Næringsliv

Lobbykongens to ansikter

Ingen politikere slipper unna Per Morten Hoff i IKT-Norge. Han har turnert de politiske partiene de siste ukene. Politikerne får et optimistisk og et pessimistisk budskap. Det optimistiske krever ny næringspolitikk.

Publisert Sist oppdatert

Hoff viser ved hjelp av grafer og tall at det går på dunken med kongeriket hvis vi fortsetter som nå, og særlig hvis NRK og TV2 får gjennomført sitt digitale kupp.

Generalsekretæren i IKT-Norge har brukt de siste ukene til å drøfte IT-næringens rammebetingelser med Fremskrittspartiets stortingsgruppe og tillitsmannsapparat, innlede seminarer i Arbeiderpartiet om telepolitikk og holde innlegg for Venstres toppolitikere inklusiv samferdselsministeren. Han har også vært på studietur til Stockholm sammen med Stortingets næringskomité. I tillegg har han hatt ordinær lobbyvirksomhet mot kulturkomiteen i Stortinget og statsråd Valgerd Svarstad Haugland, som skal ta de nødvendige politiske avgjørelser. Fordi fjernsynsstasjonene er involvert er det kulturpolitikerne som avgjør en av næringslivets viktigste saker.

TRUSSELEN

Hoff setter ny industri opp mot gammel når han forsøker å overbevise politikerne. Han viser hvordan industriproduksjonen faller og at lønnskostnadene i industrien er det dobbelte av i USA og det 38-dobbelte av indisk kostnadsnivå.

- Gammel produksjon flytter ut fordi den ikke er produktiv nok, og følger kapitalen med ut av landet fordi vi ikke har ny produksjon til å ta over, sier Hoff.

Norge har falt fra 4. til 13. plass når det gjelder bruk av IT, og vi har rast nedover fra 5. til 17. plass på World Economic Forums internasjonale ranking over lands evne til å ta i bruk informasjonsteknologi. Lobbyisten har imidlertid også et optimistisk ansikt å vise politikerne. Han forteller dem at informasjons- og kommunikasjonsindustrien har lavere lønnskostnader enn amerikanerne og «bare» fire ganger indisk nivå. De og annen kunnskapstung industri har derfor større konkurransekraft enn tradisjonell industri, og bør derfor satses på. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) er den næringen i landet som vokser rasket og er allerede blitt en av landets største. Men også denne næringens resultatkurve startet et svalestup i 1999. Kurven flatet ut i 2000, men på et for lavt nivå. Gjennomsnittsresultat for bransjen var negativt i 2001.

ØNSKELISTE

Hoff vil ha et næringsnøytralt skattesystem.

- I dag skattlegges kapital med 28 prosent, mens kompetanse skattes med inntil 81,9 prosent, sier han.

IKT-Norge vil fjerne eller redusere toppskatten kraftig, ta bort arbeidsgiveravgiften og innføre et større bunnfradrag for å hindre at kompetent arbeidskraft skattes så mye høyere enn maskiner og utstyr og lavkompetent arbeidskraft. Foreningen vil også ha slutt på at aktive eiere beskattes hardere enn passive og at noen næringer skal ha særfordeler når det gjelder skatt. Lobbyist Hoff fastslår at dagens ordning favoriserer næringer med store kapitalinvesteringer, mens bedrifter med tunge kompetanseinvesteringer diskrimineres.

- Det er bevist i flere land at lavere marginalskattesatser fører til økt skatteinngang, hevder han.

Derimot vil han ikke prioritere reduksjon av formueskatten, slik den konkurrerende organisasjonen NHO har krevet i mange år.

- Formuesskatten har liten betydning for arbeidsinnsatsen i landet, sier Hoff.

I Hoffs Norge skal fjernsynet være driveren for etterspørsel etter bredbånd. Hans kamp mot NRK og TV2s planer henger sammen med kampen for raskere utbygging av bredbånd i Norge. Hovedargument mot NRK og TVs planer om digitalt bakkenett er at det bare gir oss TV og ikke data for toveis kommunikasjon. Det er derfor ikke nyttig for næringslivet.

- Innholdet i NTVs søknad undergraver den nasjonale bredbåndsoppgaven fordi en satsing her vil bremse annen utbygging, sier Hoff.

Han vil ha et åpent, toveis bakkenett for både PC-er og kringkastning. Ny teknologi gjør dette mulig.

BREDBÅNDSKAMPEN

Den fremste kampen til IKT-Norges generalsekretær er mot NRKs og TV2s felles selskap, Norges Television (NTV), som forsøker å sikre eierne (NRK og TV2) et landsdekkende digitalt nett finansiert ved å tvinge alle norske husstander til å kjøpe digitale bokser. Per Morten Hoff frykter at han ennå ikke har klart å sette en endelig stopper for at administrerende direktør Tor Fuglevik i NTV gjør seg til landets mest upopulære mann. Det er nemlig det Hoff tror vil skje med Fuglevik hvis NTV vinner frem hos politikerne.

- Folk vil trenge mye teknisk assistanse for å få fjernsynet til å virke etter NTVs opplegg. Slår de av strømmen på TV-en må kanalene legges inn på nytt. Det er i det hele tatt mye NTV ikke har tatt høyde for. Det vil komme en solid ekstraregning til politikerne, hevder Hoff.

Han vil ha en markedsbasert overgang til digitalt nett. Nettet skal bygges ut som et spleiselag mellom næringsliv og Staten.

- Bredbånd kan gi oss grunnlag for ny vekst og bli basis for andre nett. Det er viktig for at vi som nasjon skal kunne utvikle oss mot kunnskapssamfunnet, og det vil gi distriktene nye muligheter, sier Hoff, og tilføyer at politikerne skaper et A- og B-samfunn hvis de ikke vedtar å bygge ut bredbånd raskt i hele landet. Forbildet er Sverige, som skal bruke åtte milliarder svenske kroner på bredbånd, hvorav fem er statlige tilskudd. Kommunene skal stå for utbyggingen, og de kan søke penger fra et statlig fond. I Norge vil det bli billigere hvis vi utnytter det nettet som Telenor og BaneTele allerede har, ifølge Hoff.

IKT-Norge vil ha rentefrie lån til utbyggere og en negativ utbyggingsauksjon i grisgrendte strøk. Det betyr at leverandører av nett skal konkurrere ved å inngi priser på hva de vil kreve fra det offentlige for å bygge ut nett i slike områder. I tillegg vil Hoff ha øremerkede bevilgninger til bredbånd og en økonomisk bonus til kommuner som satser, slik at man ikke følger den vanlige, statlige praksisen, som er å gi sinkene nådegaver. Privatpersoner som skaffer seg bredbånd skal få skattefritak.

MEST KJENT

På ønskelisten til Hoff står det også at politikerne må sørge for en ordning der professorer skal arbeide fire dager på universitetet og en dag i næringslivet. Han viser til at dette praktiseres enkelte steder i USA og at det har gitt vekst i næringslivet der. IKT-bedriftenes talsmann er lite glad for at bedriftene i bransjen hans bare mottar tre prosent av Forskningsrådets midler når næringen står for 10 prosent av fastlandsøkonomien, eksklusiv offentlig sektor.

En MMI-undersøkelse viser at sentrale politikere og byråkrater kjenner best til IKT-Norge blant lobbyorganisasjoner innenfor informasjons- og kommunikasjonsteknologi. NHO-organisasjonen Abelia, som ledes av tidligere stortingsrepresentant Paul Chaffey, er mye mer ukjent og får lavere karakter. Det samme gjelder Dataforeningen. Hovedtrykket til Hoff settes inn mot kommende stortingsmelding om bredbånd og statsbudsjettet for 2004, som regjeringen kommer med til høsten. IKT-Norge er i ferd med å legge siste hånd på et dokument som skal foreslå overfor myndighetene hvordan byråkratiet kan bli mer effektivt og samtidig bidra til raskere spredning av høyteknologi i Norge. Generelt skal de kunne gjøre det ved selv å være krevende kunder. Automatisk utfylt selvangivelse er et eksempel på dette, men det er mange andre muligheter. Hoff peker på at myndighetene er opptatt av å avsløre svart arbeid i byggebransjen, men får det ikke til til tross for at alle nødvendige data eksisterer. De bruker ganske enkelt ikke den teknologi som skal til for å skaffe seg nødvendig oversikt, mener han.

Powered by Labrador CMS