Nyheter

– Vi ligger langt bak våre naboland i tilstedeværelse i internasjonale markeder, sa Håkon Haugli, administrerende direktør i Innovasjon Norge under årets innovasjonstale. Foto: Kilian Munch | Innovasjon Norge

– Norge burde være helt i verdenstoppen på bruk av avansert teknologi i næringslivet, men vi er det ikke

Håkon Hauglis innovasjonstale ble en realitetsorientering som endte med en lang «to-do-liste». – Norge burde være helt i verdenstoppen på bruk av avansert teknologi i næringslivet, men vi er det ikke, slo han fast.

Publisert Sist oppdatert

­Temaet for Innovasjon Norges innovasjonstale i år, den tiende i rekken, var «Vippepunkt». Arbeidstittelen kunne like godt vært «Det grønne skiftet – hvor er vi, og hva må til for å komme dit vi burde være?».

Innovasjon Norge beskriver situasjonen selv slik: vi er inne i et tiår hvor vi må finne løsningene for å ta oss inn i en bærekraftig framtid.

Hvilken vei vipper det?

Det innebærer blant annet at vi må gjøre forbruket sirkulært og skifte til ren og fornybar energi – og at vi står midt i en teknologisk utvikling som gir uante muligheter og utfordringer slik det sto i invitasjonen til årets innovasjonstale:

«Vi står altså nå på et vippepunkt. De valgene vi tar nå, vil avgjøre hvilken side vi lander på.»

I ti år har Innovasjon Norge gitt råd om hva organisasjonen mener som skal til for at landet skal lykkes med flere gründere, flere vekstbedrifter og innovative næringsmiljøer over hele landet.

Den som trodde at alt bare var fryd og gammen, må nok tenke om igjen. For det er det ikke, understreket administrerende direktør Håkon Haugli i sin innovasjonstale – hans femte.

– Norge burde være helt i verdenstoppen på bruk av avansert teknologi i næringslivet, men vi er det ikke. En strategi for kunstig intelligens og muliggjørende teknologier bør ligge øverst på alle styrebord, var hans oppfordring til næringslivet.

Skyer på innovasjonshimmelen

Hauglis tale handlet ikke bare om ett vippepunkt, men fire – de fire K-ene: kapital, kompetanse, kunstig intelligens og klima. Vel, strengt tatt fem K, for han nevnte også kjærligheten – kjærligheten til kundene, blant annet.

Først altså kapital.

De siste ti årene har vært gode år for norsk entreprenørskap og skalering, roste Håkon Haugli.

– På alt vi har kunnet måle, har det norske økosystemet utviklet seg positivt. Vi har fått flere oppstartsbedrifter, flere vekstbedrifter og et titalls enhjørninger (nye selskaper som klarer å vokse seg store, red. anm.). Vi har sett entreprenørskapskultur utvikle seg rundt de store lærestedene, og det har vokst frem gründermiljøer i hele landet, listet Innovasjon Norges administrerende direktør opp.

Sliter med å få tak i kapital

Men det finnes skyer på innovasjonshimmelen, viser samtaler som organisasjonen har hatt med både bedrifter, banker og investorer over hele landet. Kapitalmarkedet er nemlig blitt strammere. Det er særlig vekstbedrifter som sliter med å få tak i nok kapital.

– Flere bekymrer seg for å måtte selge for tidlig eller til for lav pris. En vedvarende mangel på kapital vil bremse norsk omstilling, advarte Håkon Haugli.

Ikke nok med det. Undersøkelser viser blant annet følgende:

  • Færre unge mennesker ønsker å etablere egen bedrift.
  • Aktiviteten til entreprenører i Norge er nå lavere enn i 2019, mens Sverige i samme tidsrom har opplevd en økning.
  • Innovasjon Norge får færre søknader til sine gründervirkemidler enn før koronakrisen som startet i 2020.
  • Samtidig rapporterer Patentstyret om nedgang i patentering og varemerkebeskyttelse.

Håkon Haugli forsikret at Innovasjon Norge ikke sitter med fanget i hendene og ser på denne lite hyggelige utviklingen. Den gjør endringer i sine ordninger for gründere. Men det er behov for å se på hele verktøykassen, mente han. Reguleringer, offentlige innkjøp, kompetanse og mye mer.

Han minnet om at landet fikk sin første gründerplan i 2015, men at veldig mye har skjedd siden det.

– Det er på tide med en ny gründerplan. For Norge har ikke en eneste gründer for mye, understreket Innovasjon Norges toppsjef.

Færre yrkesaktive – økt behov for innovasjon

Så var det K nummer to: kompetanse. Fra midten av 2030-tallet, og for første gang i moderne tid, vil Norge oppleve at antallet personer i yrkesaktiv alder vil falle. Og det i absolutte tall, poengterte Haugli og siterte Helsepersonellkommisjonen: «Vi går tom for folk – før vi går tom for penger.»

Det faktum at det blir færre yrkesaktive, øker behovet for innovasjon, mener han. I næringslivet, og særlig i offentlig sektor, vil det derfor være nødvendig å ta i bruk teknologi som frigjør arbeidstid «slik at hodene og hendene kan brukes der de trengs mest», sa Haugli.

Og han pekte på to ting til:

  • det må tenkes nytt i distrikts- og regionalpolitikken. Fram til nå var hovedoppgaven å skape arbeidsplasser. Nå dreier den seg om å få folk dit mulighetene finnes.
  • Vurdere målrettede tiltak for kompetanseinnvandring. Norge, som nasjon, bør rekruttere manglende, etterspurt arbeidskraft internasjonalt.

Kunstig intelligens

K nummer tre handlet om et tema som tilsynelatende er på «alles lepper» for tiden – kunstig intelligens. KI på norsk. Med henvisning til «Maskinen som tenker», den ferske boken til NTNU-forsker Inga Strümke, kom han inn på et «vippepunkt» som beveger seg meget raskt.

«Kunstig intelligens gir bekymringer, men først og fremst kan det innebære et taktskifte for innovasjonsevnen vår.»

Det handler om teknologien «som nå utvikler seg så raskt at den om kort tid vil være del av alles liv og videreutvikle seg selv», spådde Innovasjon Norges toppsjef.

– Kunstig intelligens gir bekymringer, men først og fremst kan det innebære et taktskifte for innovasjonsevnen vår, mente Håkon Haugli.

Grønn omstilling skjer nå

Hans fjerde K handlet, selvsagt, om klima. Og om «Norge som leverandør av de grønne løsningene som verden nå trenger», slik han uttrykte det.

Direktøren vartet opp med noen tall som både gir grunn til ettertanke og optimisme. I 2021 ble det investert mer utenlandsk kapital i andre næringer enn olje og gass. I Norge. Og i vinter brukte EU mer fornybar enn fossil energi.

– Den grønne omstillingen skjer. I Innovasjon Norge ser vi eksempler på det hver eneste dag, sa Haugli og trakk fram to eksempler fra norsk næringsliv:

  • selskapet Oceanize i Nærøysund som er verdensledende på gjenvinning av plast, og som både skaper arbeidsplasser og gjør noe med verdens voksende plastproblem.
  • Aker Verdal, som i flere tiår har levert understell til oljenæringen, er nå på full fart inn i produksjon av utstyr til havvind og oppdrett.

Som virksomhet står de i et vippepunkt: ordrebøkene er like fulle, men om noen år skifter virksomheten karakter – fra å jobbe nesten utelukkende med olje og gass, til å jobbe nesten utelukkende med fornybare næringer, påpekte den administrerende direktøren, før han kom inn på Russlands invasjon av Ukraina.

Mat- og energisystemer

– I tillegg til den lidelsen som krigen påfører folk, påvirker den også mat- og energisystemene negativt for folk negativt. Og det over hele verden, sa Haugli.

– Norge har det aller beste utgangspunktet for å hjelpe til. Vi er en stormakt innen mat, og verdensledende innen produksjon av energi nullutslippstransport og energisystemer, minnet han om og mente at norsk næringsliv kan sitte med nøklene til noen av vår tids største utfordringer.

Men det krever avlastning på kapitalsiden, understreket Håkon Haugli og viste til Asia og USA hvor enorme, grønne tiltakspakker er kommet på plass. Innovasjon Norge har derfor foreslått nye grønne investeringstilskudd på 2,5 milliarder kroner fra neste år av.

Men det er langt fra nok å ha løsningene og teknologien, mener han.

– De skal også nå et marked, en kunde – og bli et salg, minnet direktøren om og viste til Støre-regjeringens ambisjoner for norsk eksport, samlet i stortiltaket «Hele Norge eksporterer» og satsingsrådene til Nasjonal Eksportråd.

Riktignok får Innovasjon Norge en sentral rolle som koordinator, men det er bedriftene selv som sitter i førersetet, poengterte han.

– Vi er godt i gang med havvind. Snart kommer grønn maritim næring, og design og ferdigvare, varslet Håkon Haugli.

For lite til stede i internasjonale markeder

For å lykkes med denne satsingen, trenges det samarbeid, både ute og hjemme, sa han. Og norske bedrifter trenger tilgang til døråpnere internasjonalt. Her er det imidlertid en jobb å gjøre, mente Håkon Haugli.

– Vi ligger langt bak våre naboland i tilstedeværelse i internasjonale markeder. Over tid er det blitt færre og færre som bistår norske bedrifter ute i verden. Den utviklingen må snus, var direktørens tydelige oppfordring.

«Vi ligger langt bak våre naboland i tilstedeværelse i internasjonale markeder. Over tid er det blitt færre og færre som bistår norske bedrifter ute i verden. Den utviklingen må snus.»

For å få til det, inviterte han næringsminister Jan Christian Vestre (Ap), NHO, LO og Norges største eksportbedrifter til dialog om å lage en opptrappingsplan.

– For én ting vet vi sikkert: Det blir ingen ny eksport uten kontrakter mellom norske leverandører og utenlandske kjøpere, understreket Håkon Haugli.

– Og som i kjærligheten er det også i innovasjonspolitikken slik at det er et poeng å gå fra ord til handling, sa han.

Innovasjon Norges innovasjonspolitiske råd

Dette er Innovasjon Norges innovasjonspolitiske råd for 2023, og den nærmeste tiden framover.

  • Landet må få til mer kommersialisering av forskning. «Veien fra forskning til faktura» er for tiden veldig lang, mener Innovasjon Norge. Organisasjonen ønsker derfor å jobbe enda tettere sammen om dette med universitetene og høyskolen.
  • Utvikling av flere regionale planer som Innovasjon Norges eiere i fylkeskommunene står for. Vellykkede eksempler er «Grøn region Vestland» og «Innlandsporteføljen».
  • Norge trenger en ny gründer- og vekstplan
  • Det er behov for risikoavlastning for ny grønn industri.
  • Tiltaksplan for å få flere til å bistå norske bedrifter på sin vei ut i verden.
  • Norge burde være helt i front på bruk av avansert teknologi i næringslivet. Det trengs en strategi for kunstig intelligens og bruk av muliggjørende teknologier som bør ligge øverst på alle styrebord i landet.
  • Det trengs et krafttak for å nå kundene – gjennom salg, markedsføring og merkevarebygging.

Håkon Haugli viste til BI-professor Peder Inge Furseth som har påpekt at «mange norske bedrifter har økonomi, teknologi og kompetanse til innovasjon – men likevel skaper lite reell innovasjon».

– Innovasjonsevne er noe annet. Den handler om å starte med å forstå kundene. Med kjærlighet til kundene, sa Innovasjon Norges toppsjef.

Powered by Labrador CMS