Anne-Kari Bratten: – Blir betenkt når produktivitetsvekst brukes til å gå ned til firedagers-uke

Administrerende direktør i arbeidsgiverforeningen Spekter, Anne-Kari Bratten, trekker fram behovet for produktivitetsvekst, når hun besvarer Dagens Perspektivs spørsmål om «Det nye arbeidslivet».

– Hvordan vil den økende mangelen på arbeidskraft påvirke norsk arbeidsliv i årene som kommer, slik du ser det?

– Først og fremst vil arbeidslivet få høyere krav til produktivitet. Fram til 2006 hadde vi en årlig produktivitetsvekst på i snitt rundt 3 prosent i Norge. For 2024 anslår regjeringen en vekst på bare 0,6 prosent. Klarer vi å komme tilbake til produktivitetsveksten vi hadde for tjue år siden vil det ha stor betydning for arbeidskraftbehovet.

– Hvordan kan vi øke produktiviteten?

– Produktiviteten kan vi øke blant annet gjennom ny teknologi Alt som kan automatiseres, må automatiseres. Alt som kan digitaliseres, må digitaliseres. Alle prosesser som kan erstattes med kunstig intelligens, må erstattes, mener Bratten.

– Menon ga nylig ut en rapport hvor de anslår at den gjennomsnittlige norske arbeidstakeren vil bruke omkring 17 prosent kortere tid på å fullføre sine arbeidsoppgaver, ved hjelp av kunstig intelligens. I offentlig sektor kan kunstig intelligens teoretisk sett frigjøre 155.000 årsverk. Det er et ubetinget gode, fortsetter Spekter-direktøren.

– Derfor blir jeg betenkt når jeg ser lange avisreportasjer om folk som har brukt teknologien så godt at de kan gå ned til firedagers-uke. Produktivitetsveksten må ikke tas ut i arbeidstidsreduksjon, men bidra til at vi får mer tilgjengelig arbeidskraft, sier Anne-Kari Bratten.

80% har et udekket kompetansebehov

− Ligger det an til en enda heftigere kamp arbeidsgivere imellom?

– Ikke nødvendigvis mellom arbeidsgivere, men det kan bli en kamp mellom sektorer om å tiltrekke seg nok kompetanse. Vi skal løse mange viktige oppgaver i årene som kommer. Helsesektoren får mye oppmerksomhet nå, men vi trenger også folk for å gjennomføre det grønne skiftet, øke beredskapen, undervise i skolen, sikre fortsatt økonomisk verdiskapning i privat sektor og så videre.

– Spekter gjennomførte en topplederundersøkelse i fjor høst, og der sier 80% av topplederne i Spekters medlemsvirksomheter at virksomheten har et udekket kompetansebehov i dag. To av tre toppledere mener mangel på kompetanse er et betydelig problem i virksomheten de leder, forteller Bratten.

– Arbeidskraftmangelen gjelder hele arbeidslivet, og kampen om kompetanse er her allerede. Det er en kamp samfunnet som helhet risikerer å tape på. Skal vi unngå at kampen eskalerer må vi både øke produktiviteten og få flere i arbeid, sier hun.

– I tillegg til må vi fortsatt ha koordinerte, sentraliserte lønnsoppgjør. Det er også konklusjonen fra Frontfagsmodellutvalget som nylig avla sin rapport. Utvalget advarte mot en alles kamp mot alle når det gjelder arbeidskraft.

– Hva vil denne «sektorkampen» bety for skillet mellom offentlig og privat sektor?

– Arbeidskraftbehovet vil gjelde både for privat og offentlig sektor, og en diskusjon om hvem som er mest verdig trengende når det gjelder arbeidskraft, er lite hensiktsmessig, De to sektorene jobber godt sammen i dag, og vil forhåpentlig fortsette å gjøre det. Det samarbeidet er viktig når vi skal finne de mest effektive løsningene fremover. Samspillet mellom private og offentlige aktører fungerer i hovedsak godt.

− Bør det bli slik at unge ikke lenger bør få utdanne seg til hva de vil? Altså at samfunnet definerer et behov, og krever at utdanningsinstitusjonene tilpasser seg dette behovet?

– Først og fremst må vi legge til rette for at unge mennesker kommer tidligere i utdanning, og at de fullfører på normert tid, mener Anne-Kari Bratten. – Dagens opptakssystem til høyere utdanning innebærer at man kan «vente seg til en plass» på det studiet man vil inn på. Venter du i fire år kan du få åtte ekstra poeng i neste opptaksrunde. I mellomtiden mister arbeidslivet arbeidskraft.

– I tillegg fullfører i dag bare halvparten av studentene innen normert tid. Det tar lengre tid før studentene kommer seg ut i arbeidslivet, noe som gjør at samfunnet taper rundt 20 milliarder kroner årlig. Norske studenter er nå blant de eldste i Europa, og nesten hver tredje student er over 30 år. Studiefinansieringen må være innrettet slik at den stimulerer til målrettede og effektive utdanningsløp, mener Spekter-sjefen.

Færre syke gir flere i jobb

– Samtidig som kampen om arbeidskraften hardner til, blir vi stadig flere blir eldre og vi blir stadig flere syke. For hvert år som går minker andelen som jobber i forhold til andelen som ikke gjør det. Hvordan skal dette kunne gå i hop?

– Hvis dette skal gå i hop så må flere komme i arbeid. Spekter har beregnet at vi kan frigjøre mer enn 200.000 årsverk hvis vi reduserer sykefraværet i tråd med IA-avtalen, får flere av de som jobber deltid til å jobbe heltid, reduserer antall uføretrygdede, får unge mennesker ett år tidligere ut i arbeidslivet og sikrer at eldre arbeidstakere kan stå ett år ekstra i arbeid. I tillegg vil det frigjøre mer enn 90 milliarder kroner i statsbudsjettet.

– Puh …?

– Ja, det er et vanskelig arbeid, men vi vet at politikk virker. Se på røykeloven, elbilpolitikken eller forrige pensjonsreform. Alle har hatt en tydelig, og positiv, vil jeg si, effekt på samfunnet. Og alle har startet med politikere som våget å ta kraftfulle grep for å endre samfunnet. Det trenger vi også i dag, sier Anne-Kari Bratten.

Start med skolen

– Hva mener du og Spekter vil være det viktigste og beste grepet politikerne kan ta for å sikre nok av den kompetansen samfunnet har behov for?

– Det viktigste er å få flere i arbeid. I tillegg må vi sikre at arbeidsstyrken har den kompetansen vi trenger. Det arbeidet begynner allerede i barneskolen. Den siste Pisa-undersøkelsen er dyster lesning. Vi nærmer oss en situasjon der fire av ti norske 15-åringer er lavtpresterende i ett eller flere av områdene som måles. I tillegg er færre elever høytpresterende enn tidligere. Dette er fremtidens arbeidskraft. Det er studenter, lærere, fagarbeidere, teknologer, leger og andre, begynner Bratten, og fortsetter:

– Dessuten er det fortsatt 20 prosent som ikke fullfører videregående opplæring. 10 prosent av unge under 30 år er hverken i utdanning, opplæring eller jobb. De uten fullført videregående er overrepresentert både blant arbeidsledige, uføre og trygdede.

– Samtidig som denne utviklingen pågår får vi utredning på utredning om hva som kan gjøres i skolesektoren. Bare de siste 10 årene har Kunnskapsdepartementet mottatt 26 NOU-er som berører dette, framhever Bratten.

– Spekter har derfor tatt til orde for at det nå settes ned en skolekommisjon. En skolekommisjon kan gå grundig inn i tematikken og se på forhold både i og utenfor skolen. Den kan oppsummere kunnskapen og forslagene som har kommet. Utredningene har ofte tatt for seg hver sine problemstillinger innenfor skoleverket. Nå trenger vi et mer helhetlig grep i skolesektoren.

– Og hva bør og kan gjøres for at «alle skal bli med»? 6-timersdag? Åpne for mer midlertidige ansettelser og andre løsere tilknytninger til arbeidslivet?

– Det siste Norge trenger nå er sekstimersdagen. Det vil lede til at 122.000 årsverk må flyttes over til offentlig sektor. Spekter er heller ikke tilhenger av en økt bruk av midlertidige ansettelser. Hovedregelen i arbeidslivet skal være faste, hele stillinger.

– Sysselsettingsutvalget fra 2021 leverte viktige forslag for å øke sysselsettingen. Blant annet ønsket de å øke bruken av midlertidig lønnstilskudd fra NAV, prøve ut arbeidsorientert uføretrygd, øke bruken av kvalifiseringsprogram for unge og forlenge prøvetiden for å styrke utsatte gruppers mulighet til å komme inn i arbeidslivet.

Arbeidslinjen, kompetanse og tidlig innsats

– Eller må vi innse at ikke alle kan eller bør bli med? Hva kan da bli et alternativ for dem? Borgerlønn?

– Arbeidslinjen, kompetanse og tidlig innsats er svaret på nesten alle spørsmål som dreier seg om sysselsetting. Alle som kan arbeide, bør arbeide eller få mulighet til å kvalifisere seg til arbeid. Det er positivt for samfunnet, for bedriftene og for offentlig sektor, sier Anne Kari Bratten, som er en ihuga forsvarer av den såkalte «arbeidslinjen»:

– Arbeid er også nøkkelen til likestilling, integrering, trivsel og kamperatskap. Så vil det alltid være noen som av ulike grunner ikke kan arbeide, og de skal samfunnet selvsagt ha gode ordninger for. Men det at de ikke kan arbeide i dag, trenger ikke bety at de ikke kan arbeide senere.

– Det er ingen grunn til å gi opp folk selv om de faller utenfor en periode.