300 US Marines til Trøndelag: – Kan føre oss tilbake til mentaliteten under den kalde krigen

– Jeg er grunnleggende positiv til amerikanske styrker på norsk jord, men også grunnleggende negativ til måten dette er blitt kommunisert på.

Det sier den pensjonerte forsvarstoppen Jacob Børresen, tidligere ubåtkaptein og flaggkommandør, om at 300 amerikanske marinesoldater skal ha midlertidig base på Værnes.

Mens direktøren ved Institutt for Fredsforskning (PRIO), Kristian Berg Harpviken, er klar på at utstasjoneringen er et brudd med norsk forsvarspolitikk, er Børresen like klar på at det ikke er brudd med basepolitikken.

– Norsk basepolitikk er en selvpålagt begrensning. Og det er ingen andre enn norske myndigheter som kan tolke hva den omhandler. Alliert trening på norsk jord har ved flere anledninger tidligere ikke vært i strid den norske basepolitikken. Når forsvarsministeren med støtte i den utvidete forsvars- og utenrikskomiteen sier at dette ikke er i strid med norsk basepolitikk, så er det per definisjon ikke det, sier Børresen.

Vridning i forsvarspolitikken

Selv om han er grunnleggende positiv til amerikanske styrker på norsk jord, tror han ikke det er klokt av forsvarsministeren å tillate amerikanske elitesoldater på en base som ligger rett ved lagrene til US Marine Corp i Trøndelag, noe som vil gi amerikanerne økt reaksjonsevne hvis det skulle oppstå en konflikt i for eksempel Baltikum.

– Denne utstasjoneringen fremstår som noe annet enn et alliert treningssenter. Spørsmålet er hvordan russerne tolker det, sier han.

– Jeg mener det er flere tegn til at norsk sikkerhetspolitikk er i ferd med å endres fundamentalt i retning av større vekt på avskrekking og konfrontasjon på beskostning av beroligelse – og det er svært uheldig, sier han.

Under forsvarsminister Ine Marie Søreide er det sendt flere konfronterende signaler til russerne.

– Hun har uttalt at vårt forhold til Russland aldri kan bli det samme igjen. Samtidig har regjeringen sluttet seg til de vestlige sanksjonene mot Russland, og vi har terminert det militære samarbeidet med russerne i nord, sier Børresen.

Han mener også at man kan avlese en klar forskyvning i retning av mer avskrekking og mindre beroligelse i langtidsplanen for forsvaret som for tiden debatteres i Stortinget.

Endringene har skjedd på relativt kort tid. Under utenriksminister Jonas Gahr Støre i perioden 2005 til 2012 var det fortsatt lav spenning i nord og samarbeid som var målet. Men det er nye tider.

– I Langtidsplanen siktes det ikke lenger mot et lavt spenningsnivå, nå fremheves tvert imot et lavt spenningsnivå som en årsak til at norsk forvarsevne er blitt redusert, sier han.

Han frykter at russernes reaksjon vil føre til opptrapping.

– Dersom utstasjoneringen blir oppfattet av russerne som en opptrapping og det fører til at de føler at de må øke aktiviteten i våre områder, så er det etter mitt syn en svært uheldig utvikling som kan føre oss tilbake til mentaliteten under den kalde krigen:

–Den gangen var det sikkerhetspolitiske argumenter som trumfet næringspolitiske – og vi vil ikke tilbake dit, sier flaggkommandøren.