Ny EU-sjef vil ha minstelønn og tvinge bedriftene til å rapportere lønnsgap mellom kvinner og menn

Den nye lederen for EU-kommisjonen, Ursula von der Leyen, trengte alle stemmene hun kunne for å bli valgt tirsdag.

I ett forsøk på å få med seg Sosialdemokratene gikk hun derfor ut å lovet at hun ville fremme et lovforslag om innføring av minstelønn i EU og krav om at bedriftene må rapportere om lønnsgapet mellom kvinner og menn.

Ifølge forslaget skal minstelønnen fastsettes i overenstemmelse med nasjonale tradisjoner og gjennom overenskomster eller lovbestemmelser.

Professor Erik Oddvar Eriksen ved Arena senter for Europastudier er klar på at slike lovforslag vil kunne få konsekvenser også for Norge.

– Det er relevant for det indre markedet. Blir det vedtatt en lov på dette, må vi forholde oss til det, sier han.

Så langt har von der Leyen fått mest oppmerksomhet for sine ambisjoner inne klimapolitikken - hvor forslaget om å redusere utslippene med 50 prosent av nivået i 1990 innen 2030, er møtt med ros fra miljø- og klimaminister Ola Elvestuen - selv om De Grønne i Europa mener det er for lite konkret.

Men også innen arbeidsliv har hun gått langt i lovnadene.

Politikere på venstresiden i Danmark frykter at innføring av minstelønn vil kunne skape krøll for arbeidsmarkedsmodellen deres - som i likhet med den norske baserer seg på relativt sterke fagforeninger og sentralisert lønnsdannelse.

Til fagforeningsbladet A4 sier Enhedslistens Nikolaj Villumsen som stemte mot von der Leyen at han frykter minstelønn vil gå utover den danske modellen. Han støttes av Kira Peter-Hansen i Sosialistisk Folkeparti, men ikke av Christel Schaldemose i Sosialdemokratiet.

I forslaget heter det også at man ikke vil forsøke å innføre minstelønn i land med sterke fagforeninger.

Det er også høyst usikkert om et slikt forslag vil få flertall i EU-parlamentet.

Rapportering om lønnsgap

Da er sjansene kanskje større for innføring om krav om rapportering av lønnsgap.

Som tidligere tysk familieminister viste von der Leyen seg som en hardtslående forkjemper for likestilling.

I en tale til EU-parlamentet tirsdag slo hun fast at hun ønsket seg like mange menn og kvinner som kommisjonærer.

Lønnsgapet mellom kvinner og menn vil være en naturlig kampsak for den medievante politikere.

I den siste rapporten fra EU-kommisjonen var det også klare tegn til at lønnsforskjellene mellom kvinner og menn som lenge har krympet, nå stagnerer.

I 2017 fikk EU-kommisjonen utarbeidet en egen rapport om åpenhet rundt lønn og lønnsgapet i EU- og EØS-landene som viste at ingen hadde tilstrekkelige virkemidler for medarbeidere som ønsket å finne ut om de ble urettferdig kompensert som følge av kjønn.

I Norge kan en ansatt be om innsyn i lønnen til de det er naturlig å sammenlikne seg med, men må holde informasjonen konfidensiell og den som sjekkes må få vite om dette.

I rapporten heter det likevel at det ikke finnes selskapsinformasjon i Norge som vil kunne brukes av partene til å fremme krav om likelønn.

Det for eksempel ikke innført krav til rapportering om forskjeller mellom kjønnene, slik det er i Østerrike der alle selskaper med flere enn 150 ansatte må oppgi snitt eller medianlønn per kjønn innen forskjellige jobbkategorier.