vil holde seg høyt. (Les hele den økonomiske analysen her.)

Det anslås at prisveksten blir lav, og at du og jeg og resten av det norske folk vil bruke mindre penger til sparing i de kommende år. Forbruket vårt vil også øke noe mer enn inntektene.

De mener videre at renten vil bli stående lav, med en ny liten økning siste halvdel av 2011. Videre antyder de at det norske folk bør være beredt på en økning i renten, at den i 2013 vil ligge på rundt 6 prosent og fortsatt være stigende.

Boligprisene vil stagnere og veksten fortsatt være moderat – men den vil være der grunnet innteksts- og befolkningsveksten. Det kan jo likevel være grunn til å merke seg at boligprisene vil ligge under toppene for 2007-tallene, og at Gjedrem fremdeles advarer mot svært høy lånebelastning i husholdningene.

Vår reallønnsvekst, hvor mye mer og bedre råd vi får fremover, vil alt i alt øke i dette bilde – dog relativt lite. Fra 2013 spår ekspertene at vi atter er inne i en høykonjunktur, og det betyr ytterligere lønnsvekst fra dagens moderate nivå. Lønnsveksten vil også styrkes av kronekursen, og dermed av økende konkuranseevne igjen på eksportmarkedet.

Det står rett og slett bedre til enn ventet, veksten har vært høyere enn tidligere prognoser forutsa. Vi er i en konjunkturoppgang, og den drives først og fremst innenfra i det norske markedet.

Arbeidsledigheten har vært relativt stabil gjennom 2010, mens sesongsysselsettingen har økt noe. Det er verdt å merke seg at ledigheten antas og øke spesielt grunnet ustabilitet i industrien, og når en topp i løpet av 2011 – 2012 på rundt 100 000 ledige. Det forventes at den synker lavt igjen og stabiliserer seg i 2013.

Det antas også at ledigheten økes grunnet det store antallet som gikk inn i utdanning under og i etterkant av finanskrisen. Disse vil trolig være på vei inn igjen i arbeidsmarkedet med ny, høyere, og ikke minst oppdatert kompetanse de to kommende år. Hvor stor denne gruppen er, og hvor mye den vil påvirke er vanskelig å anslå. Det som er sikkert er at den kommer, samtidig med økende normale ferdigutdannede unge som skal inn på arbeidsmarkedet for første gang.

I nettopp denne konteksten er det interessant for bedriftene i arbeidslivet – og deres HR og kompetanseenheter – å være beredt til å ta i mot igjen både de nyutdannede og ikke minst tidligere arbeidstakere med ny etter- og videreutdanning. Det vil si en gruppe arbeidssøkere som både har lang og ny formell kompetanse, samtidig som mange i tillegg vil bringe med seg sterkt realkompetanse – altså tidligere og relevant arbeidserfaring. Det vil også være modne, og noen godt voksne arbeidstakere som skal inn igjen i arbeidslivet.

For HR og kompetanseenhetene kan det dermed være grunn til allerede nå, og legge en strategi for hvordan man skal ta imot og implementere de nyutdannede og ikke minst etterutdannede i de kommende år. Hovedspørsmålene for en slik strategi vil være:

• Hvordan implementere unge nyutdannede - og ny kunnskap?
• Hvordan implementere modne og erfarne nye arbeidstakere med både ny kunnskap og mye realkompetanse?
• Hvordan sikre en erfaringsutveksling av kunnskap mellom ny og allerede eksiterende human kapital?
• Hvordan sikre en best mulig match mellom bedriftens strategiske og operative behov for forretningsorientert kunnskap, og de ulike grupper nyansattes kompetanse?
• Hvordan etablere en intern lærings- og delingskultur hvor beste praksis og efarings- og kompetansedeling på tvers i humankapitalen står i fokus?

Og til slutt – og ikke minst:

• Hvordan øke kompetansen i allerede eksisterende humankapital? Både for muligheten til den ansattes personlig vekst og utvikling som vil være viktig for en god teamfølelse og selvfølelse mot de nyankomne og det de representerer av kunnskapsorientering, men også for bedriftens egen konkurranseevne og økonomi. Mistrivsel, konflikter, utvikling av sykdom vet vi koster. Det samme gjør en hyppig og stadig utbytting av arbeidsstokken!

Jeg utfordrer bedriftenes HR og kompetanseenheter til i 2011 sette fokus på disse spørsmålene. Være beredt strategisk og operativt for alle typene nye- og etterutdannede som skal in på arbeidsmarkedet.

Lykke til med realiseringen av nye strategier for 2011. Gledelig jul og godt nytt år!