Alma Kristine har begynt på skolen – nå skal talentet dyrkes!

Sommeren går mot slutten og vi har akkurat feiret min datter Alma Kristines første skoledag. Med nytt pennal, nyspissede blyanter og splitter ny sekk var ikke Alma den eneste som var nypyntet og klar til den store dagen. For i disse dager har tusener av barn startet sitt skoleliv, andre tusener sin videregående utdannelse, og atter andre unge har etter endte studier startet i et arbeidsliv.

Felles for alle er at de møter opp med store forhåpninger, spenning og nypussede sko, klare til å ta de første skritt inn i sin talenttrening.

De fleste gleder seg, har kanskje litt sommerfugler i magen og store forventninger til at de skal lære noe og utvikle seg og finne sitt eget talent. Noen vil klare seg supert, for andre vil det være vanskelig og for noen en hard, lang og tøff kamp.

Talent- og kunnskapsledelse er det viktigste utviklings- og investeringsområdet for næringslivet!

– Dette har jeg gledet meg til i hele sommer. Endelig skal også jeg begynne på skolen! sa min seks år gamle Alma Kristine entusiastisk og fylt med forventninger til Asker og Bærum Budstikka på torsdag. Som foreldre og som samfunn har vi også store forventninger til dem. De er ettertraktede, verdifulle og verdsatt. For Talent- og kunnskapsforvaltning blir det viktigste utviklings- og investeringsområdet for næringslivet de fire neste årene, hevder Gartner Group. Slaget vil derfor stå mellom dem som evner å ta vare på og utnytte sin samlede kunnskapskapital.

Som de fleste er klar over, står Norge overfor en massiv arbeidskraftmangel de neste 30 år. Alma og hennes nye skoleelever skal derfor helst gå gjennom skolen uten for mange svinger, humper og avvik. De er eller vil bli nødvendige på arbeidsmarkedet og viktige i forhold til å bidra til at Norge kan få den veksten som er viktig for at vi kan bevare fremtidens velferdssamfunn. De små skal være kreative, innovative, forandringsparate og ha en faglig kompetanse som er på topp innenfor hvert sitt felt, slik at Norge kan bevare sin konkurranseevne.

Men hva er et talent?

Tennisspiller Caroline Wosniacki, som vi har beundret senest i forbindelse med WTA-turneringen i Farum i Danmark, og som jeg har vist til tidligere spalten min om talent, er vi vel alle enige om er et talent. Hun har ikke kommet lett til det. Hun har trent og trent, og trener fortsatt mye, og hun skal fortsatt slåss for at hennes server skal gå inn. Hun har mange kamper som ikke går spesielt godt.

Hun har behov for at det står en trener ved hennes side og hjelper henne til å bli bedre ved å gi god og konstruktiv feed-back, og hun har løpende behov for coaching for å takle de utfordringer hun står overfor.

Men de vi betrakter som talenter er oftest de som klarer av et problem hurtig og effektivt og uten å forstyrre sjefen for mye. Men kanskje ligger talentet ikke alltid hos dem som får tingene fort fra hånden og videre. Kanskje ligger talentet også i å bli ved å kjempe for det man tror på, øve seg på det som er vanskelig for å bli unik. Kanskje er det viktig at lærerne i skolen eller lederen på arbeidet også kan se talentet i den som trener mye og som vedholdende stiller spørsmål, søker feed-back for å bli bedre og ikke bare betrakter eleven/medarbeideren som usikker og mindre dyktig.

Kanskje skulle vi belønne de som trener på å trene for å bli best, slik Olympiatoppen gjør? Vi ville kanskje miste færre elever i utdannelsesforløpet enn nå. Og Norge har godt bruk for at de unge utdanner seg.

Alma er fremtidens mest ettertraktede talent!

Kvinnelige talenter er det 21. århundres forandringsagenter.

Aldri før har det vært så stor fokus på den økonomiske verdien av kvinner. Vår verdi som forbrukere, medarbeidere og ledere er i ferd med å bli anerkjent som et uttrykk for sunnhet, modenhet og økonomisk levedyktighet. Kvinner får en sentral betydning for hvordan vi skal løse de utfordringer som kommer på arbeidsmarkedet i de kommende år: En aldrende arbeidsstyrke, fallende fødselstall og mangel på arbeidskraft. Kvinner er det 21. århundres forandringsagenter og bedriftene kommer til å slåss om de kvinnelige talentene i årene fremover.

Men hva skal vi gjøre (med alle disse nye talentene)?

Dels skal vi ta godt i mot de nye som kommer i arbeid etter endt utdannelse. De kommer åpne og forventningsfulle og skal lære å være i en jobbsituasjon. De er kanskje ikke alle like raske til å lære og de har ikke så mye erfaring. Men vi skal sikre at de blir godt innsluset, og vi som har været i arbeid i mange år skal gi våre erfaringer videre, men også være lydhøre overfor at det kan være nye og innovative måter å takle arbeidsliv og jobb på.

Talent is cheaper than table salt. What separates the talented individual from the succesful one is a lot of hard work. (Stephen King)

Vi skal alle trene oss i å se at talent er noe mangfoldig. De unge kommer med ny faglig ballast og nyeste teori, men kan lære av de eldres erfaring. De eldre har erfaring, men skal ikke sees på som en som ikke har talent eller som en som ikke trenger etterutdannelse eller nye utfordringer, men som en person som fremdeles har mye potensial til å bruke av sine erfaringer i nye sammenhenger.

En nordmann av annen etnisk tilhørighet eller en utlending snakker kanskje dårlig norsk, men kommer med viten og kulturell erfaring som er annerledes enn den vi som er født og oppvokset i Norge har, men ikke desto mindre riktig. Noen er raske og søker et hurtig resultat, andre reflekterende og langsommere og må derfor trene mye, men ender kanskje høyt opp i verdensrangeringen, slik som Caroline.

Jeg håper at min Alma sammen med sine norske medelever blir møtt av lærere som formår å se, bygge, pleie og oppmuntre barnas talent slik at de fortsetter å trene og bli dyktigere, og jeg håper at alle de som i arbeidslivet blir møtt av ledere og kollegaer som gjennom anerkjennelse og feed-back gjør overgangen fra skole til arbeidsliv lettere. Og jeg håper vi alle vil lære å se talentet i det «skjeve» og det som er annerledes.

En ting er sikkert: Veien frem er å satse på å pumpe og tanke landet med vår viktigste og dyrebareste ressurs; TALENTER.

For vi har rett og slett ikke råd til å miste gode talenter, hvis vi fortsatt skal være blant verdens rikeste samfunn.