Mye rart skjer inne i den kreative

De som kommer med nyskapende ideer som bringer verden fremover blir ofte beundret. Distansen skapes av at ikke alle har det samme ambisjonsnivået. Men har vi likevel evnene? Er kreativitet et fenomen vi bare kan beundre, eller er det mulig å studere det systematisk? Hva er kjennetegnene på en kreativ person? Hvilke former for kreativitet eksisterer? Må du være intelligent for å være kreativ? Hva hemmer og fremmer kreativitet?

Dette er noen av spørsmålene som stilles i boken Hva er kreativitet? Av Geir Kaufmann. Han er professor i organisasjonspsykologi, og er tilknyttet Høyskolen i Lillehammer og Handelshøyskolen BI. Kaufmann har publisert en rekke bøker og vitenskapelige artikler rundt emnet kreativitet. I 2005 mottok han den internasjonalt prestisjetunge Emeraldprisen for en av disse.

Forstå begrepet

Ifølge Kaufmann bør du ikke bare fokusere på tankeprosessene som inngår i kreativitet. Det er flere brikker som må på plass før du får hele bildet av hva kreativitet er. Og alt er ikke logisk.

– Det ser ut til at det foregår både «ulogiske» og «irrasjonelle» ting i hodet på folk når de tenker kreativt. Det kreative individets personlighet og motivasjon kan spille en nøkkelrolle, sier han.

Egenskaper som sterk vilje, utholdenhet, selvtillit og høy toleranse for avvisning kan også være avgjørende for om du klarer å bære ideen din helt frem.

– Kanskje er det til og med slik at det er et indre forhold mellom tankevirksomheten og personligheten som består i at de forutsetter hverandre for at kreative aktiviteter kan genereres, opprettholdes og bringes til en avslutning, legger han til.

For snevert

Kaufmann mener at mye av tidligere forskning på kreativitet har hatt et for ensidig fokus. Den har stagnert ved et for stort fokus på egenskaper ved enkeltindividet. I nyere forskning har det vokst frem en forståelse for andre forhold.

– Sosiale omgivelser, både i oppvekst, i skole og universitet samt på arbeidsplassen, har stor betydning for kreativitet, i noen tilfeller helt kritisk, mener Kaufmann.

Organisasjon og ledelse

Et forum der det er lagt godt til rette for utvikling av ideer og nye løsninger sies å være et drømmested for kreative sjeler. I dagens bedrifter varierer både graden av tilrettelegging og mulighetene for slike prosesser. Kaufmann mener at ledere må passe seg for ikke å ødelegge disse mulighetene.

– Det er lett å ødelegge kreative prosesser hos folk som har forutsetninger for å jobbe kreativt, dersom betingelsene er vanskelige eller umulige, sier han.

Samfunn og kultur

Fokuset på kreativitet er større i dag enn for noen år siden. Med henvisning til forskning, sier Kaufmann at det såkalte kunnskapssamfunnet bare er en del av et mye bredere og dyptgripende fenomen – nemlig kreativitetssamfunnet. Dilemmaet er imidlertid hvem som skal definere hva kreativitet er.

– Vi må spørre oss om det man betrakter som kreativitet i én kultur, er det samme som det som betraktes som kreativitet i en annen kultur.. Er det fellesnevnere som her utmerker seg, eller er det kulturavhengig hva som oppfattes som kreativt, spør han.

Kreative ideer

Hvor kommer de kreative ideene fra? Tradisjonell forskning skiller mellom to hovedformer for kreativ tenking – én regelorientert, rasjonell-analytisk form og en mer assosierende form for tenking, som bygger på forenklinger og skjønnsmessige vurderinger, basert på «tommelfingerregler».

– Rasjonell-analytisk tenking starter oppe på det abstrakte plan, med begreper, prinsipper eller regler, og gjennom logiske slutningsregler som utgangspunkt for å bevege seg nedover til det mer konkrete plan og til en konklusjon. Den assosierende tenkingen innebærer at du tar snarveier basert på skjønn og intuitiv følelse av hva som er lovende retninger å forfølge, sier Kaufmann. Han legger til at nyere forskning tyder på at denne todelingen av tankerformer er for enkel, og at såkalt kreativ-innovativ tenking kan være en egen form for tenking som er forskjellig fra de andre typene.

– kreativ-innovativ tenking dreier seg i større grad om å skape og håndtere noe nytt. Denne tenkingen særpreges ved at du fremmer nye ideer som går helt på tvers av det almennt aksepterte og tradisjonelt vedtatte, sier Kaufmann.

Kreativ=intelligent?

Ifølge Kaufmann er en ensidig kartlegging av hvilke tankeprosesser og mekanismer som skjer i en kreativ prosess dømt til å mislykkes. Studier av sammenhengen mellom intelligens og kreativ ytelse forteller dette tydelig, forteller Kaufmann.

– Det er en sammenheng mellom mål på intelligens og mål på evnen til å tenke kreativt. De som skårer lavt på en iq-test, skårer også lavt på et mål på kreativitet. Men ikke omvendt. Dersom du skårer høyt på en iq-test, kan du skåre både høyt, middels og lavt på en kreativitetstest, sier han.

Risikovillighet

Må du være risikovillig for å være kreativ? En rekke undersøkelser viser at det er en sammenheng mellom risikotilbøyelighet og ulike kriterier for kreativitet, ifølge Kaufmann.

Han sier at undersøkelser viser at hos personer som viser at de er kreative i idéproduksjonstester, og som viser tilbøyelighet til å ta i oppgaver om beslutningstaking, finner man en klar positiv sammenheng mellom kreativitet og risikovillighet.

– Den individuelle egenskapen «lav forsvarsorientering» øker sammenhengen mellom risikotilbøyelighet og kreativitet, sier han.

Kreativitet i grupper

Gjennom 1990-tallet ble det mer vanlig med desentralisert organisering i bedrifter og organisasjoner. Ideer og løsninger ble i økende grad utviklet av flere i organisasjonene enn det som tidligere hadde vært vanlig. Kaufmann peker på denne organiseringen som kreativitets- og innovasjonsfremmende, men advarer samtidig mot at teamorganiseringen kan være et tveegget sverd.

Foto

Universitetsforlaget

– Gruppeenheten inneholder både positive, femmende potensialer for kreativitet, men også betydelige negative og potensielt kreativitetshemmende elementer, sier han. Og utdyper:

– For å få en gruppe til å fungere som et team som kan gi kreative synergieffekter, er det svært viktig å identifisere hvilke faktorer som fremmer og hemmer problemløsning i grupper, for på dette grunnlaget å kunne utvikle hensiktsmessige problemløsningsprosedyrer.

Kaufmann viser til fem faktorer som fremmer ofg fem som virker nedbrytende på problemløsning i grupper:

Positive krefter

• Heterogenitet: Innbyr til større variasjon i perspektiver og problemløsningsstrategier
• Fornuftsmessig konflikt: Å sette ideer i opposisjon til hverandre
• Økt motivasjon- og mestringsfølelse: Mangfoldet i evner, kunnskaper og ferdigheter blant medlemmene i gruppen bidrar til at man utfyller hverandre. Av dette økes motivasjonen
• Risikotoleranse: Individet har lettere for å gå til ytterligheter i gruppesammenheng
• Akseptering: Aksepteringsnivået for beslutningen som blir fattet

Nedbrytende krefter

• Sosialt trykk og konformitet: Frykt for negativ evaluering setter grenser for avvikende ideer
• Toppledelse og gruppetenking: Overprioritering av konsensus i gruppen, fremfor kvalitet i problemløsningen
• Skjevhet i deltakelse: Aktive personer dominerer og kontrollerer problemløsningsarbeidet
• Valens: Gruppemedlemmene kommer lett i et følelsesmessig tiltreknings- eller frastøtningsforhold til de ulike ideene som blir lansert
• Gruppestørrelse: For mange eller for få medlemmer i gruppen hemmer problemløsningspotensialet

Kilde: Geir Kaufmann, Hva er kreativitet?